fredag 28. mai 2010

Jasså, sier du det?

Da jeg var liten, hadde jeg Benny Borg-skrekk.

...


Hvor mange kan si det samme? Det er selvfølgelig mulig at dette er det neste store "redd for Hufsa/Pompel og Pilt"-fenomenet, men noe sier meg at det ikke er så veldig sannsynlig. For hva er egentlig skummelt med Benny Borg?
Mamma hadde en Benny Borg-kassett, og den inneholdt blant annet "Den store dagen", som jeg elsket høyt og inderlig, og fremdeles synes er en usigelig trist sang. I tillegg inneholdt den "Balladen om Morgan Kane", og her kommer det absurde: den sangen var skrekkelig skummel! Jeg hadde ikke peiling på hvem Morgan Kane var, jeg forsto minimalt av det vår kjære Benny sa, ettersom jeg ikke forsto svorsk særlig bra. Mulig det var melodien, eller svorsken, ikke vet jeg. Men jeg måtte gjennom Morgan Kane for å komme til den store dagen, og takket være min iherdige motstand mot spoling (alle sanger har like stor rett til å bli spilt!) var jeg pent nødt til å lide meg gjennom det skumle. Vel, nok om det - igår (les: inatt) hørte jeg nemlig "Den store dagen" på radioen igjen, og innså hvor mye jeg hadde savnet den, svorsken til tross. For dere som ikke har hørt den, eller har glemt den, handler det om en gammel dame som forbereder seg til sin egen bursdag. Hun gjør alt klart til bursdagsfesten hun skal ha sammen med sin datter og to sønner, men så ringer den ene sønnen og sier at han hadde glemt hvilken dag det var, og at han ikke kan komme. Den andre sønnen gjør det samme, og til slutt datteren. Den gamle forstår og forstår, tar det så pent så, men det blir ingen bursdagsfest, og hun må feire dagen alene.
Tanken er grusomt trist - å bli glemt av sine nærmeste på en slik dag, å glede seg til en fest som blir avlyst, å bli så gjennomført nedprioritert. Det er trist, det! Så derfor bestemte jeg meg for å finne sangen på nett og laste den ned, slik at jeg kunne bli nedstemt når som helst, og ikke bare når radioen spilte den... Men det er visst umulig, for Benny Borg er visst, i lihet med Øystein Sunde, ikke regnet som mp3-materiale, og det eneste jeg finner, er diverse lugubre utgivelser av artister jeg aldri har hørt om. Det liker vi ikke! Jeg endte opp på google, og tastet inn "den store dagen". Første treff gjalt den aktuelle sangen, andre treff lovte meg råd for den store dagen, servert av selveste Jan Thomas. Og det var da det slo meg at den gamle damens barn sikkert ikke var så forferdelig opptatte som de sa, de trengte sikkert bare litt tid med seg selv. Egenpleie er nemlig det viktigste som finnes, og hvem kan vel laste de tre voksne børnene  for at de droppet sin mors fødselsdag for å dra på spa?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar