torsdag 29. april 2010

Min lykkelige barndom med TV3s reklamer

Jeg vokste opp på 90-tallet. Det var tider, det! "Løvenes konge" gikk på kino, og kunne noen måneder senere kjøpes på VHS. Spice Girls ga ut musikken sin på kassetter. Pog var en stor hit. Jeg hadde et meterlangt, gult rør med sort skrukork hvor jeg oppbevarte den hellige samlingen min, som nå, mange år senere, sikkert er verdt minst 50 øre. Eventuelt kan de bli fine resirkulerte produkter, som f.eks. melkekartonger. Er det ikke nettopp det livet handler om for en pog?

Men det er ikke pog jeg skal skrive om idag. Ikveld. Inatt, faktisk, nei, det er TV3. Kanalen som i årrekker har snodd seg unna bestemmelser om reklame rettet mot barn gjennom å ha sin base utenlands, kanalen som knapt produserer noe selv ("Paradise Hotel" er ikke en produksjon, det er en skam), og som aldri har gjort en innsats for folkeopplysningen (i motsetning til TV2, som jeg fremdeles er litt glad i - årrekker med "Hotell Cæsar" kan ikke ødelegge det gode inntrykket jeg fikk gjennom "Globus 2" da jeg var liten). Denne kanalen ga meg så utrolig mye gjennom hele oppveksten, og jeg vil si takk!

Mine minner om barndommens TV-titting er i hovedsak gode. BarneTV på NRK var ofte bra, med unntak av "Sneglen Hortensia", "Daniel Duppsko" og "Den vesle musa Philip" (hvilke traumer har ikke disse tre gitt meg?), og når man var så heldig å sette på TV-en de helgemorgenene da det ble sendt Disney-serier, var gleden stor (fred over jord!). Da var det verre med TV2 - mulig de sendte noe intelligent, men det fenget meg enda mindre enn "Dags|re-byen" som de voksne så på.... Nei, for det meste gikk det i barne-3'ern, og det jeg i hovedsak husker, er reklamene. Voksne mennesker liker ikke reklame. De lager facebookgrupper mot reklame. Og det er forståelig, for reklame for voksne handler om så utrolig mange sjarmløse, og til dels uappetittelige ting. Som halsbrann, underlivssopp, fotsopp, smertelindring (Zon, hvorfor behandle hele kroppen?), sanitetsbind (de gjør deg visstnok veldig lykkelige, forstå det den som kan), slankepreparater, maling og våtmopper. Man kan si mye om våtmopper, men de er ikke morsomme, de oppfordrer ikke til kreativ utfoldelse, og de er generelt kjedelige å se på. Praktiske, selvfølgelig, og finfine dersom du på død og liv vil ha en rengjøringsduell med svigermor (eller en annen dertil egnet gråhåret og småbisk dame) på et stykke parkett som på magisk vis blir transparent når det filmes fra kjelleren. Men ikke morsomme.

Reklamene som ble sendt mellom de korte programøktene TV3, derimot, var morsomme! De var enda morsommere enn de centimetertykke reklamebladene som lekebutikkene sendte ut (jeg var avsindig bortskjemt, tror jeg, og hadde leker nok for en hel barnehage. De ble alle behandlet med stor respekt og kjærlighet, og de har fremdeles en stor plass i hjertet mitt, men alle timene jeg brukte på å drømme om Barbie-yacht med innebygget vannmugge, kareten med den fine hesten og den rosakledde Barbiedukken, settet med syvling-dukker i sportsvogn og sjørøverøy-legoen vitner om at reklame er god underholdning og stimulerer kreativiteten), og lærte meg mange nyttige sanger, som f.eks. den om Dance Moves Barbie, og fikk meg til å drømme om å eie en stor varebil som kunne brettes ut til en hel verden for de underlige mini Pound Puppies (centimeterstore og paddeflate hunder i hardplast med verdens mest miserable oppsyn... sjarmerende saker!)... Mange ting jeg aldri fikk, men som skapte spenning den gang!

Og dette savner jeg - engasjerende reklamer! "Doffen har daua" og "no milk today" er morsomme avbrekk fra Go 1-2-3 og "have a happy period", men ingen kan påstå at de engasjerer - de skaper oppmerksomhet rundt merkevaren, men ren entusiasme. Og reklame for barn er heller ikke så veldig gøy lenger, dels fordi dagens småbørn skal leke med Bratz, misfostre bare Paris Hilton kan elske, og dels fordi leker ikke er så inspirerende lenger når man har passert 20... Og det er trist!
Men kanskje er dette grunnen til at jeg forguder Clas Ohlson-katalogen? Den er som lekebladene jeg leste til de gikk i oppløsning? Drømmene, ideene og inspirasjonen?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar