Det lille landet

Min gamle norsklærer, som lærte oss meget om pleonasmer og sild i tønne, mente at drammensere var innavlede. Man kunne nemlig se på en person at vedkommende kom fra nettoppden byen, fordi alle var helt like. Det samme gjaldt dansker - man kunne alltid se at en person var dansk. Jeg skryter gjerne på meg nære bånd til Drammen by (bildet til venstre er tatt av Kjetil Lenes og er publisert under GNU-lisensen) - jeg har avlagt byen mange besøk opp gjennom årene, blant annet fordi jeg har familie som har bodd der, og jeg vet at drammensere ser ut som alle oss andre. Småsure, kalde og halvfjerne. Ordentlige nordmenn, eller i det minste ordentlige "søringer". Drammen er en nydelig by, og dere som kun har sett den fra bilbruene som krysser Drammenselva, har faktisk ikke noe dere skulle sagt - skulle Oslo dømmes på grunn av de lite pene havneområdene våre? Drammen var pen før, og har i tillegg fått en visuell overhaling i områdene rundt elva, så her har drammenserne intet å skamme seg over! Men tilbake til innavlingen: jeg tviler på at drammensere er mer innavlede enn nordmenn flest - Drammen er tilgjengelig og sentralt beliggende, med et naturlig tilsig fra de omkringliggende bygdene. Slikt skaper ikke innavl, noe f.eks. isolasjon i en liten dal eller på en øy kan, dersom man ikke passer på hvor man trår (eller ligger). Og inngifte langt ut i slekten er ikke farlig, selv barn som er resultat av incest kan ende opp som fullt fungerende mennesker, selv om risikoen for det motsatte er langt høyere for dem enn for barn som har langt fjernere beslektede foreldre. Den største faren med en liten genpool er ikke den manglende variasjonen, men sårbarheten det representerer, og faren for at genene skal være "syke". Om en sykdom, la oss si skrapesyke, går i arv fra foreldre til barn, og er en recessiv skavank, må begge foreldrene være bærere eller syke for at avkommet skal kunne bli sykt (vi går for Mendels fremstilling, noe mer komplisert får noen biologer ta seg av!). Tenk på krysningsskjemaene fra skolen: om SS=frisk, ss=syk og Ss=bærer, men frisk, vil to sykdomsbærende men friske foreldre statistisk sett få to sykdomsbærende barn, ett friskt og ett sykt. (Ss+Ss= SS/Ss/Ss/ss), men ettersom sykdommen er genetisk betinget, er det aldri noen fare for bærere å formere seg såfremt ikke den utvalgte partner også er bærer (man sprer selvfølgelig genet videre, og det er betenkelig, men man får ikke syke barn); om én forelder er frisk og én bærer, vil statistisk sett halvparten av barna være bærere og halvparten friske. Mitt poeng? en begrenset genpool med høy frekvens av syke gener gir flere syke individer, og mens tiden går, snurper nettet seg sammen, genene blir færre og sykere, og til slutt har man et problem. Dessuten kommer den nevnte sårbarheten, som f.eks. er i ferd med å ta livet av bananene vi spiser. Dere har kanskje ikke tenkt på det, men bananen dere spiste i går var sannsynligvis skremmende nært beslektet med den dere spiste for fem år siden. Så når innsekter, sopp, anarkister eller andre skadedyr utvikler et middel for å utnytte én bananplante, vil samme strategi virke på alle. Med en variert genpool vil det alltid være en sjanse for at noen av individene har en mutasjon innabords som tilfeldigvis gjør dem immune, noe som ikke bare sikrer artens overlevelse, men også at den overlever gjennom nettopp disse individene (individ er et dårlig ord - bananer er ikke individer, de er store, bananformede bær).
Dette ble en fin digresjon, for det var ikke banangener jeg ville skrive om idag - til det kan jeg for lite om både genetikk og bananer, og interessen for sistnevnte er begrenset - de er gode å spise, forskningen kan noen andre ta seg av. Det jeg ville skrive om, var faktisk Facebook!
For Facebook minner meg til stadighet om hvor lite Norge er, hvordan alle kjenner alle og hvor to-tre stykker kan skape en trend. Facebook er det ultimate beviset på nettopp det. Jeg har vært medlem av nettstedet siden 2006 (wow.), og har nå 200 venner. Selvfølgelig. De er alle nære venner jeg deler mine innerste tanker med. Jada. I det minste kjenner jeg nesten alle personlig, med unntak av et par jeg kjenner gjennom korrespondanse og felles nerdeinteresser. Det vil si at det store flertallet er mennesker jeg har blitt kjent med i barnehagen og på skole, universitet og jobb. Og her kommer det som fascinerer meg: i høyre kolonne kommer det opp forslag om venner. Mennesker jeg tydeligvis burde kjenne fordi mine "venner" er deres "venner". Det står at vi har to, tre eller åtte venner til felles, og jeg klikker på lenken som angir antall fordi jeg er naturlig nysgjerrig (bare spør Martin - han synes nemlig det er like moro hver gang jeg stikker nesen oppi det han sitter og skrur eller vrir på). Så står det kanskje at to-tre mennesker jeg kjenner, og som kjenner hverandre, alle kjenner denne personen. Ja vel, tenker jeg, og fortsetter med mitt. Men så hender det at jeg blir overrasket: kanskje står det at vedkommende er venn av en tidligere kollega, en medelev fra barneskolen og en medstudent. Noe som ikke burde være så rart når man bor i Oslo, men som blir litt mer rart når den tidligere kollegaen er svensk og medstudenten utenbysfra. Og jeg innser hvor innavlede vi er. Alle kjenner virkelig alle, eller kjenner noen som kjenner alle. Vi har kanskje ikke samme genpool, men vi har samme vennepool. Om en person dør, er det plutselig en hel skokk som er samlet i sorgen, og man ser at den kalde storbyen (jepp, verdensmetropolen Oslo) hvor ingen har familie og alle driter i sin neste, (særlig dersom nesten er naboen som ikke forstår at søpleposer skal kastes i søpla, ikke settes i oppgangen frem til neste dag) faktisk kan være like varm som den lune landsbygda; når en gren blir revet av eller skadet, går det skjelvinger gjennom et helt nettverk av forbindelser. Man tilhører det samme, kanskje fordi Oslo bare er en litt stor bygd med 500 000 felles kjente.
Så begynn med slektsforskning, dere som ikke har forstått hvor moro det er ennå, så skal vi se hvor nært beslektede vi er! Jeg er venn med 13 søskenbarn og to tremenninger på Facebook, og tar gjerne imot både syvmenninger og andre slektstredsdigresjoner!