Det skal bli lys i lampen

 Jeg blir litt lei meg når jeg leser avisartikler om folk som er redde for høstens og vinterens strømregninger og enten ikke unner seg å ha på lys eller varme, eller velger å lade mobilen på skolen for å spare strøm. På den ene siden er det trist fordi det å frarøve seg noe som bør være en selvfølge gjør at de fleste vil føle på seg stakkarslige og mindreverdige, men på den andre er det trist fordi noen av disse menneskene rett og slett overdriver tiltakene sine. For hvor mye penger sparer du egentlig dersom du lader mobilen når du ikke er hjemme? Vel, ikke så mye!

Jeg har nemlig regnet litt på det. Om du har en mobil med et relativt stort batteri (4000 mAh) som er i god form, og lader det opp fra 0 til 100 en gang i døgnet (noe du ikke bør gjøre - ikke la batteriet tømme seg helt, og stopp mellom 80 og 90 %), med en 15 W lader hver dag, kan du anslå at det tar cirka 1,6 timer. Det er medregnet et strømtap på 20 % fordi du antageligvis bruker telefonen mens den lades. Etter en måned har du brukt 0,732 kWt.

Så har vi belysning. Ettersom LED nå har tatt helt over for glødepærer på nesten alle områder, kan vi anslå at de fleste hovedsakelig har LED i lampene sine hjemme (mer om det senere). Så hvor mye strøm sparer vi på å slukke lyset?

Vel, jeg har laget tre eksempler. Det ene er en taklampe med 3 pærer à 4 Watt. Her snakker vi allmennbelysning for en vanlig stue i en leilighet eller et mindre hus, og tilsvarende omtrent 120 Watt glødepærelys. Uansett om du er hjemme hele dagen eller kommer hjem fra jobb rundt 17, er det naturlig å vente med å skru på lyset til det blir mørkt, og om du bor i Sør-Norge, der strømmen er dyrest, kan du regne med at lyset må på rundt 16-17, og være tent ut dagen. Vi anslår 6 timer (kanskje må det være på en time på morgenen også, særlig om du står opp tidlig?). Det gir et månedlig forbruk på 2,196 kWt.

Så tar vi en lampe som må være på hele dagen. Det kan være en lampe på kjøkkenet eller ved skrivebordet - eller hvor som helst ellers der dagslys ikke er nok. Denne får være på i 16 timer, og vi anslår at den bruker 4 Watt. Det blir 1,952 kWt i måneden. 

Det tredje eksempelet er dekorbelysning. En vinduslampe, kanskje, eller en liten lampett. Det kan også være en adventsstjerne. Vi anslår at det er snakk om en 2 W pære, ganske typisk for slike lamper, og den tennes når det blir mørkt. Totalt blir forbruket 0,366 kWt per måned.

Er du usikker på om du kan pynte balkongrekkverket eller grantreet ute i hagen med en lysslynge? La oss si at du har en 19 meter lang lysslynge fra Clas Ohlson med 120 dioder. Kan du unne deg å la den lyse opp i vintermørket? Vel, den bruker akkurat like mye strøm som den fiktive lampen som må være på hele dagen, så om du vil at den skal tennes når det blir mørkt og slukkes når det lysner, og vi anslår 16 timers mørke i snitt, er kostnaden for vinterkosen den samme, altså 1,952 kWt.

Høres disse tallene små ut? De er det. Men de neste tallene er ikke små.

Nå kommer vi til oppvarming. Personlig er jeg heldig og har radiatorer som, i likhet med varmtvannet i springen, varmes opp via sentralfyr som indirekte betales via husleien. Ulempen er naturligvis at jeg via husleien subsidierer tenåringer som bor i dusjen og folk som i dyrevelferdens navn fyrer for kråka, men samtidig slipper jeg ubehagelige hopp i strømregningene fra måned til måned. Om du derimot har elektrisk oppvarming, blir vinteren naturligvis mer dramatisk fra et strømperspektiv.

Så la oss se på oppvarming. Først og fremst bør man jo følge rådet om å la soveromsdøren være lukket og soverommet være uoppvarmet. Det samme gjelder andre rom som ikke brukes jevnlig gjennom dagen - dette er grunnen til at åpen romløsning egentlig er en utrolig dårlig idé. Dører og vegger lar deg kontrollere varmen og oppvarmingen mye bedre! Om du har hjemmekontor på soverommet eller har barn som leker og gjør lekser på sitt soverom, er det naturligvis ikke aktuelt å la dem være kalde, men for alle andre er det en stor fordel. Men hvor mye oppvarming trenger man egentlig?

En tommelfingerregel er 60 Watt per kvadratmeter - dette er ikke forbruket av strøm, men kapasiteten til ovnen. Så om du  tilhører flertallet av studenter og mindre bemidlede folk i byer og større tettsteder, bor du antageligvis ikke i en diger, trekkfull villa, men i en liten til gjennomsnittlig leilighet. La oss si at boligen, eksklusive rom som ikke skal oppvarmes, er på 60 kvm. Kanskje er den mye mindre, eller du bor i kollektiv med mange og betaler bare en brøkdel av totalprisen - det vil være en stor bonus! Men istedenfor å prøve å regne meg frem til hvordan det står til hos den gjennomsnittlige nordmannen som med rette frykter strømprisene, tar jeg utgangspunkt i en romslig leilighet med to soverom der du må varme opp barnas rom, men la de voksnes være uoppvarmet. Totalt trenger du da 3600 W med ovner, fordelt på panelovner, vifteovner og flyttbare elementer. 

Vi setter opp to scenarioer for temperatur og to for bruk av hjemmet: Den første er folk som er hjemme hele dagen og derfor må ha på strømmen i 16 timer, den andre for de som er ute av huset i 10 timer 5 dager i uken (jobb, pendling, handling, studier, etc.), og som derfor, i snitt, har på varmen i 8,86 timer i døgnet for alle ukedager. Så har vi den andre inndelingen, som er oppvarming på maks effekt (det er sprengkulde og alle ovnene står på maks) og den andre er på middels effekt. Om du er hjemme hele dagen, lander høy effekt deg på 1756,8 kWt mens middels effekt kommer på halvparten, altså 878,4 kWt. Om du er mye borte, blir tallene 972,83 kWt og 486,41 kWt.

Hittil er jo dette bare tall, ikke priser. Men nå kommer prisene!

Strømregninger og strømavtaler kan være ganske forvirrende, og jeg avbrøt selv et bytte til ny strømleverandør etter at en selger insisterte på at deres fastprisavtale ville lønne seg for meg, til tross for at prisen han tilbød var så høy at jeg måtte ha flyttet i stor enebolig med elektrisk oppvarming for at den skulle være det minste interessant. Jeg liker ikke å bli løyet til, merkelig nok. Jeg kan naturligvis ikke si noe om andres strømavtaler, men på generell basis kan jeg konkludere med følgende:

• Strømregningen er delt inn i det du betaler til strømselskapet og det du betaler til nettselskapet.
• Nettleien er delt inn i et fast ledd (månedspris) og et variabelt ledd (pris per kWt). 
• Det du betaler til strømselskapet er delt inn i et månedsgebyr, pris per kWt og eventuelt et påslag per kWt.
• Det variable leddet er relativt stabilt, i motsetning til strømprisene du betaler til strømselskapet.

Så, nå skal vi ha det gøy og se på hva moroa ovenfor vil koste per måned. Jeg tar her ikke hensyn til fastledd eller den faste månedsprisen (det vil tross alt ikke variere med strømprisene), men gir her tre eksempler på hva mobillading, lys og varme vil koste med en pris per kWt på 1 kr og 2 kr, med variabelt ledd basert på leie av nett hos Elvia i Oslo.

• Lade mobilen hver dag: 1,06–1,79 kr/mnd
• 12 W taklampe i 6 timer hver dag: 3,18–5,38 kr/mnd
• 4 W lyspære eller lysslynge som er på i 16 timer hver dag: 2,83–4,78 kr/mnd
• 2 W dekorlampe som er på i 6 timer hver dag: 0,53–0,90 kr/mnd
• Varmeovner, full effekt i 16 timer: 2543,85–4300,65 kr/mnd
• Varmeovner, middels effekt i 16 timer: 1271,92–l2150,32 kr/mnd
• Varmeovner, full effekt kveld og helger: 1408,65–2381,48 kr/mnd
• Varmeovner, middels effekt kveld og helger: 704,33–1190,74 kr/mnd

Så, hva vil jeg frem til?

