Slå det opp! |
Men altså, jeg synger med stor entusiasme. Jeg har nemlig lært meg teksten på begge to, og synes de er flotte sanger. Ulempen er at jeg tydeligvis ikke har det i meg å treffe den høyeste tonen i "Danny Boy", men det gjør ærlig talt ikke noe når jeg synger for meg selv. Sangen er fin, og ikke engang en sur tone kan ødelegge den!
På søndag fylte Adina, også kjent som Pusetrollet, 1 år, og det ble behørig feiret med kake og lys. Samtidig var dette bare få dager etter det som ville vært Oscars elleveårsdag, dersom han hadde fått leve så lenge, og det er jo litt vemodig.
Utover årsdager, jobb og sang har jeg dessuten hatt stor glede av noen i overkant groteske bibelsitater, og hatt interessante bibeldiskusjoner med Oda. Det har vært moro!
Dessuten har jeg bestilt Freuds Ego and Id og "The Uncanny", og tenkt på det faktum at jeg i en alder av 12 år hadde enorm glede av boken Freud for nybegynnere. Siden den gang har jeg vel knapt lest Freud, og det skal jeg altså prøve å gjøre noe med, i anledning masteroppgaven min. Allmenndannelse for alle penga!
Jeg har også rearrangert lydsystemet på rommet, slik at lyden går fra TV-en til de snasne datahøyttalerne, mens de usnasne datahøyttalerne skal skrotes, og inntil videre ligger beleilig til der jeg vanligvis går, slik at jeg har noe å snuble i. Det må man ha.
Men det store høydepunktet denne uka, er bokstavstokkingen jeg sto for igår, da "Harald Hårfagre" ble "Harald Hårfarge". Store entusiasme fulgte, særlig ettersom jeg har så enormt stor glede av Øystein Sundes "Soga om Harald Jordfreser" og persongalleriet som omfatter den bøttefødte Magnus Lagabøtter, den islandske frillen Veldreid Skrevadottir, Olav den deilige, Sigurd Jordfeilfar og Hva-sa Gustav og rådgiveren Halvdan Svarte. Mon tro om Sundes persongalleri har en plass for Harald Hårfarge?