lørdag 26. februar 2011

Aspik

... har ankommet!
Vi var på Tam Alna og kjøpte ham i formiddag, og nå løper han i verdens mest skrikende plasthjul!
Ofte rådes man fra å kjøpe butikkdyr, både fordi det kan fremme oppdrett på syke dyr i "farmer" som leverer til svenske Imazo, og fordi dyrene man kjøper ikke alltid har det så bra. Man kan dermed ende opp med et sykt, innavlet eller nervøst dyr som dør tidlig. Og det er det jo ingen som vil ha? Da jeg var liten, kjøpte vi undulat. Den var syk da vi fikk den, så vi "reklamerte" og fikk en ny. Som var syk. Tilbake til dyrebutikken. Tredjemann, derimot, var et fantastisk lite vesen som ble svært tam. Blandede erfaringer med dyrebutikkdyr? Yes sir!

Tråkker med alle de fire små bena i maten sin, du store min...
Nå er det jo flere som driver oppdrett på hamstere, men jeg ville egentlig bare ha en korthåret, viltfarget han, virket den lokale dyrebutikken som et bedre alternativ. Jeg har vært innom Tam mange ganger de siste ukene, og Aspiks kull ble holdt i et terrarium høyt oppe på veggen hvor de sannsynligvis slapp unna småbarn som liker å pirke på glass. Når man først må leve med så mye trafikk rundt seg, er det nok en fordel å være såpass høyt oppe at man blir spart for det verste bråket.

Kullet ble holdt sammen med en gjeng hvite hamstergutter med sorte prikker, men til tross for dette fungerte de overraskende godt sammen  - de klumpet seg sammen, og alle virket sunne og friske. Jeg valgte den som var mest nysgjerrig og tøff i trynet, og belager meg på å leve lykkelig med ham i minst to år! :-)

Agurk er innmari godt!
Ved hjemkomst skulle jo helst reiseburet settes mot burdøren slik at han kunne få gå inn selv, men lille Aspik ville ut med en gang, og det var ikke akkurat lett å posisjonere reiseburet, så jeg endte opp med å løfte ham istedenfor. Jeg vet altså at man ikke egentlig skal håndtere dem sånn med en gang, men samtidig må man kunne se situasjonen an: han var ikke redd for hånden min, og protesterte ikke da jeg løftet ham opp. Riktignok tisset han på meg etter å ha tatt seg en tur opp armen min, men han tok det hele med stoisk ro. Vel inne i buret hadde han litt problemer med å finne veien til etasjen over og under (til tross for at jeg hadde satt inn både tunell og stiger), men etter litt om og men og litt stigeflytting, gikk alt som smurt - nå har han forstått at en og samme tunell fører til alle etasjene, og han har klart å snu hele seg inni tunellen. Mat er blitt hamstret og løpehjulet er blitt brukt svært flittig, til min store fortvilelse - hjulet som fulgte med buret bråker nemlig noe helt forferdelig! På mandag skal jeg ut på en ekspedisjon for å finne et lydløst trehjul til ham, slik at jeg slipper å bli ravn ruskende gal...
Han har gnagd en del på buret sitt også, men det er kanskje ikke så rart, med tanke på at han antageligvis har vært bak glass hele livet?

Jeg må jo dessuten fortelle dere om navnevalget! Mens jeg fremdeles var usikker på hvilket kjønn jeg ville at hamsteren min skulle ha, sto jeg mellom Olga, Doris og Aspik. Det førstnevnte ville også omfatte et etternavn, nemlig Vackerstein. Jeg er tydeligvis den eneste som husker dette, men for en del år siden gikk det en tegnefilmserie på Fox Kids om en mus og et monster, en ond doktor (Vackerstein) og dennes kone, den grønne, Marge Simpson-aktige Olga. Olga var veldig merkelig, og verdt en oppkalling. Doris er bare et morsomt navn som jeg synes passer utmerket på en hamster.
Og Aspik, det er jo gelé laget av gelatin og kjøttkraft, i tillegg til å være en av torpedoene fra Vazelinas Hjulkalender (den andre het som kjent Ruslebiffen). Dessuten har Aspik fått Robert til mellomnavn, ettersom min kollega med samme navn mente det ville være en ære å få en hamster oppkalt etter seg. Så da fikk han den æren! :-)


Det er dessuten veldig koselig å føle at jeg kan skrive fritt om et dyr - mens vi hadde Oscar, følte jeg at jeg måtte være litt forsiktig med hva jeg skrev om ham - små rasehunder blir tross alt stjålet innimellom, og tanken på at noe, rent hypotetisk, kunne komme til å tilstøte noe av det kjæreste jeg hadde fordi jeg hadde vært for åpen på bloggen min, var nok til å holde meg fra å dele for mye om ham. Sånn sett er det veldig greit med hamstere - de lever i rundt to år, og det er neppe noen som gidder å stjele dem. Derfor kan dere vente dere en del mas om Aspik i den nærmeste fremtid!



Resten av kvelden skal Aspik få være alene med mamma, ettersom jeg skal til Therese for å ha en koselig filmkveld! Han skal jo uansett få være i fred denne første dagen, så da er det neppe så farlig :-)



Farvel!

lørdag 19. februar 2011

"Onde" planer og store pakker

Smiiil til trappa!
Vi begynner med slutten idag: Årets mammut-fangst kom i posten! For mitt vedkommende ville det si et trebinds bunadleksikon, brødrene Grimms samlede eventyr, en bok om kriminelle som ble dømt til døden i Norge og en innføringsbok i håndverktøy. Dette gjorde meg ganske så fornøyd, hvilket altså illustreres av "ansiktet" til høyre! Fikk øye på det på et av trappetrinnene ned fra T-banen idag, og ble litt sjarmert. Det som ikke gjorde meg like sjarmert, var hamsterburet jeg kjøpte igår. Nettopp: Hamsterbur. Renate skal få hamster! Jeg har brukt skummelt mye tid på å lese meg opp på hamsterstoff, og dro omsider til dyrebutikken for å kjøpe bur igår. Jeg fikk hjelp av en hyggelig og kompetent jente som, av grunner jeg ikke helt forstår, anbefalte meg et Crittertrail-bur. Grunnflaten er mindre enn det mattilsynet anbefaler for syriske hamstere, på grunn av utformingen antar jeg at det ville være umulig å montere etasjehyllene slik at et fall fra øverse etasje og ned til bunnen av buret kunne unngås (hamstere er nærsynte, så de kan ende opp med å valse rett ut i intetheten og slå seg fordervet). Litt googling avslørte også en svært kritisk holdning til disse burene, både fra det norske hamstermiljøet og fra kjøpere i det store utland. Heldigvis hadde butikken tre dagers åpent kjøp, så i kveldingen dro vi tilbake og byttet det i et som
De siste dagers innkjøp...
både var større og billigere. Jeg har selvfølgelig noe å utsette på dette også, men det er ikke verre enn at jeg kan fikse det selv - jeg liker jo å lage ting, og nå er jeg jo i tillegg den lykkelige eier av en arbeidsbenk og en stikksag (begge fra Clas Ohlson, selvfølgelig!), så snart blir det nok nye hyller i buret, og kanskje noe mer? Bør få opp farten litt, for dette må være i orden før jeg kjøper hamsteren...

Nå kan det kanskje virke litt suspekt at jeg omtalte planene mine som onde i overskriften, men dere som kjenner meg, vet jo at jeg simpelthen elsker å slenge det adjektivet foran enhver idé jeg har - jeg skal altså ikke være slem mot hamsteren min, eller mot noen andre. Jeg skal ikke utføre et militærkupp, banke demonstranter eller skyte Jesus med sprettert. Men jeg skal bygge noen hyller av massivt, ubehandlet tre, og jeg gleder meg!

mandag 14. februar 2011

Ring, ring?

I anledning dagen: lek med tomatsaus
Alt har alarmfunksjon nå om dagen. Veggklokker, stereoanlegg, spillmaskiner, mp3-spillere, værstasjoner, mobiltelefoner, fasttelefoner, mediastreamere og omtrent alt annet også. Har det en skjerm og en slags høyttaler, kan det sannsynligvis vekke deg.
Eller kan det egentlig det? Min første vekkerklokke var en tung kladeis i hvitt metall med dypblå urskive som jeg innbilder meg at ble min i forbindelse med at noen var på Aker Sykehus. Antageligvis er historien en ganske annen. Uansett, den vekkerklokken gjorde som den skulle, og vekket meg med et øredøvende leven. Så øredøvende var faktisk dette levenet at jeg så meg nødt til å sove med vekkerklokken under hodeputen for å dempe lyden, og samtidig ha mulighet til å skru den fort av.

Hvorfor? Jo, fordi de eneste dagene hvor jeg faktisk måtte vekke meg selv, var dager som morsdag og mammas bursdag, da jeg gjerne sto opp latterlig tidlig for å bake kake til mamma, eller i det minste lage en god frokost. Vekkerklokken møtte dessverre sin skjebne da jeg ble litt i overkant nysgjerrig på hva som beveget seg innenfor metallveggene, og siden har jeg ikke hatt noen analog vekkerklokke.
Nå tror dere kanskje at jeg skal fortelle om alle vekkerklokker jeg har hatt siden barneskolen?
Neida, ingen fare. Jeg er forlengst ferdig med vekkerklokker som kun var vekkerklokker - hva skal jeg vel med en vekkerklokke når omtrent alt på soverommet mitt har alarmfunksjon? Men det er ikke så enkelt. Både iPod og mobil velger nemlig innimellom å sette på alarmen for fullt til feil tid på døgnet, eller holder tyst når alarmen er satt opp til å gå. All logikk tilsier at dette ikke kan skje. Vi snakker tross alt om maskiner, ikke sant? Liksom-intelligente saker som har fredagskos med microchips og som aldri gjør noe "galt" uten at den stakkars eieren har dummet seg ut først?

omtrent så trøtt er jeg om morgenen
Vel, jeg skal ikke skryte på meg å være noe geni, men å skru av og på en vekkerklokke, det klarer jeg. I min lette vekkeparanoia dobbeltsjekker jeg alle innstillinger før jeg går til ro, noe jeg også praktiserte med radio-dockingstasjon-vekkerklokken jeg hadde inntil ifjor høst, og som virkelig fikk meg til å revurdere min egen sinnsfriskhet. Denne saken begynte nemlig å oppføre seg idiot (i betydningen "justere ned lyden av seg selv før alarmen satte igang, slå av alarmen vilkårlig", osv.) ganske plutselig, hvilket selvfølgelig fikk meg til å tro at det var meg, og ikke den, det var noe galt med. Litt testing på dagtid avslørte etterhvert hvem synderen var, og det var starten på en interessant reklamasjonsprosess med Logitech som endte med at jeg byttet vekkerklokken min mot en iPod-høyttaler som altså manglet funksjonen som var grunnen til at jeg i utgangspunktet kjøpte enheten. Så vet dere det!

Denne opplevelsen gjorde meg altså særdeles skeptisk til ting uten et analogt urverk som skulle vekke meg, og er grunnen til at jeg dobbeltsjekker vekkingstid, volum, vekkingsmelodi, osv. Og likevel går det ofte galt. Som når alarmen, som ikke fungerer uten at alarmapplikasjonen kjører, begynner å gjalle klokken 15:27 en tirsdag ettermiddag, et par dager siden applikasjonen sist kjørte. Eller som når alarmen skal gå kl. 08:30 og vekke meg med hanegal, bestemmer seg for å gå av kl. 07:43, og med irriterende gitarklimpring istedenfor irriterende fjærkre. Det er ganske enkelt svært frustrerende!

