lørdag 30. juni 2007

Nie mówi po polsku - nie rozumiem!

No er eg komen himatt frå Polen:-)
Turen til Warszawa var veldig fin - det blåste riktignok noe helt forferdelig til tider, men det var vel strengt tatt pga. høyhusene... Vi bodde på Marriott, som jo er et veldig fint hotell, men som helt klart har noen mangler; man skal ikke drikke springvannet i Polen, og på de tre hotellene jeg tidligere har bodd på, har jeg blitt møtt av et par flasker vann, fritt til min disposisjon. Marriott hadde også vann (i minibaren), men det var selvfølgelig pinlig dyrt! Mamma savnet dessuten en kaffemaskin, eller i det minste et alternativ til å ta heisen ned 30 etasjer for å kjøpe en halv kopp middelmådig kaffe på hotellets kafé til en relativt ublu pris. Det er jo ikke det at man går konk av å kjøpe en kopp kaffe til 30 kroner eller å måtte kjøpe vann på butikken, men når et 3-stjerners hotell skaffer deg det nødvendigste av slike ting uten tillegg i prisen, burde du i det minste kunne forvente tilsvarende av et 5-stjerners hotell!

Sengene var i alle fall veldig behagelige, og frokosten god:-)

Vi fikk ikke sett så mye på de dagene vi var der, i stor grad takket være foten min, som jeg forstuvet for noen uker siden, men vi kom oss i alle fall opp til gamlebyen en av dagene. Den var egentlig ganske kjedelig, og jeg fant Nowy Świat-gaten langt mer sjarmerende (tør jeg si 'pittoresk'?).
Mamma insisterte på at vi skulle være høflige, hilse på de ansatte i butikkene, holde opp dører, etc. fordi polakkene var høfligere enn oss; hun hadde tydeligvis fortrengt enkelte aspekter ved forrige Polen-tur (som gikk til Kraków i fjor sommer), nemlig at polakker generelt er akkurat som nordmenn: uhøflige. Generelt går folk rundt med et bistert "ikke-snakk-til-meg-eller-se-på-meg"-uttrykk i ansiktet - akkurat som på Karl Johan! Med andre ord følte jeg meg veldig hjemme, og smeltet et par middelaldrende hjerter i gamlebyen ved å replisére "Dziękuję" da jeg fikk varene mine.
Selvfølgelig er de langt høfligere hva språk og formuleringer angår
- alt takkes for, men ellers er de minst like uhøflige som oss:)

Mer senere!


lørdag 16. juni 2007

Ferdig!

Det er en underlig følelse; jeg er ferdig! Ferdig med videregående, med Katta!
Ferdig med eksamen, ferdig med lærere, ferdig med hele sulamitten! Det er så utrolig deilig, og 6-eren på muntlig eksamen var en flott avrunding! Kommer jeg til å savne disse tre årene som så plutselig var forbi? Jeg tror egentlig ikke det... De har vært slitsomme, og ikke utpreget hyggelige (Jeg er helt klart den mest overskyede solstrålen klassen har hatt, jfr. Årboka), og nå er det egentlig bare deilig å være ferdig! Jeg er ikke å finne blant dem som sørger over at tiden med teater og hundrevis av elevlag er over, og de menneskene jeg er i stand til å opparbeide et savn etter, vil jeg jo holde kontakten med nå også (nettopp, dere det gjelder blir altså ikke kvitt meg med det første - jeg skal henge på dere som en flått bak Oscars øre!). Så hva er det egentlig jeg skal savne? Både barnehage, barneskole og ungdomsskole er avsluttede kapitler jeg ser tilbake på med både vemod, glede og savn. Om et par år vil kanskje også årene på Katta føres inn blant de korte epoker av livet som jeg kan se tilbake på med blandede følelser?
Det gir jeg ganske enkelt en god dag i nå - det er sommer, det er praktisk talt ferie, og med mindre jeg strøk på en av de skriftlige eksamener, har jeg tatt artium!

(I sann Renate-stil feires selvfølgelig dette med sene kvelder fylt med slektsgransking og Facebook. Det er godt å være slektsgranskernerd på digitalarkivet!)

God sommer, alle som én - Nå er det UiO neste!

tirsdag 12. juni 2007

Muntlig eksamen

Da ble det engelsk!
Ikke noe stress, egentlig - jeg må jo lese en del, men jeg frykter ikke stryk!
Skal utarbeide en stooor perm med notater, så går det helst bra:-)

Det fantastiske været ser ut til å snu, og jeg er sjeleglad!