Jeg er veldig glad i å sitere Bibelen, og det går som regel i "I min fars hus er det mange rom" (om noen spør hvor(dan) pappa bor eller "meg fattes intet" (om noen spør om jeg trenger noe), etterfulgt av "han lar meg ligge i grønne enger". Noen ganger går jeg for hele "Herren er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann," særlig om jeg vil være litt i overkant irriterende. Men selv om jeg hopper litt mellom bibelversjoner og tar meg den frihet å ikke si "meg" og ikke "mig" (som det teknisk sett skal være), så føler jeg det er viktig å være nogenlunde presis når man siterer. Eller blir det parafrasering, og da må man være tydelig på at det er det man driver med.
Og dette tar oss til Christine Kohts sjarmerende tekst i A-magasinet om hunden Lille. Det er vondt å miste et dyr, og det er en fin tekst om hvem hunden hennes var og hvordan livet hennes ble avsluttet, men jeg valgte å henge meg opp i de innledende ordene - som også gikk som en rød tråd gjennom resten av teksten. Koht begynner nemlig teksten sin som følger: "Der du er, der vil jeg også være. Vakrere setning finnes ikke, den står i Bibelen og det er selveste Gud som sier det."
Og det er jo en vakker setning, og som den håpløse kleggen jeg er, kjenner jeg meg igjen. Der Julian er, vil jo jeg også være. Og der Adina er, der vil Evita være, tidvis til Adinas store frustrasjon. Men er dette virkelig et bibelsitat?
Jeg gikk til et av mine favorittnettsteder, bibelen.no. Det er hovedsakelig en favoritt fordi jeg liker å søke på merkelige ting eller fordi jeg glemmer hvor i Bibelen det står om knusing av barn mot steinene. De vanlige tingene. Men jeg fikk ingen treff på det Koht påsto at Gud hadde sagt (til menneskene?). Jeg prøvde Google. De eneste treffene for "Der du er, der vil jeg også være", var gjengivelser av hennes tekst. Jeg prøvde fragmenter. Fremdeles ingenting relevant. Jeg prøvde meg på en vag oversettelse til engelsk, ettersom det finnes så grusomt mange oversettelser av Bibelen til engelsk. Ingen treff. "bible quotes about god being close to us" og lignende ga heller ingen relevante treff som jeg kunne slå opp i norsk språkdrakt. En smule frustrert vendte jeg meg til det (hovedsakelig amerikanske) ateistiske miljøet jeg er en del av, for der er det mange ekskristne som har brukt uforholdsmessig mye av sine yngre år på bibelpugging. Og det bar frukter!
For vi kan jo allerede konkludere med at nei, "Der du er, der vil jeg også være" står ikke i Bibelen. Ikke i den formen. Men hvilke kandidater finnes det?
Jo, først har vi samme kapittel som dette med huset med alle rommene: Joh 14,3-4 lyder "Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien." Dette er 2011-versjonen, men de eldre versjonen avviker ikke nevneverdig fra denne. Litt senere i samme bok (Joh 17,24) kommer "Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt." Problemet er bare at disse to versene, i tillegg til å ikke være ordrett det Koht oppgir å være et bibelsitat, ikke handler om at Gud vil være hos oss, men at Gud vil at vi skal være hos ham. Altså motsatt.
Men så har vi et annet alternativ, som kommer fra Ruts bok (1,16). For Rut sier til sin svigermor at "Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo." - og det høres unektelig mer ut som det Koht mener, både i ordlyd og betydning, men det er jo ikke Gud som sier dette, Det er Rut. Og Rut er ikke engang jøde, hun er en mohabitt.
Jeg vet ikke hvor Koht har fått det forvrengte sitatet sitt fra. Kanskje er det fra en av disse merkelige facebooksidene som spyr ut sentimentaliteter på bakgrunner som kommer rett fra 2003s webgrafikk. Kanskje forvekslet hun Bibelen og The Calling-låta "Wherever you will go." Kanskje har hun hørt det blitt sagt, og bare antatt at det er riktig. Og nei, det er ikke det viktigste i verden når du har vært kjempesyk og deretter har mistet et kjært kjæledyr, men likevel. Å være nøyaktig med kildene sine, er viktig. Når du skriver noe som kommer på trykk hos en av landets største aviser, så er det viktig å være presis - eller å i det minste være tydelig på at man tror noe er et bibelsitat eller at man tror det gikk omtrent som så. Og det tar bare et par minutter å søke opp det man tror er riktig formulering for å verifisere påstanden sin - eller bare anerkjenne at man faktisk ikke er bombesikker på hvor det kommer fra, eller hvem som sa det.
Men for min del endte dette godt. For nå har jeg enda et bibelsitat å bruke, og det er attpåtil noe så eksklusivt som et sitat fra en navngitt kvinne til en annen navngitt kvinne, som viser selvstendighet, troskap og kjærlighet, og det er vel et av de få tilfellene der Bibelen består Bechdel-testen.
