fredag 5. desember 2008

Svensker

(tidl. publisert i aspidistra-bloggen min, oppdatert versjon)

Jeg lovte å komme tilbake med noen tanker rundt grannelandet i øst, gjorde jeg ikke?
Som enhver nordmann er jeg flasket opp på vitser om «nordmannen, svensken og dansken», hvor det selvfølgelig er svensken som er den største dusten i forsamlingen. I tillegg kommer vittigheter som «hva skiller menneskene fra apene? Svinesundsbroen», også videre.
Kanskje er det derfor jeg tidlig var skeptisk til Söta bror? Mamma, som er et barn av «tiden da TV ikke var allemannseie, og da underholdning ble importert østfra» (i.e. Steinalderen), trodde lenge at skepsisen hadde rot i et slags mindreverdskompleks. I hennes ungdom var jo nordmenn sinkene fra «Pottitland» som lå klemt mellom sine mer raffinerte brødre, og svenskene imponerte med både kjöttbullar og Abba.
Nå var det ikke slik at mitt bilde av Medelsvensson utelukkende var dannet med utgangspunkt i platte vitser - langt derifra! Jeg hadde en lang liste beviser som talte imot svensk brillians:
1) Carola
2) Danseband
3) Melodi Grand Prix-bidrag (hvor mange Abbakopier kan det landet egentlig tvinge frem?)
4) de ovenfornevnte kjöttbullarna
5) kortformer som ender på -is (inkludert Marias «Rennis»)
6) Biltema
7) Politikeren som sa at Norge var den siste sovjetstat
8) Bruken av «Bror» som navn
9) Snus
10) Mörudden (campingplass utenfor tettstedet Skoghall, hvor jeg var dømt til å tilbringe 2 ukers isolasjon fra den siviliserte verden for noen somre siden)
11) «Turistens klagan» av Cornelis Vreeswijk
12) De avsindig stygge folkedraktene i gult og blått
13) «Rädda Joppe - död eller levande»

Jeg står fremdeles for hvert eneste punkt på listen - de er alle ting jeg finner lite tiltalende eller irriterende, men listen over positive ting er blitt så mye lengre!
1) Clas Ohlson
2) Jämtbröd
3) IKEA
4) Astrid Lindgren
6) Volvo (innovasjon er alltid bra)
7) Osten tante Ella tar med fra Östersund
8) Morsomme ord (se nr 22 og 23)
9) Maria Gripe
10) Grotesco
11) Kent
12) Roxette
13) Jon Ajvide Lindqvist
14) Albert & Herbert
15) Evert Taube
16) Fraværet av gamle mindreverdskomplekser og ny innbildskhet (motbydelig blanding vi er gode på her hjemme)
17) Adel (kan diskuteres)
18) «Greensleeves» på svensk
19) «och»
20) Kollegaene mine
21) Moni Nilsson-Brännström
22) ordet «stjärtlapp»(rumpeakebrett| takk til Mona!)
23) ordet «knö» (å trenge/presse noe inn der det ikke er plass| takk til Jonas!)

For å oppsummere: Jeg leser svenske bøker og hører på svensk musikk, jeg handler i svenske butikker og ler av svensk humor (inkl. de svenske grand prix-bidragene og artistene som fremfører dem). Svensker er ålreite dyr!

Dessuten må jeg være varsom med svenskemobbingen; 93,75% av meg kan kanskje flire, men 6,25% blir latterliggjort (min svenske tippoldemor), og minoriteter skal man som kjent ikke le av.

Eksamen, fylleangst og førjulstid

Nå er det skrekkelig lenge siden jeg har skrevet her, men jeg nekter å la bloggen min dø!
Om en uke har jeg eksamen, og mappeinnleveringen som utgjør 40% av avsluttende karakter, foregår på mandag. Eksporterte nettopp det samlede arbeidet til en PDF-fil, og dermed er den virkelige hodepinen ute av verden. Deilig! Nå kan jeg fokusere på pensum, og ta igjen det forsmådde:-)
Denne helgen begynner jula på jobben, med søndagsåpent og greier, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg stort! Selv om handelsstanden anklages for å utnytte høytiden på det groveste, er det ikke «vi» som har gjort noe galt her; Julen har i stor grad gått fra å være en kristen høytid til å bli en familiehøytid, hvor det er familie og venner som står i høysetet og skjenkes gaver, til forveksling lik de tre vise menn, hyrdene, og hele den gjengen. Og jeg applauderer denne utviklingen i min ateisme - for meg handler ikke julen om Jesu fødsel, mirakler eller julestjerner, men om, ja nettopp, familie. Ro, vinter, samvær og gaveutveksling. Julesanger. Kall det gjerne hyklerisk å pynte juletreet mens man synger "deilig er den himmel blå" og samtidig forsverge både Treenigheten og den himmelske hærskare. Gjerne for meg. Bare sammenlign det med det hykleriet som "godværskristne" representerer, de som bekjenner seg den kristne tro av frykt for å havne i Helvete, men som aldri gjør en god gjerning alle sine dager, i håp om at dåp og konfirmasjon skal redde dem ut av djevelens klør...
Dette ble veldig krast, og alt annet enn julepreget, men hva er vel dette, annet enn en blogg av digresjoner?
Nå har jeg med vilje hoppet over stikkord nr. 2, nemlig fylleangst. De som kjenner meg, under seg kanskje hva fylleangst har med meg å gjøre, jeg som ikke kan drømme om å smake på noe alkoholholdig, og som sannsynligvis ville gjort noe straffbart mot den som forsøkte å lure i meg noe av faenskapen.
Men jeg har hatt min egen form for fylleangst i lang tid. I betydningen "angst for fyll". Jeg har ganske enkelt ikke noe ønske om å få innsyn i min omgangskrets innerste vesen, dersom nettopp dette er så lite tiltalende at de holder det for seg selv i edru tilstand. Forrige lørdag ble jeg imidlertid kurert, i alle fall for en stund - det var nemlig tid for julebord, noe jeg så frem til med skrekkblandet fryd, men som jeg kunne forlate med et smil om munnen og mange hyggelige minner.
Jeg sier ganske ofte at jeg er i stand til både å være meg selv og å ha det gøy i upåvirket tilstand, noe jeg vil våge å påstå at jeg beviste på lørdag - jeg hadde det rett og slett utrolig koselig, noe jeg vil takke både kollegaer, edru som stupfulle, for! Jeg var glad i dere før, og jeg er enda gladere i dere nå:-) Så takk igjen!

