tirsdag 19. juni 2012

Momsfritt i Praha (og andre steder)

Etter seks turer til Praha med betydelig tyngre koffert ved avreise enn ved ankomst, har jeg fått god trening i utfylling og innlevering av momsrefusjonsskjemaer, og ettersom dette er et av godene ved å være nordmann og utenfor EU, og en god innsparingsmulighet, tenkte jeg at jeg skulle gjennomgå det her på bloggen - før man har handlet ting av en viss verdi i utlendighet, er dette nemlig noe man gjerne ikke tenker noe særlig på, og kanhende ikke engang vet om, og selv om det finnes noen variasjoner mellom selskaper og land, er det meste jeg her vil skrive om like aktuelt i alle land. Kanskje kan min erfaring komme andre til gode?

Generell info

Først og fremst, alle som har permanent bosted i et land utenfor EU (eller som bor i et EU-land, og reiser til et land utenfor), har rett til å få refundert moms på kjøp av varer når de forlater landet de har besøkt. Dette gjelder, såvidt jeg vet, ikke nordmenn i Sverige, men ellers skal det gjelde så godt som overalt. Rusmidler og andre forbruksvarer, samt enkelte andre varekategorier, gir ikke rett til momsrefusjon, men klær, sko, interiørartikler, smykker og elektronikk (o.s.v.) omfattes av godet. Før man får refundert momsen på disse varene, er det ytterligere to betingelser som må møtes, og det er at bedriften er tilknyttet et av momsrefusjonsselskapene (de største er Global Blue og Premier Tax Free), og at vareverdien overstiger en viss sum. I Tsjekkia er denne magiske grensen satt ved 2000CZK, tilsvarende i underkant av 600NOK. Bedrifter tilsluttet et momsrefusjonsselskap, vil normalt ha plakater, skilt eller informasjonsbrosjyrer tilgjengelig i kasseområdet eller i butikkvinduet, og dermed signalisere at momsrefusjon er mulig, og hvilket selskap de er tilknyttet. Det er langt fra alle bedrifter som har momsrefusjonsskjemaer, og om bedriften har mistet tillatelsen til å fylle dem ut (f.eks. som en følge av mislighold av regelverket) men likevel gjør det, er svaret fra momsrefusjonsselskapene et likegyldig "synd for deg". Hvis ikke selger er godkjent, blir det ingen penger på deg.

Prosedyre

Når du så har plukket ut varene du vil ha, og ser at summen overstiger den magiske grensen, må du informere selger om at du ønsker et momsrefusjonsskjema, og h*n vil muligens spørre hvilket land du kommer fra (ettersom det er meningsløst å fylle ut et sånt skjema for en svenske i Tyskland). Så vil skjemaet fylles ut, og kvitteringen din stiftes eller tapes på. Om du ønsker en egen kvittering, må du enten be om en kopi, eller avfotografere/scanne originalen før du reiser hjem, da originalen MÅ forbli festet til skjemaet. Om du handler for mindre enn minimumssummen, for deretter å gjøre et kjøp senere samme dag i samme butikk, og dermed handle for en tilstrekkelig høy totalsum, kan du be selger om å føre begge kjøp opp på ett skjema (forutsatt at du kan fremvise kvitteringen fra tidligere), og få refundert moms for begge de opprinnelig ukvalifiserte kjøpene.

Når ferien nærmer seg slutt, kan du sitte på en større mengde skjemaer fra begge selskaper, og disse må du nå selv møysommelig fylle ut. Postene er gjerne navn, hjemland og passnummer, i tillegg til et felt for kortnummer. Refusjonen kan nemlig, avhengig av hva selskapet tilbyr i det aktuelle landet, foretas på tre vis:
  1. kontanter fra lokalt refusjonspunkt
  2. kontanter fra refusjonsskranke på flyplass
  3. pengeoverføring til kort
Dersom du har til hensikt å ta ut kontanter, må du ikke under noen omstendigheter skrive kortnummeret ditt på skjemaet - det hjelper ikke om du har ombestemt deg ved utreise - gjort er gjort!

I de fleste tilfeller er refusjonsprosedyren som så: ved utreise pakkes varene det skal refunderes moms på i håndbagasjen. Du kan ha dem i bagasje som skal innsjekkes også, men her kan du møte et potensielt hinder: for å få refundert momsen din, må du oppsøke tollskranken og informere om at du har til hensikt å føre de aktuelle varene ut av landet. For å gjøre dette, skal du fremvise momsrefusjonsskjema, pass og boarding pass som viser at du skal reise tilbake til hjemlandet ditt, og du må gjerne vise tollbetjenten alle eller noen av tingene du skal fortolle. Ofte får man jo ikke boarding pass før man har sjekket inn bagasjen, og om du har alt du har kjøpt i en innsjekket koffert, får du neppe noe stempel i skjemaet ditt. Normalt bør en utskrift fra flyselskapets billettsystem gjøre susen, men det enkleste er altså å ha alt, eller i det minste noe fra hvert skjema, i håndbagasjen, og møte opp ferdig innsjekket.
Når tollbetjenten har gitt deg sitt stempel, er det straka vegen til refusjonsskranken. Her viser du pass og leverer inn skjema, og får tilbake momsen din. Om du ender opp på en underutviklet terminal uten en slik skranke, vil du uansett kunne finne en postkasse fra refusjonsselskapet hvor du kan sende skjemaene dine (du får utlevert en konvolutt sammen med skjemaet, og kan sende alle skjemaer fra samme selskap i én konvolutt), men sørg da for å få skrevet ned kortnummeret ditt først!

Alternative løsninger

Om du ønsker å få pengene på kort (gjerne aktuelt om du skal ha tilbake store summer), bør du huske å notere ned skjemaets ID-nummer, som gjerne står helt øverst. Dette trenger du dersom du senere skal søke opp saken din, eller henvende deg til et refusjonsselskap angående det aktuelle skjemaet. Vær også klar over at gebyrer kan påløpe, og at behandlingstiden kan være på mangfoldige uker.
Det enkleste er derfor å ta kontanter, og om du er heldig, kan du faktisk få ut pengene dine før du reiser fra feriestedet! I Praha finnes det f.eks. to refusjonspunkter for Premier Tax Free, ett i tredje etasje av den gigantiske og vidunderlige krystall- og granatforhandleren Celetná Crystal, og ett hos gullsmeden U České Orlice (begge i Celetná-gaten som går fra Staroměstské náměst til Praška brana, så det er svært tilgjengelig for turister! Sistnevnte tar alle Premier Tax Free skjemaer, unntatt de utstedt av Celetná Crystal). Møt opp med utfylte skjemaer, et kredittkort og pass. De tar kopi av kort og pass, stempler skjemaet ditt og gir deg det og pengene dine tilbake. Deretter er det ditt ansvar å tollklarere og postlegge skjemaet på flyplassen - om Premier Tax Free ikke mottar skjemaet ditt, belaster de kortet ditt for summen du har fått refundert.

Til slutt

Du får som regel ikke tilbake hele momsen, og det oppgis ikke hvorvidt den prosentandelen du ikke får blir igjen hos myndighetene, eller om det regnes som et behandlingsgebyr til momsrefusjonsselskapet, men i Tsjekkia er det ihvertfall slik at de fleste varer er ilagt 20% moms, og at du i praksis får tilbake 14 % av vareverdien (altså 70 % av momsen, som utgjør 17% av bruttopris). Det kan kanskje se ut som om det er en del jobb med disse skjemaene, men når man vet hva man gjør, og hvorfor man gjør det, er det egentlig ganske rett frem. Dessuten kan man spare en god del penger dersom man har svidd av tilstrekkelig på handleturen - da jeg nylig var i Praha med familien, fikk vi tilbake over 1000NOK, og det er vel ikke penger noen har lyst til å kaste ut av vinduet?

Og dersom du drar til Praha og ønsker å spare litt ekstra, kan det kanskje friste med rabattkuponger på 5% hos Erpet (forhandler av krystall, porselen og smykker fra eksklusive, tsjekkiske produsenter) og Celetná Crystal? Takket være dem, var den totale innsparingen vår på over 1300NOK, og gratis penger skal man ikke si nei til (med mindre de er skitne. Da bør man si nei)!

Online i Praha

Nå er jeg hjemme igjen fra en hyggelig tur til Praha som resulterte i en ødelagt håndveske og innkjøp av muligens verdens peneste karaffel, samt diverse andre ting jeg heller ikke har plass til. For ikke å glemme den dype samtalen jeg førte med fem-seks beduggede polske fotballsupportere som snakket en interessant blanding av polsk, tysk og engelsk, og la sin elsk på meg og mine begrensede polskkunnskaper. En absolutt interessant opplevelse! Adina har gjort det veldig klart at hun faktisk liker oss, ved å være ekstra kosete etter at barnevaktene, min tante og hennes mann, ble erstattet med hennes vante tjenere (det tok et par dager før hun ville snakke med dem, men heldigvis kom hun ut av skallet sitt da sjokket hadde lagt seg), og det har vært unormalt mye "prating" og maling etter at vi kom hjem.
Før vi dro klekket jeg ut en ond plan, slik jeg ofte gjør, og som ellers var ikke den onde planen videre ond. Vi skulle nemlig bo på et hotell som bare hadde kablet nettilgang, og det fungerer rimelig dårlig når man skal bruke iPaden til å snakke med kattevakter. Så jeg bestemte meg for å ta med laptopen, som i det minste er ganske liten og nett, og finne ut hvordan jeg kunne sette opp et ad hoc-nettverk (en måte å dele nettverk mellom enheter innenfor et begrenset område, f.eks. ved at en maskin har kablet nettverkstilgang, og deler tilgangen ved å bruke det trådløse nettverkskortet som kringkaster av det kablede signalet).
Som gammel latinelev tenker jeg alltid "hic-haec-hoc" når jeg hører "ad hoc", også blir jeg litt lykkelig og nostalgisk, før jeg angriper nettet med stor iver etter å lære mer.
forræderisk liten tekst som lover ting den ikke kan holde

