mandag 19. desember 2016

Tenkte tanker

Jeg vet ikke om jeg tenker mer enn gjennomsnittet, eller om andre bare har vett til å holde tankene sine for seg selv, men reaksjonene jeg gjerne får når jeg deler tankene mine med folk, peker i alle fall i retning av at jeg i det minste tenker litt anderledes enn "menneskene mine". Som en gammel kollega spurte for noen år siden:
"Är det aldrig tyst i ditt huvud?" 
Han var for ordens skyld svensk (og er det fortsatt), ikke nordmann med talefeil. Og nei, det er aldri stille i hodet mitt. Det er litt som radio - enten er det prateprogram der vertene prøver å snakke hverandre i senk, eller så er det musikkinnslag. Det er dog åpenbart en av kanalene fra NRK, for det er fint lite reklame (med mindre innslagene fra Clas Ohlson kan regnes som det), og ettersom radioen er koblet til strømnettet, er det aldri stille.

Og jeg har såpass med selvinnsikt at jeg forstår at enkelte av tingene jeg tenker på, kanskje ikke er helt gjennomsnittlige (igjen, basert på reaksjonene jeg får). Jeg bruker for eksempel ganske mye tankekraft i løpet av en uke på å finne ordspill for Stein (Steinbrudd: fenomen der det blir slutt mellom Stein og hans øyensten fordi han har et hjerte av sten. Resultatet er at hun blir steinfri mens han, knust som han er, blir singel). Men hvem vil vel være helt gjennomsnittlig? Og jeg tenker jo på andre ting også. Som at preposisjoner er favorittordklassen min, eller at jeg muligens ser en smule gal ut når jeg sitter på banen med Kindle i den ene hånden og leser om verdensrommet i Pale Blue Dot av Carl Sagan mens jeg spiller Pokémon Go på mobilen med den andre hånden.

Tarantellen flyr i skumringen.
Og hver gang jeg leser ordet "skumring",
vil hjernen min veldig gjerne tolke det
som en "ring av skum"
Og jeg tenker en del på alt det rare som havner i innboksen min, som påminnelsen om at jeg bør melde meg på et webseminar ved navn "The emergence of structured illumination microscopy: From home-built to commercial solutions" (spoiler alert: jeg kommer ikke til å gjøre et)og på at jeg er så vant med syntetisk vanillin (og muligens castoreum - nei, jeg er ikke redd for mat tilsatt beverrumpe) at jeg synes det smaker litt rart av ekte vaniljesukker, og at jeg tror jeg liker kassiakanel bedre enn ceylonkanel. For ikke å glemme at jeg blir oppriktig irritert når det i oppskrifter står at du på død og liv MÅ bruke ekte vaniljesukker. Folk bakte helt fine kaker med syntetisk vaniljesmak før, og de får da for pokker få lov til å fortsette med det. Grrr...

Og jeg tenker på meitemark, og lurer på om de ville vært mindre motbydelige å se på om de ikke hadde hatt belte, og hvorfor beltet eventuelt gjør dem ekstra ekle, og på Rouen-ender som på Wikipedia beskrives som "general purpose ducks", noe jeg synes er ganske fantastisk. For ikke å snakke om at det at jeg av en eller annen grunn begynte å tenke på ender (når anden er god, er allting godt?), ledet meg hen til denne siden, der man kan kan kjøpe kalkunkyllinger på nett fra et overskuddslager.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar