På tungen

Au. Over en måned siden sist. Skulle skamme meg, skulle jeg! Og det gjør jeg også, egentlig, men unnskylder meg med at jeg har gjenopplivet en annen blogg, Leselyst, og levert en semesteroppgave. Og planlagt å skrive et brev til Stephen Fry. Og jeg skal gjøre det - det tar bare litt tid, også vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå frem, ettersom jeg aldri har skrevet brev til fremmede uten å be om noe eller klage på noe. Fremmede mennesker er liksom litt skumle, selv om de er Stephen Fry, og ettersom jeg aldri har skjønt dette med å være en tilhenger eller å ha et idol, er Fry farlig nær guddommelighet i mine øyne. Mannen er et geni, og jeg føler vel egentlig bare litt for å si "takk for det".

Dette innlegget skulle imidlertid ikke handle om Fry, den geniale mannen, men om ting jeg våkner opp med på tungen. Ikke bokstavelig talt, altså, men ting jeg føler for å si eller undersøke fra det øyeblikk jeg våkner. Jeg forstår som regel ikke hva de gjør på tungen min, og det medfører ofte mye forvirring for meg og menneskene rundt meg.
Idag våknet jeg med "Cyrano de Bergerac" som Wikipedia forteller at var en fransk dramatiker og soldat som duellerte med folk som fornærmet hans imponerende nesegrev. Jeg tror aldri jeg har hørt om mannen før, og jeg kjente ihvertfall ikke historien om neseduellene. Ytterst forvirrende. Tidligere har det vært "fajanse" og "konglomerat" som har plaget meg (slike ting skjer vanligvis før jeg skal på jobb, slik at jeg ikke får tid til å slå dem opp), men rekorden er definitivt denne: da jeg var i Hellas ifjor sommer, våknet jeg av at jeg sang på følgende sang:

Pappa, jeg må tisse

Må du det, min venn?

Skynd deg under senga

og ta tissepotta frem

Skynd deg, skynd deg,

ellers går det galt, 

i den nye buksa 

som vi ikke har betalt,

skynd deg, skynd deg,

ellers går det galt, 

i den nye buksa 

som vi ikke har betalt.

Og nei, jeg måtte ikke tisse. Jeg måtte bare synge, og kan ikke fatte hvorfor. Sangen  har vært en kvise på min hjernes rumpe siden da, den har stått på repeat, ofte sammen med diverse russiske sanger jeg kan sånn halvveis, eller, som tilfellet var utpå dagen idag: sammen med den franske versjonen av "A whole new world" (Fra Disneyfilmen Aladdin) som jeg definitivt ikke kan. Manglende tekst ingen hindring.


 Helt på tampen av dette noe amputerte innlegg vil jeg tipse om tjenesten Zinio som muliggjør digital abonnering på magasiner. Selv synes jeg det er helt fantanistisk å få 12 numre av Rock and Gem til $10, og det å slippe å finne plass på rommet til dem er jo bare en bonus...!