en verden av muligheter, men hvor er ad hoc?
Det jeg fant ut, var at ad hoc-nettverk var enklere i vista. Omtrent alt Microsoft ville si om saken, gjalt nemlig dette forbaskede operativsystemet, og ikke vakre og vidunderlige Windows 7 (jeg fant imidlertid denne). I diverse fora ble det foreslått at manglende valgmuligheter for ad hoc kunne skyldes begrensninger i routeren (hvilket forekommer meg noe underlig, med tanke på at man ikke går via routeren når man gjør en kablet forbindelse trådløs via datamaskin), så etter en stund ga jeg opp, og bestemte meg for å prøve å finne programvare som kunne gjøre jobben for meg.
Det lå imidlertid flere skjær i sjøen, nærmere bestemt noenogsytti, og samtlige var oppdateringer som Windows syntes jeg burde installere, som straff for ikke å ha brukt laptopen på over 1 år. I bunn og grunn en akseptabel straff, hadde det ikke vært for at det var kul umulig å installere SP1, som lå der og lurte sammen med alle de andre "viktige oppdateringene". Jeg vurderte å vente med hele servicepack-en, men da drømmeprogrammet, Connectify(det er i skrivende stund noe galt med nettsiden, men programmet kan lastes ned her). åpenbarte seg, og formante meg om å installere SP1 (ellers hadde det nemlig ingen konkrete planer om å virke ordentlig), måtte jeg innse at det enten ble SP1 eller iPad uten nett i Praha.
Etter litt roting rundt fant jeg selve oppdateringen som en .exe-fil hos Microsoft(jeg blir alltid litt forvirret når jeg ser at noe kun er for avanserte brukere - jeg er intet datageni, men jeg kan unektelig mer enn gjennomsnittet, takket være en generell datainteresse. Samtidig tenker jeg som så at ordentlige n00ber aldri ville forsøkt å finne programmene eller installeringsalternativene som krever høy kompetanse, og da heves vel automatisk grensen for hva som er avansert og ikke også? Nuvel, jeg visste jo at min lille Asus eee-ettellerannet kjørte 32bit, og at jeg burde bruke en fil som inneholdt x86, så da satset jeg på .exe-varianten med dette i navnet), og alt gikk omsider min vei.

Og Connectify ble virkelig min venn i nøden! Etter installering popper det opp et panel til høyre på skjermen, og man kan velge tilkoblingstype, hvilken nettverkstilkobling som skal deles og hvilken nettverkstilkobling nettverkstilgangen skal deles over (i mitt tilfelle fra kablet til trådløst, men jeg antar man kan snu på det, og dermed gi en enhet uten trådløst nettverkskort nettverkstilgang dersom man har en LAN-kabel og en annen enhet med både trådløst og trådbundet kort). Så velger man krypteringstype, SSID (nettverksnavn) og passord i henhold til den valgte krypteringstypen (jeg fikk ikke WPA til å fungere, og måtte slukøret godta WEP), og starter hotspot. Når den er igang, kan alle som kjenner nettverksnavnet (jeg tror ikke det kringkaster, men mulig jeg tar feil) og passordet logge seg på!
Denne løsningen fungerte utmerket, og kun i et svært begrenset området - besteforeldrene mine bodde to-tre rom bortenfor oss, og hadde bare tilgang i halve rommet. Grunnen til at dette var optimalt, er det faktum at hotellets ledelse neppe ville vært ekstatiske over løsningen min - ingen kan bryte seg inn på et kablet nett, men om noen gjør nettet trådløst, kan det utgjøre et potensielt sikkerhetshull. Jeg lot derfor ikke Connectify kjøre så lenge av gangen, og ettersom rekkevidden var så begrenset, regnet jeg risikoen for å være mikroskopisk. Dessuten hadde hotellet sitt eget trådløse nettverk i resepsjonen, så da var uansett innbruddsrisikoen der i mine øyne...

Så for å oppsummere: om du ønsker å koble en enhet som kun aksepterer trådløs tilkobling til et kablet nettverk, kan du bruke en laptop som mellommann og lage en hotspot med Connectify - programmet er gratis, proffversjonen billig og kundebehandlingen utmerket!