Så nå må jeg nok kjøpe meg en ordentlig hane med analogt urverk inni. Da blir det nok fint, da! :-D

onsdag 9. februar 2011

Tebord

nytt bord, ny bok, innmari kul leke

Idag har jeg kjøpt meg et bord. Det var nemlig så mye plass på rommet mitt at jeg måtte fylle på med et nytt møbel (hø, hø). Nei, det var vel egentlig ikke et overskudd av plass som var grunnen, men snarere et behov for å ha et sted å sette tekoppen. Og bøker, mobilen, fjernkontroll og diverse andre ting. Men mest av alt tekoppen. Den det er bilde av til høyre. En av to svære, engelske tekopper mamma har kjøpt i London, og som rommer en halv liter. Denne koppen drikker jeg gjerne te av fire ganger om dagen (=2 liter grønn te med sitronsmak som av og til smaker helt forferdelig, men som helles ned i en slags barnslig trass for å bevise at jeg kan innta ting jeg ikke liker smaken på, så det, så!), og tre av disse koppene inntas gjerne foran dataskjermen(e). Væske og elektronikk er ingen god kombinasjon, så jeg prøver derfor å unngå å plassere tekoppen på databordet, hvilket, takket være mangelen på overflater som ikke allerede er nedlesset i bøker, duppeditter eller andre nødvendigheter, har ført til at de vanligste plasseringene har vært toppen av symaskinen, gulvet og sengen. Sistnevnte har vært best, men man trenger intet professorat i agrikultur for å forstå at ingen av disse løsningene er særlig lure. Derfor ble det altså et bord, og jeg måtte være rask og ta bilde av det nå, før det blir dekket av diverse ting...

penneras
Uansett, nytt bord, mindre fare for fremtidig søl, hvilket teknisk sett gir meg mulighet til å ha flere kokker uten å øke mengden søl, men ettersom jeg ikke har noe bestemt forhold til kokker, kommer jeg nok til å forbli på kokkefri diett og heller nyte en tilværelse med mindre søl, eller noe.
Istedenfor å søle innledet jeg kvelden med å rive ned den lille boksen jeg har penner i. Det var ganske dumt, men det positive var at blekkhuset (hvit og sort eske øverst til venstre i bildet) forble uskadd, og at jeg dermed slapp unna å få sort gulv...

Dette er faktisk alt for idag - jeg har nemlig et lite prosjekt på gang - mer om det siden!

Fantanistisk snasent - eller?

Det kan hverken stikkes under stol, skyves under busk eller gjemmes bak øret (de to siste kommer garantert til å slå an blant den vage, demografiske gruppen kjent som kidsa) at jeg er veldig glad i dingser. Jeg liker å lese om dem, fikle med dem, kjøpe dem og krangle med dem. Faktisk bruker jeg en ikke ubetydelig del av fritiden min til å krangle med dingser. Hovedsakelig Squeezeboxen, som liksom skal spille musikk fra en ekstern harddisk. Det hender det faktisk at den gjør også, men det er langt mer vanlig at den bestemmer seg for å ikke gjøre noe som helst. Eller å laste ned samme oppdatering uten hell tyve ganger, og nekte å fungere før dette er gjort. Eller å spille den samme sangen om igjen og om igjen selv om et helt album er valgt. Kort sagt: Squeezeboxen min er i trassalderen, og om den ikke snart forbedrer personligheten sin, kommer jeg til å stenge den inne i et mørkt rom for godt.
Men uansett, det var ikke Squeezeboxen dette skulle handle om! Neida, dette innlegget skulle handle om ting som muligens gir seg ut for å være noe det ikke er, men som ikke kan beskyldes for det fordi de ikke egentlig utgir seg for å være noe som helst. Ting som markedsføres med mange fine ord, men uten at det egentlig blir gjort rede for hva den gjør.
Her har dere et eksempel:
Skjermdump fra sonyericsson.com

Dette er en form for mobiltilbehør fra Sony Ericsson. Bildene forteller oss at dette noe som ligner en mellomting mellom brillefuteral og leppestift, og at det kan kobles til mobiltelefonens lydutgang.
Overskriften opplyser om at dette er et "Mediehøyttalerstativ", men er det et stativ for mediehøyttalere? Et stativ som er høyttaler? Og medie? Hvilket medium? Lyd? Bilde? Høyttalere har utelukkende med lyd å gjøre (nettopp!), så gjør denne saken noe mer enn evt. å formidle lyd?
Dette var merkelig! Vi leter videre etter meningen bak det hele!
Under det store bildet finner vi tre mindre tekstbiter som gir følgende informasjon:

"Legg MS430 i lomma. Og kom deg av sted. Klar til å rocke? Eller vil du bare kule'n? Koble MS430 til mobilen. Og nyt favorittmusikken. Se videoene dine. Eller slapp av med en film. På den lokale kafeen. På stranden. Hvor som helst!"

"Ganske enkelt vakker. Laget av aluminium. Perfekt form. MS430 er et elegant, bærbart underholdningssystem. Du må bare vise den frem. Sett i gang. Vær stolt. Det er vi! "

"Plug and play. Så enkelt er det. MS430 har ingen ledninger. Ingen lader. Bare legg inn de tre medfølgende AAA-batteriene. Koble telefonen til 3,5 mm-kontakten. Og la MS430 underholde deg. "

Jaha? Denne dingsen kan altså puttes i en lomme, og kan kobles til mobilen når man vil nyte favorittmusikken eller se video, og det kan gjøres hvor som helst. Dessuten er den vakker, og et bærbart underholdningssystem. Om ikke dette er nok, er den batteridreven og kobles til AUX-inngangen på mobilen.

Foruten overskriften, som opplyser om at dette er et mediehøyttalerstativ, står det altså ingen verdens ting om at dette er en høyttaler. Noe jeg tror det er. Antageligvis er det en høyttaler som også holder mobilen stabilt liggende i 45 graders vinkel fra underlaget.
Men relevant informasjon, det vil de ikke gi! De vil ikke fortelle at det faktisk er en høyttaler, de nevner ikke styrke,tilkoblingsmuligheter eller batterilevetid. Ytre mål. Nada.

Teksten nevner jo dessuten at dette er et underholdningssystem. Sist jeg sjekket, var dette et uttrykk man brukte om en samling av elementer som i fellesskap kunne frembringe/lese visuelt og/eller auditivt innhold og presentere det for sitt publikum på en god måte. Samtidig må det være en viss versatilitet inne i bildet, for en CD-spiller er vel intet underholdningssystem? Nei, jeg tror vi må mer i retning av hjemmekinoanlegg, eller en avansert spillkonsoll som både lar deg spille, surfe på nettet og høre på musikk, eller noe i den retningen. En høyttaler er ikke et underholdingssystem. Det er heller ikke et stativ. Selv ikke en kombinasjon av disse, som f.eks. en iPod-dock med innebygde høyttalere, er et underholdningssystem. Det er snarere en slags symbiotisk greie - ipoden er bedre med høyttaler, dockingen ser mindre dum ut med ipod... (se forøvrig dette snasne bildet) Om man kjøper denne greia og den ikke gjør noe annet enn å forbedre lyden og holde mobilen stabil, bør man med andre ord kunne saksøke SE for villedende markedsføring...

Man skal kunne bruke den på kafé, men hvis det er en høyttaler, er man jo garantert å bli kastet ut fra ethvert spisested om man slår seg ned for å nyte sine favorittlåter over en kopp med fancy kaffe, og samtidig "deler"  musikksmaken sin med alle andre i lokalet. Så hva er egentlig meningen?
Skal du høre på musikk og bruke en høyttaler, trenger du ikke et stativ for mobilen. Dagens mobiltelefoner er nemlig så avansete at de kan ligge stille, helt av seg selv. De løper ikke av gårde, de ruller ikke rundt. De bare ligger der, har kapitulert, venter på neste omgang fra din side. Skal du se på filmklipp på 5min, klarer du å holde telefonen stabilt. Det kan du endatil gjøre uavhengig av tilgangen på plane flater. Du kan justere avstanden til øynene dine etter behov. Og hvor mange ser langfilmer på mobilen? Skjermene er knøttete og for at en film i det hele tatt skal kunne sees, må den gjerne komprimeres til det ugjenkjennelige. Jeg tør påstå at noe slikt som dette kunne vært relevant, i et noe forstørret format, for nettbrett. Med en 9"-skjerm kan dette ha noe for seg.

