mandag 30. mars 2015

En øvelse i havregrøt

Det er mange ting som man tror er vanskelig, men som viser seg å være det motsatte, mens andre ting som skal være enkle, kan være så forbasket vanskelig. Som f.eks. det å koke seg en porsjon havregrøt.

Jeg har spist havregrøt hele livet. Havregrøt med melk og plommesyltetøy, havregrøt laget på solbærsaft og vann, havregrøt med smør, sukker og kanel. For et års tid siden begynte jeg å koke min egen grøt i kjele, og begynte å kjøpe den lettkokte varianten av steel cut-havre (såkalt "instant"). Etter å ha fulgt oppskriften på pakken og endt opp med noe som minnet mistenkelig om couscous, endte jeg opp med blandingsforholdet 1 del gryn til 1 del melk og 2 deler vann. Det ble perfekt. Supert med hakkede mandler og litt honning, men også godt bart.

Så flyttet jeg for meg selv, og ble akutt lat. Jeg ville lage grøt i mikrobølgeovnen.
Og det har jeg gjort i over en måned nå, og fremdeles er det en vanskelig og tidkrevende øvelse. Gryn og væske blandes, og herligheten settes i ovnen. Kok på full guffe i 2-3 minutter, står det. Som sagt, så gjort. Halvparten av gangene koker det over etter 2 minutter, slik at det er mer grøt utenfor bollen enn oppi. Den andre halvparten har ikke melken begynt å tykne engang, og eksplosjonen kommer først etter 5-6 minutter. Det er til å bli gal av!

Så jeg står der, parat. Stirrer ned og kaster stjålne blikk inn i ovnen fordi noen en gang sa til meg at du kan bli skadet av å stirre inn i mikrobølgeovner (skeptikeren Renate har tatt dette for god fisk uten å sjekke kildene, og skammer seg. Heretter blir det nitid stirring). Omtrent som på T-banen, fordi man hverken vil se på folk eller ut av vinduet, fordi noen kan tro at du stirrer på ditt eget speilbilde. Så bobler det opp, og jeg må så ninjaaktig som jeg kan slenge opp døren og stoppe kokingen før det blir vulkanutbrudd der inne. Så lukkes døren, og prosessen gjentas. Og gjentas. Og gjentas.

Det har slått meg at jeg bruker mer tid på å stå parat foran en mikrobølgeovn enn jeg ville brukt om jeg kokte grøten min i kjele, og med tanke på det sykelige fokuset jeg må ha på selve prosessen, ville jeg nok i praksis tjent på å finne frem en kjele. Men det er for sent, jeg er blitt besatt av å finne veien til den Perfekte Skål Havregrøt. Amen.

søndag 15. mars 2015

Lyse idéer uten en tråd

Det er utfordrende å kjøpe lamper, men når lampene allerede er på plass, kan man ha mye moro!

(ja, dette innlegget handler om min entusiasme for fjernstyring av lys. Entusiasme er sunt)

Da jeg oppdaget at LED-spottene i og under kjøkkenskapene mine var koblet på en måte som var både stygg, lite hensiktsmessig og endatil potensielt farlig, skred jeg til verket med stor entusiasme. Jeg har stor respekt for elektrisitet, og synet som møtte meg på toppen av skapet, gjorde meg svært skeptisk; lange kabelvaser, blottstilte ledere og skjøter med elektrikerteip. Nei, det var ikke noe særlig. I tillegg var det flere dårlig plasserte ledningsbrytere.

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre noe ved det hele, og fikk etterhvert byttet ut spottene i skapet, satt opp lamper over skapene, og koblet disse og belysningen under skapet inn på samme ledning (koblingssplint, jeg elsker deg!). Den gikk deretter videre til en NEXA-mottager, og det er altså NEXA dette innlegget skal handle om!

Det har blitt veldig populært å fjernstyre belysning (og andre komponenter) i hjemmet, enten via fjernkontroller og -brytere, eller via nettverket fra datamaskin eller mobil.
Systemet jeg bruker, heter System NEXA, og er bl.a. kompatibelt med TellStick-produktene fra Telldus (begge selskapene er svenske). Det er mye rart man kan gjøre med slike produkter, og man kan f.eks. få elektriker til å montere en dimmermottager som kan fjernstyres bak en eksisterende bryter, og dermed kontrollere belysning som er fast installert. Men om man ikke er redd for en liten klump i stikkontakten, og greier seg med å styre belysning som ikke er fast installert (altså lamper som kobles til stikkontakt), kan man få til mye fint uten å ha besøk av Dyr Fagmann.  NEXA fungerer slik at man setter en mottager i paringsmodus, og sender et signal fra en sender. Mens mottageren ved montering i stikk er en bryter eller dimmer, kan senderen både være en fjernkontroll og en veggbryter som er til forveksling lik de de fleste av oss har hjemme. Det går helt fint å koble flere sendere til en mottager eller flere mottagere til en sender, slik at en lampe kan skrus av og på fra forskjellige steder, eller at en bryter styrer alle lampene i ett rom. Jeg har f.eks. valgt en latmannsløsning i TV-stua mi, der jeg har to spotter over sofaen og flere spotter og lamper over TV-en. Sammen med taklampen gir disse godt med belysning, men når jeg ser på TV, vil jeg ikke ha lys over TV-en, og behovet for lys over eget hode varierer litt ut fra hva jeg driver med. Løsningen var å bruke en NEXA-bryter for hver side av rommet, og koble to "endevendere" (bryterhus med to smale, selvstendige brytere) til hver sin side. Jeg har montert opp en endevender ved døren, og en ved sofaen, så nå kan jeg kontrollere lampene når jeg kommer inn eller går ut av rommet, og samtidig slippe å reise meg fra sofaen. Yay!

På kjøkkenet med de nye spottene har jeg valgt en annen løsning - også der er det to separate brytere i ett hus, men der kontrolleres lyset etter soner - alle lampene over arbeidsbenken kontrolleres av én bryter, mens lampene over høyskap og spottene jeg har festet under en hylle, kontrolleres av en annen.

Noe av det som er supert med slike systemer, er at man kan tenne og slukke lyset fra det stedet man ønsker, istedenfor å måtte ha en bryter midt på ledningen. Dermed er det f.eks. enklere å skjule kabler bak møbler eller i kanaler - det er uansett ikke der strømstyringen sitter. Sitter stikkontakten på et vanskelig tilgjengelig sted? Ikke noe problem, bare stikk inn en fjernbryter!

Bryterne fra NEXA kan også kombineres med en skumringsrelé, slik at man kan velge å tenne ett eller flere lys når det blir mørk (hvor mørkt "mørkt" er, kan man stille inn), og man kan tenne eller slukke alle lampene som er tilknyttet systemet med én bryter, f.eks. plassert ved inngangsdøren. I tillegg kan du bruke dimmermottageren til å dimme LED (som er dimbar, vel å merke) - det er lurt å bytte ut glødepærer og halogen med LED, men både ledningsdimmere og plug-in-dimmere i handelen er primært myntet på glødepærer og halogen, og kan som regel ikke dimme LED. Løsningen? Dim med NEXA!

Ja, jeg er vel egentlig helfrelst - på et tidspunkt skal jeg få skaffet meg en TellStick Net, slik at jeg kan fjernstyre belysningen - det er f.eks. veldig kjekt om jeg har glemt å sette på lyset en dag jeg skal jobbe sent, og har lyst til å tenne et par lamper for kattene, men det får vente til høsten. Enn så lenge skal jeg kose meg med fjernbrytere!


Fikk ikke du også veldig, veldig lyst til å styre strømmen trådløst?