Du kan trygt la lyset være på der det trengs eller lade mobilen, for det er bare snakk om noen få kroner. Om du må snu på skillingen, bør du prioritere lamper som lyser godt uten å bruke så mye strøm, eller, om du er alene, lyse opp stedet der du sitter fremfor å lyse opp hele rommet. 

Så er det dette med lyskilder som jeg var inne på tidligere. Glødepærer er helt erstattet av LED nå, og det er også så godt som alle 230 V-halogenpærer (om man da ikke sitter med et personlig restlager), men mange lavvoltslamper bruker fremdeles halogen, og kan ikke nødvendigvis gå over til LED uten at man bytter ut både trafo og dimmer. Derfor: om du har spotter eller andre lamper der pærene (enten en liten, rund reflektorpære som er flat foran, eller en bitteliten pære som er laget av glass) stikkes inn i en sokkel med to rette pinner, bør du så langt det går velge andre, LED-baserte lyskilder. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg allerede har en
tegning av en lavvoltspære, men her ser
du hvordan en 12V-reflektorpære ser ut!

La meg ta et høyst reelt eksempel: Jeg har en lampe uten dimmer med 6 x 10 W halogenpærer  over spisestua, totalt 60 W, og en lampe med 6 x 4 W LED over salongen som vanligvis er dimmet til ca 50 %. Lumen (lysmengden) er henholdsvis 870 og 750 lm, så det blir ikke helt det samme, men den med LED-pærer sprer lyset mer effektivt.

Om jeg vil ha litt lys i rommet og velger lampa med halogenpærer hver dag i 6 timer gjennom 4 måneder og prisen per kWt stiger til 2 kr, kaster jeg 86 kr ut av vinduet. For den prisen kunne jeg lyst opp den stakkars balkongen min med 342 meter lyslenke gjennom hele desember.

Det virkelige strømsluket er oppvarming, men ved å begrense antallet rom som varmes opp og antallet timer ovnene er på, kan du spare mye. En annen mulighet er å ha ovnene på lav effekt, og heller ha en vifteovn eller en annen liten ovn som du plasserer der du er. Om ovnene ellers i huset er stilt inn på lav effekt/temperatur, kan du holde temperaturen slik at du ikke trenger å bruke votter inne, samtidig som du sparer penger. Sitter du hjemme hele dagen og skrur ned de fastmonterte ovnene slik at du bare bruker 800 W og tar med deg en 500 W vifteovn dit du sitter, sparer du nesten 600 kr hver måned i forhold til å ha alle de fastmonterte ovnene på halv effekt (1800 W) hvis strømprisen når 2 kr/kWt. 1553 kr er fremdeles mye å betale for oppvarming, og kanskje er det nødvendig å redusere ytterligere, enten i antall timer eller i antall Watt, men poenget er i alle fall at dersom du har klart å betale strømregningene dine før, så betyr ikke økte strømpriser at du vil måtte kutte alt annet enn kjøleskap og komfyr. 

Og det er vel i grunnen også det jeg vil oppsummere med: Om du føler at du bør eller må spare strøm, så gjør det der det merkes, og forsøk, så langt det er mulig, å balansere sparing og trivsel. Ingen har vondt av å bruke ullsokker inne når det er kaldt ute, men å sitte i stummende mørke gjennom hele vinteren for å spare en tjuekroning, det er det ingen vits i. 

Første feriedag

Det er mange slags gjorter i verden, og alle utenom en har følge av et modalt hjelpeverb. I mange tilfeller, muligens alle, er den uten viktigst mens de med gir uttrykk for et ideal man, avhengig av person og situasjon, i varierende grad klarer å oppnå. Og mens jeg sitter her og forsøker å vrenge hukommelsen min nok til å finne ut om "restauranten på Aker Brygge som ikke er Olivia men som lignet veldig" er noe hjernen min har diktet opp eller et sted jeg faktisk har vært og nytt et måltid, gremmer jeg meg over gjortene mine.

