Tenkte tanker

Jeg vet ikke om jeg tenker mer enn gjennomsnittet, eller om andre bare har vett til å holde tankene sine for seg selv, men reaksjonene jeg gjerne får når jeg deler tankene mine med folk, peker i alle fall i retning av at jeg i det minste tenker litt anderledes enn "menneskene mine". Som en gammel kollega spurte for noen år siden:

"Är det aldrig tyst i ditt huvud?" 

Han var for ordens skyld svensk (og er det fortsatt), ikke nordmann med talefeil. Og nei, det er aldri stille i hodet mitt. Det er litt som radio - enten er det prateprogram der vertene prøver å snakke hverandre i senk, eller så er det musikkinnslag. Det er dog åpenbart en av kanalene fra NRK, for det er fint lite reklame (med mindre innslagene fra Clas Ohlson kan regnes som det), og ettersom radioen er koblet til strømnettet, er det aldri stille.

Og jeg har såpass med selvinnsikt at jeg forstår at enkelte av tingene jeg tenker på, kanskje ikke er helt gjennomsnittlige (igjen, basert på reaksjonene jeg får). Jeg bruker for eksempel ganske mye tankekraft i løpet av en uke på å finne ordspill for Stein (Steinbrudd: fenomen der det blir slutt mellom Stein og hans øyensten fordi han har et hjerte av sten. Resultatet er at hun blir steinfri mens han, knust som han er, blir singel). Men hvem vil vel være helt gjennomsnittlig? Og jeg tenker jo på andre ting også. Som at preposisjoner er favorittordklassen min, eller at jeg muligens ser en smule gal ut når jeg sitter på banen med Kindle i den ene hånden og leser om verdensrommet i Pale Blue Dot av Carl Sagan mens jeg spiller Pokémon Go på mobilen med den andre hånden.

Tarantellen flyr i skumringen.
Og hver gang jeg leser ordet "skumring",
vil hjernen min veldig gjerne tolke det
som en "ring av skum"

Og jeg tenker en del på alt det rare som havner i innboksen min, som påminnelsen om at jeg bør melde meg på et webseminar ved navn "The emergence of structured illumination microscopy: From home-built to commercial solutions" (spoiler alert: jeg kommer ikke til å gjøre et)og på at jeg er så vant med syntetisk vanillin (og muligens castoreum - nei, jeg er ikke redd for mat tilsatt beverrumpe) at jeg synes det smaker litt rart av ekte vaniljesukker, og at jeg tror jeg liker kassiakanel bedre enn ceylonkanel. For ikke å glemme at jeg blir oppriktig irritert når det i oppskrifter står at du på død og liv MÅ bruke ekte vaniljesukker. Folk bakte helt fine kaker med syntetisk vaniljesmak før, og de får da for pokker få lov til å fortsette med det. Grrr...

Og jeg tenker på meitemark, og lurer på om de ville vært mindre motbydelige å se på om de ikke hadde hatt belte, og hvorfor beltet eventuelt gjør dem ekstra ekle, og på Rouen-ender som på Wikipedia beskrives som "general purpose ducks", noe jeg synes er ganske fantastisk. For ikke å snakke om at det at jeg av en eller annen grunn begynte å tenke på ender (når anden er god, er allting godt?), ledet meg hen til denne siden, der man kan kan kjøpe kalkunkyllinger på nett fra et overskuddslager.

Renates første brev til korintene

Husker du den gangen du fullt ut innså at pølseskinnet er en tarm og at den første halvdelen av "leverpostei" indikerer hva dette pålegget faktisk er laget av? Husker du vemmelsen?

Vet du hva som utløses i den lille havfruens
hjerne når hun blir glad?
Endelfiner.

Eller kanskje ikke? Kanskje jeg var et uvanlig sart barn. Ingen av disse tingene fikk meg til å slutte å spise pølser eller leverpostei - det var bare litt frastøtende opplysninger, ikke noe hinder. Slik har jeg det også med svisker, rosiner og korinter. Hvorfor skrukkete, tørkede plommer eller druer egentlig er ekkelt, aner jeg ikke. Det er liksom bare noe frastøtende ved det - muligens en vag assosiasjon til inntørkede menneskelik, som ismannen Ötzi. Men det har ikke forhindret meg i å være en stor tilhenger av sviskegrøt, sviskekompott og sviskeyoghurt, eller fra å spise rosiner sammen med melk og havregryn. Nei, det er kun én arena jeg ikke vil ha rosiner inne i bildet, og det er i bakst. Rosinboller er en vederstyggelighet i mine øyne, og så også krydderkaker, mor Monsen og julekake - alt av grunnleggende velsmakende kaker som gjøres vemmelige takket være rosiner og korinter. Og mens jeg nå står med hodet trygt plantet i melposen og med klare planer om å hamstre sirup, bakepulver og andre produkter som blir latterlig billige nå like før jul, tenker jeg triumferende at hverken rosiner eller korinter skal få komme oppi kakedeigen min. Og så kan man naturligvis spørre seg om det å stenge noen ute i juletiden egentlig er så bra - er ikke julen nettopp tiden for å åpne opp hjertedøren og slippe solen inn (nei, det var noe annet, det), for å si at joda, det er plass i herberget, i alle fall om herberget er Hilberts hotell der antallet rom er uendelig (mon tro om antallet renholdsarbeidere også er uendelig?) og for å mette veldig mange mennesker med bare én juleribbe?
Joda, det er det nok, men jeg velger nå likevel å nekte korintene adgang til riket.

Og mens jeg venter på at julefreden skal senke seg, baker jeg småkaker, drikker te og gir litt blanke i at det er rotete rundt meg. Og skriver jobbjulesanger.