Det mest irriterende er selvfølgelig at den latterlig meningsløse teksten som lykkes i å skape et sug etter å eie nettopp denne dingsen...
Og nei, jeg er ikke sint, jeg er en blanding av oppgitt, fascinert og forvirret! :-P

fredag 4. februar 2011

For døve ører

Igår snakket jeg med en døv mann, og det fikk meg til å tenke en del på akkurat det å ikke kunne høre. Eller se. Om man vil se på det som en tilstand eller en funksjonshemming er likegyldig i mine øyne: man mangler en sans som majoriteten har, man er et unntak. Samtidig er det å være blind den naturligste ting i verden for en som er født inn i en verden uten lys - det å være blind kan ikke beskrives slik det å se ikke kan beskrives - det er en av disse grunnstenene i vår virkelighet som ikke kan forklares ut fra noe annet.
Denne tanken passer godt med noe jeg har gått og tygget på i noen tid, uten at jeg skal hevde at tanken er original.

Spent?
Her kommer det: Kreativitet er ikke nyskapning, det er nysammensetning. Det finnes ikke nyskapning. Alt vi tenker, dikter opp, utformer eller frykter er sammensetninger av ting vi allerede kjenner. Jeg kan ikke sette meg ned og bestemme meg for å skape en ny farge uten å bruke fargesirkelen. Alt jeg kan bruke til å forestille meg denne nye fargen, vil være tatt fra den virkeligheten jeg omgir meg med. Blir jeg genierklært i ettertid, er det kun fordi jeg har sett en ny sammenheng, funnet opp en ny blanding. Og det er verdifullt som bare det, men det er ikke ny virkelighet.

La oss se for oss hvordan romvesener fremstilles. Her er det mye rart å ta av - grønne menn, blå humanoider, brune klyser. Skjell, slim, hud, tentakler, antenner. Alt vi forestiller oss at skal komme utenfra og ta oss, er skapt i vårt bilde. Enten har disse fantasifostrene egenskaper fra verden rundt oss, eller så preges de av mangelen derav. Vi regner med at de enten kan se, eller er blinde. At de, om de er seende, har røntgensyn eller ser i sort/hvitt. At det skal finnes skapninger der ute hvis eksistens er basert på helt andre premisser enn våre, er umulig å forestille seg, nettopp fordi vi må ha noe kjent å bygge på. Hvordan skal vi kunne skape et mentalt bilde av noe hvis byggestener er utenfor vår fatteevne? Det sier seg selv at det er umulig!

Er det noe kompliment for en larve/mark å smake fjærfe?
Fra Timon, den rappkjeftede surikaten (å, som jeg hatet Disney for å feiloversette "meerkat" til "marekatt"... Alle måtte jo skjønne at Timon ikke var en artsfrende av Pippis Herr Nilsson?) fra Løvenes konge, har Vesten lært at larver og biller smaker nesten som kylling (i likhet med det meste av "eksotisk" mat, virker det som...). Timon er i samme situasjon som Andrea Bocelli, som ble blind som barn - de har en felles referanseramme med flertallet (kylling/syn) og en erfaring med avviket (larver/blindhet). Larvespisingen og blindheten innebærer garantert en rekke aspekter som er umulige for utenforstående å forstå, men disse ambassadørene kan i det minste gi en indikasjon på hva skillet går ut på - larver smaker sikkert ikke kylling, ettersom både kjøttstruktur, mengde og smak er nødt til å være ganske anderledes, og for en blind oppleves antageligvis det mørket vi seende ser for oss blindheten som som mindre avgjørende enn vi kan forestille oss.
Ambassadørene må skape en forbindelse som kan fattes av de uinnvidde, og vektlegge det som kan virke gjenkjennelig, selv om det kanhende går på bekostning av det mest relevante ved "tilstanden" - hvis det viktigste ved opplevelsen av å spise en kålorm er noe som ikke kan forstås av oss som ikke har spist denslags, er det liten vits i å fokusere på den siden ved det!

Så, hvordan ser verden ut for den som er født blind? Og hvor morsomt ville det ikke vært om vi plutselig kunne finne opp ting uten å bruke gamle deler?
Bare en tanke. En digresjon, om dere vil, for jeg skulle egentlig skrive om hørsel...