Jeg har lenge ligget etter på burde gjort og skulle gjort, ikke egentlig fordi ville gjort og kunne gjort har fått fokus, men fordi det er flere gjøremål enn det er timer. Så når ferieroen senker seg over hjemmet i en uke, er hovedfokuset på skulle gjort. Og det er mye jeg skulle gjort! Som å rydde bort sommergarderoben (80 % unnagjort), gjøre balkongen vinterklar (nettopp påbegynt) og få ut fingeren og gjøre noe med det ødelagte blandebatteriet mitt (ikke påbegynt). Men som når man legger kabal, er det ikke alltid bare bare å få ting til å gå opp, selv om man vet hva man må gjøre, og jeg unner egentlig meg selv å hvile litt i ferien min også. Og ettersom det er såpass mye som skulle vært gjort, begynner jeg allerede idag, på feriens første dag, å få litt panikk. En uke er tross alt ikke mer enn syv dager!

Og jeg ligger etter på mange områder. Et bilde falt ned for tre ukers tid siden. Det fikk jeg hengt opp nå idag. Bokashien min var ferdiggjæret i slutten av august, men først nå har jeg klart å få tak i grillkull og en kasse, og faktisk fått ut fingeren slik at jordfabrikken kunne bli et faktum. Jeg har utsatt å reparere skjørtene jeg sydde ifjor siden i vinter - det, og å sy et nytt, får jeg forhåpentligvis gjort innen utgangen av uken.
På andre områder er jeg litt mer ajour - det har vært minusgrader her en av de siste nettene, så nå har jeg fjernet sukkerertstengler og krydderurter, og flyttet den ikke-frostsikre blomsterkrukka over i en termobag. I løpet av uka skal jeg få pakket inn de øvrige karene i bobleplast og plante løk - det er tross alt ingenting som er viktigere enn plantene!

Og det viktigste jeg har gjort? Jeg har funnet ut at det lønner seg å aktivere nytt månedskort på onsdag når jeg skal Ut fremfor å bruke enkeltbilletter den dagen, hvilket gjør at jeg ikke trenger å dra noe sted imorgen (mens det gamle kortet er gyldig). En liten seier for Renate, med andre ord!

Leselys

Det begynner visst å bli høst. Midt i september var det så fint vær at man kunne sitte ute og spise og prate til det ble kveld uten å trenge jakke. Nå har bladene blitt gule, og mange av dem har gitt opp og dødd på seg. Det regner, og det er mørkt. Og jeg har ikke merket noe som helst. Litt uvanlig i grunn, for jeg er egentlig ganske observant når det gjelder omgivelsene mine. Men ikke i år. En ting har jeg dog merket, og det er at jeg har dårlig med leselys. Jeg har forberedt meg godt på høsten ved å hamstre te (hurra for at Meny, etter at prisen på favoritteen min av ukjente grunner har steget fra rundt 1,48 per kopp til 1,84 per kopp på fire-fem måneder (ja, Rema og dere andre, jeg følger med på hva dere driver med, og jeg liker det dårlig), har -30 % slik at jeg slipper unna med 1,54 kr per kopp. Det er ikke det at jeg ikke har råd til dyrere te, herlighet, det er omtrent de eneste drikkevarene jeg kjøper, og det er jo uendelig mye billigere enn brus, men det er da ganske voldsomt å øke prisen med 24 % i løpet av et kvartal?), som det går ekstra mye av når det blir kaldere. Lesestoff har jeg selvfølgelig mer enn nok av, og det er liksom noe eget ved å sette seg i sofakroken med en kopp te og en god bok. Det er ikke riktig det samme når boken befinner seg på et lesebrett, men jeg er nå veldig takknemlig for min Kindles innebygde leselys, ettersom kattene presterte å velte leselampa mi, slik at skjermen knuste... Jeg kan ikke si jeg var spesielt glad da jeg kom inn i stua og så halve stuegulvet dekket i glasskår, men samtidig blir jeg litt imponert over meg selv. For det første som slo meg, var at jeg måtte beskytte kattene og holde dem unna glasset, og innen jeg kunne sette meg ned og spise egget jeg hadde kokt til kveldsmat, var jeg ikke sint eller sur, bare lei meg fordi den fine lampa mi var ødelagt.

