fredag 5. desember 2008

Svensker

(tidl. publisert i aspidistra-bloggen min, oppdatert versjon)

Jeg lovte å komme tilbake med noen tanker rundt grannelandet i øst, gjorde jeg ikke?
Som enhver nordmann er jeg flasket opp på vitser om «nordmannen, svensken og dansken», hvor det selvfølgelig er svensken som er den største dusten i forsamlingen. I tillegg kommer vittigheter som «hva skiller menneskene fra apene? Svinesundsbroen», også videre.
Kanskje er det derfor jeg tidlig var skeptisk til Söta bror? Mamma, som er et barn av «tiden da TV ikke var allemannseie, og da underholdning ble importert østfra» (i.e. Steinalderen), trodde lenge at skepsisen hadde rot i et slags mindreverdskompleks. I hennes ungdom var jo nordmenn sinkene fra «Pottitland» som lå klemt mellom sine mer raffinerte brødre, og svenskene imponerte med både kjöttbullar og Abba.
Nå var det ikke slik at mitt bilde av Medelsvensson utelukkende var dannet med utgangspunkt i platte vitser - langt derifra! Jeg hadde en lang liste beviser som talte imot svensk brillians:
1) Carola
2) Danseband
3) Melodi Grand Prix-bidrag (hvor mange Abbakopier kan det landet egentlig tvinge frem?)
4) de ovenfornevnte kjöttbullarna
5) kortformer som ender på -is (inkludert Marias «Rennis»)
6) Biltema
7) Politikeren som sa at Norge var den siste sovjetstat
8) Bruken av «Bror» som navn
9) Snus
10) Mörudden (campingplass utenfor tettstedet Skoghall, hvor jeg var dømt til å tilbringe 2 ukers isolasjon fra den siviliserte verden for noen somre siden)
11) «Turistens klagan» av Cornelis Vreeswijk
12) De avsindig stygge folkedraktene i gult og blått
13) «Rädda Joppe - död eller levande»

Jeg står fremdeles for hvert eneste punkt på listen - de er alle ting jeg finner lite tiltalende eller irriterende, men listen over positive ting er blitt så mye lengre!
1) Clas Ohlson
2) Jämtbröd
3) IKEA
4) Astrid Lindgren
6) Volvo (innovasjon er alltid bra)
7) Osten tante Ella tar med fra Östersund
8) Morsomme ord (se nr 22 og 23)
9) Maria Gripe
10) Grotesco
11) Kent
12) Roxette
13) Jon Ajvide Lindqvist
14) Albert & Herbert
15) Evert Taube
16) Fraværet av gamle mindreverdskomplekser og ny innbildskhet (motbydelig blanding vi er gode på her hjemme)
17) Adel (kan diskuteres)
18) «Greensleeves» på svensk
19) «och»
20) Kollegaene mine
21) Moni Nilsson-Brännström
22) ordet «stjärtlapp»(rumpeakebrett| takk til Mona!)
23) ordet «knö» (å trenge/presse noe inn der det ikke er plass| takk til Jonas!)

For å oppsummere: Jeg leser svenske bøker og hører på svensk musikk, jeg handler i svenske butikker og ler av svensk humor (inkl. de svenske grand prix-bidragene og artistene som fremfører dem). Svensker er ålreite dyr!

Dessuten må jeg være varsom med svenskemobbingen; 93,75% av meg kan kanskje flire, men 6,25% blir latterliggjort (min svenske tippoldemor), og minoriteter skal man som kjent ikke le av.

Eksamen, fylleangst og førjulstid

Nå er det skrekkelig lenge siden jeg har skrevet her, men jeg nekter å la bloggen min dø!
Om en uke har jeg eksamen, og mappeinnleveringen som utgjør 40% av avsluttende karakter, foregår på mandag. Eksporterte nettopp det samlede arbeidet til en PDF-fil, og dermed er den virkelige hodepinen ute av verden. Deilig! Nå kan jeg fokusere på pensum, og ta igjen det forsmådde:-)
Denne helgen begynner jula på jobben, med søndagsåpent og greier, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg stort! Selv om handelsstanden anklages for å utnytte høytiden på det groveste, er det ikke «vi» som har gjort noe galt her; Julen har i stor grad gått fra å være en kristen høytid til å bli en familiehøytid, hvor det er familie og venner som står i høysetet og skjenkes gaver, til forveksling lik de tre vise menn, hyrdene, og hele den gjengen. Og jeg applauderer denne utviklingen i min ateisme - for meg handler ikke julen om Jesu fødsel, mirakler eller julestjerner, men om, ja nettopp, familie. Ro, vinter, samvær og gaveutveksling. Julesanger. Kall det gjerne hyklerisk å pynte juletreet mens man synger "deilig er den himmel blå" og samtidig forsverge både Treenigheten og den himmelske hærskare. Gjerne for meg. Bare sammenlign det med det hykleriet som "godværskristne" representerer, de som bekjenner seg den kristne tro av frykt for å havne i Helvete, men som aldri gjør en god gjerning alle sine dager, i håp om at dåp og konfirmasjon skal redde dem ut av djevelens klør...
Dette ble veldig krast, og alt annet enn julepreget, men hva er vel dette, annet enn en blogg av digresjoner?
Nå har jeg med vilje hoppet over stikkord nr. 2, nemlig fylleangst. De som kjenner meg, under seg kanskje hva fylleangst har med meg å gjøre, jeg som ikke kan drømme om å smake på noe alkoholholdig, og som sannsynligvis ville gjort noe straffbart mot den som forsøkte å lure i meg noe av faenskapen.
Men jeg har hatt min egen form for fylleangst i lang tid. I betydningen "angst for fyll". Jeg har ganske enkelt ikke noe ønske om å få innsyn i min omgangskrets innerste vesen, dersom nettopp dette er så lite tiltalende at de holder det for seg selv i edru tilstand. Forrige lørdag ble jeg imidlertid kurert, i alle fall for en stund - det var nemlig tid for julebord, noe jeg så frem til med skrekkblandet fryd, men som jeg kunne forlate med et smil om munnen og mange hyggelige minner.
Jeg sier ganske ofte at jeg er i stand til både å være meg selv og å ha det gøy i upåvirket tilstand, noe jeg vil våge å påstå at jeg beviste på lørdag - jeg hadde det rett og slett utrolig koselig, noe jeg vil takke både kollegaer, edru som stupfulle, for! Jeg var glad i dere før, og jeg er enda gladere i dere nå:-) Så takk igjen!

Kanskje var dette et julemirakel? Kanskje var julebordet for meg hva Jesus var for sin tids krøplinger?

Den lamme går og den blinde ser,
og Renate frykter ei fyll no' mer!