Trond likte å hviske hest inn i Frodes øre

Så nå sitter jeg her, uten leselampe, og lurer på om jeg skal prøve å få tak i ny skjerm til en lampe som ikke lenger selges, kaste lampen og kjøpe ny eller kaste lampen og ikke kjøpe ny, men heller se hvordan det går uten. Hittil ser det i alle fall ut til at sistnevnte alternativ ikke blir aktuelt, for herlighet så dårlig leselys jeg har nå.

Men det er ikke bare leselys som opptar meg, det gjør også leselyst. Bloggen, altså, ikke min generelle leselyst. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke skriver mer der. Dårlig bokblogger, denne Renate! Kanskje jeg klarer å få til et innlegg når jeg etterhvert fullfører Carl Sagans "Pale Blue Dot"? Eller kanskje ikke. Tiden vil vise.

Og mens vi venter på tiden, avslutter jeg kveldens innlegg. Beklager at det hverken var spesielt interessant, spesielt morsomt eller oppsiktsvekkende. Kanskje kan tegningen til høyre bøte på noe av skuffelsen?

Största möjliga tystnad...

Hold kjeft, Renate. For din egen skyld!

Nå har jeg fått meg et helt eget virus, og det har halsen min som mellombels bustad. Hva jeg synes om det, bryr det seg lite om, og er i tillegg en ekstremt slitsom leieboer: det har tatt stemmen min. Hadde jeg endt opp uten stemme etter å ha byttet til meg menneskeben, kunne jeg kanskje akseptert manglende stemme, men ben (det må man ha for å løpe, danse!) har jeg allerede, og jeg føler meg følgelig ganske urettferdig behandlet. Jeg elsker jo å snakke, og sliter veldig med å akseptere at selveste Fastlegen har pålagt meg å holde tåta.

Men jeg kan ikke klage for mye - jeg er sykemeldt ut morgendagen for å spare stemmen, og hosteanfallene leieboeren i halsen fremkaller, er ubehagelige, men jeg har i det minste hverken tett nese eller vondt hode idag, og det er jo veldig greit! Forøvrig nærmer juleferien seg med stormskritt for meg - om ni dager har jeg siste innlevering, og da er det fri! Jeg skal selvfølgelig jobbe så mye jeg kan i desember, men det blir godt å kunne konsentrere seg om én ting, og samtidig ha mulighet til å få gjort andre ting, som å brodere litt, sy kosepose og burpynt til Adina og pakke inn julegaver.
Jeg har forresten fått enda mer stoff til burpynten. Opprinnelig bestilte jeg 3 yards av ett blekgrønt og ett skarpgrønt stoff, men selv om det så ut som en god kombinasjon på nettsiden jeg kjøpte dem fra, var virkeligheten en ganske annen... Så da ble det bestilt to mørkere nyanser som heller ikke så ut som på bildet, og forhåpentligvis vil jeg, når jeg setter meg ned og tenker så det knaker, finne to av fire nyanser som passer perfekt!

Det er snart jul, folkens! Nå mangler vi bare snø som laver ned! :-D

Høst

"Slipp fangene fri, det er vår." Hvorfor ikke vente til høsten? Dette må jo være årets mest undervurderte årstid, og den er da ikke så ille som sitt rykte?
Personlig er jeg ingen stor tilhenger av varme, lys, insekter som stikker, halvnakne mennesker eller bading, så sommeren er egentlig ganske irriterende. Ekte sommer er ubehagelig klamt og intenst. Så kommer høsten, det blir mørkt om kveldene, fuglene holder kjeft natten igjennom, det blåser friskt og luften er plutselig ren! Man kan gå ute i regn og blåst og bare nyte elementene, komme nærmere virkeligheten. Endelig blir man kald på føttene, og kan hente frem raggsokkene (eller, i mitt tilfelle, mine høyt elskede, islandske lammeullsokker). Dyne og pute er begge kalde når man legger seg...! Høst er DEILIG!