Kanskje var dette et julemirakel? Kanskje var julebordet for meg hva Jesus var for sin tids krøplinger?

Den lamme går og den blinde ser,
og Renate frykter ei fyll no' mer!

tirsdag 9. september 2008

Høst

"Slipp fangene fri, det er vår." Hvorfor ikke vente til høsten? Dette må jo være årets mest undervurderte årstid, og den er da ikke så ille som sitt rykte?
Personlig er jeg ingen stor tilhenger av varme, lys, insekter som stikker, halvnakne mennesker eller bading, så sommeren er egentlig ganske irriterende. Ekte sommer er ubehagelig klamt og intenst. Så kommer høsten, det blir mørkt om kveldene, fuglene holder kjeft natten igjennom, det blåser friskt og luften er plutselig ren! Man kan gå ute i regn og blåst og bare nyte elementene, komme nærmere virkeligheten. Endelig blir man kald på føttene, og kan hente frem raggsokkene (eller, i mitt tilfelle, mine høyt elskede, islandske lammeullsokker). Dyne og pute er begge kalde når man legger seg...! Høst er DEILIG!

onsdag 20. august 2008

Nedtelling

Om ganske nøyaktig 5t er min tid som tenåring offisielt over. Jeg har ikke tenkt så mye over det før nå - jeg er voksen, ikke bare myndig. Jeg er ikke ungdom lenger. På en måte er det utrolig deilig å kunne legge den delen av livet bak seg, i alle fall teoretisk sett, men samtidig vet jeg at den tiden er forbi for alltid. Jeg har kommet meg gjennom tenårene uten å bli gravid, narkoman, alkoholiker eller noe annet lugubert. Jeg er student, i jobb og innehaver av tillitsverv. Og jeg er veldig fornøyd med det - tro meg! Samtidig er det litt bittert at jeg aldri tok del i den moroa som majoriteten av mine jevnaldrende har tatt som en selvfølgelig del av ungdomstiden. Jeg har sluppet unna arrene, men mangler like selvfølgelig kunnskapen om hva som forårsaker dem.
Da jeg var 15, altså for ca 5 år siden (ja, jeg behersker både addisjon og subtraksjon), fikk klassen min følgende spørsmål: "Når er livets høydepunkt?" De fleste svarte "nå," jeg svarte "i 30-årene". Og jeg står ved det. Om jeg ikke har kludret det til innen den tid, har jeg lyktes. Da har jeg forhåpentligvis både arbeids- og livserfaring nok til å klare meg selv på alle vis - kanskje rekker jeg å lære hvordan man bruker en oppvaskmaskin innen den tid? Fåglarna vet.
Det jeg imidlertid vet helt sikkert, er at jeg fyller 20 i morgen, og at dette er det siste blogginnlegget jeg skriver som tenåring. Som om det skulle ha noen praktiske konsekvenser!

tirsdag 5. august 2008

En innledning

Første blogginnlegg. red.: dette er første innlegg i den nye bloggen, de eldre innleggene er for irriterende slektninger man ikke blir kvitt, og egentlig ikke ønsker å bli kvitt å regne;-) Viktig eller betydningsløst? Vil det sette standarden for fremtidige innlegg, eller vil det skille seg ut som det mest meningsløse?
Hvem vet, hvem bryr seg egentlig?
Jeg skriver ikke blogg for å få sponsorer eller for å bli kjent - ikke har jeg anlegg for det, og ikke har jeg interesse. For meg handler blogging om å få ut tanker av hodet, om å dele store og små gleder, frustrasjoner og sorger med dem som eventuelt måtte ha interesse for det. Finner jeg noe morsomt eller spennende, deler jeg det her. Får jeg lyst til å legge inn en full rapport over hva jeg har gjort de siste tre døgn, gjør jeg det. Dette er en digresjonsblogg, den handler ikke om store hendelser, viktige avgjørelser eller løsningen på store problemer. Om jeg i det hele tatt nevner slike store og skremmende saker, er det fordi de opptrer som digresjoner i innlegg som egentlig skal handle om språk, bøker, filmer eller svensker.
"Digresjonsbloggen" glir så lett på tungen. Et virkelig elegant navn, ikke sant?
Men det er altså en tanke bak - jeg er et ordentlig digresjonsmonster, både når jeg snakker og når jeg tenker. Jeg ser paralleller som helt klart ikke finnes, og forvirrer nok samtalepartnere en del når jeg midt i en samtale om hunder begynner å snakke om min forrige skitur (hunder-kina-spisepinner-strikkepinner-garn-kofte-Langedrag-ski), som forøvrig fant sted i 5. klasse. Dagen før vi skulle dra, fikk jeg en ny klokke, det første "voksne" armbåndsuret mitt. Mamma kjøpte til oss begge, og de var i titan, fordi mamma har nikkel- og kontaktallergi, og jeg holdt på med noe lignende (som heldigvis har gitt seg med årene). Jeg var veldig stolt av den klokka, og brukte den hver dag i flere år. Den måtte imidlertid gi tapt etter å ha fungert som airbag ved to tilfeller (jeg ramler en hel del).
Som sagt, digresjoner. Det kommer til å bli mange av dem! Så spenn deg fast!

onsdag 23. januar 2008

Sikringen har gått!

Hjernen min er som en sikring - hvis den blir overbelastet, går den. Hukommelsen slår seg av, og jeg blir gjort om til en lallende, likeglad og pseudoharmonisk klump som tar alt med ro. (U)heldigvis slår den seg automatisk på igjen når spenningen reduseres et par hakk, slik at jeg kommer tilbake i normalt modus, men dens lille time-out har antageligvis reddet harddisken min fra overopphetning:-)
Jeg er glad i hjernen min, og jeg setter veldig stor pris på å få være en lallende klump av og til. Selv om den lallende klumpen ikke klarer å tenke helt klart, legge planer eller bekymre seg. Det er veldig, veldig deilig!

tirsdag 22. januar 2008

Systemansvarlig;)

Jeg liker å se på meg selv som systemansvarlig. Det er fordi jeg har ansvaret for systematisering og orden på rommet mitt. Jeg vil nok alltid stå fast på at det ikke er jeg som er rotete, men rommet mitt som er for lite for alle bøkene. Noe sier meg at jeg snart må bite i meg de ordene, ettersom rommet mitt begynner å bli ganske ryddig... Ikke for det, jeg kommer snart til å rote det skikkelig til igjen, men faktum er at jeg, trass i en bokbeholdning som nærmer seg 700, faktisk har klart å redusere antallet uoversiktlige stabler til 1 ½. I tillegg kan jeg SE overflatene gjennom rotet som dekker databordet, kommodetoppen, nattbordet og TV-bordet. Det er faktisk ganske imponerende til å være meg!

Etter jul begynte jeg det hele med å si farvel til det gamle stereoanlegget mitt, og investerte istedenfor i et som kunne veggmonteres, slik at jeg fikk frigjort litt hylleplass. Deretter flyttet jeg om på sokker og nattøy i kommoden, og frigjorde en skuff til hobbysaker og en til elektronikk, før jeg hang opp to vårgrønne hyllesaker til DVD-er og dataspill (en tredje for CD-er er på vei opp!).

Det er rett og slett deilig å ha litt bedre plass!
Dette er selvfølgelig ikke særlig interessant for andre enn meg, men ettersom det ikke er noen som leser dette, driter jeg ganske langt i bloggens relevans for utenforstående:-P

Tidligere vedlikeholdt jeg en bokliste, ordnet alfabetisk etter forfatter, og førte på nye bøker fortløpende. Men på et eller annet tidspunkt datt jeg av, og visste ikke helt hva som var registrert, og hva som ikke var det.
Det var da jeg kom over BookCollector, et program fra Collectorz.com, som kostet meg sånn ca 150 kr. Med det bruker jeg bøkenes ISBN til å slå opp hver enkelt tittel i en rekke databaser, bl.a. Nasjonalbiblioteket og Amazon.com, og programmet laster ned tilgjengelig data og forsidebilde automatisk. I tillegg kan jeg legge til og redigere informasjon! Dette er et fantastisk verktøy!
Det eneste som er litt dumt, er at capris.no synes bedre på bøker og informasjon enn nasjonalbiblioteket, slik at jeg må gjøre parallelle søk for f.eks. å få frem riktig cover for en del bøker, men hvem bryr seg?

Bare synd at jeg begynte så sent med denne katalogiseringen; å taste inn ISBN-nummeret for en bok før jeg setter den i bokhylla, er ikke noe pes, men å klatre opp og ned en stige for å hente ned de øverste? Jeg gleder meg ikke, for å si det sånn:-P
Enn så lenge har jeg lagt inn ca 120 bøker, så jeg har en del igjen. En stor del! Men når jeg er ferdig, vil jeg ha en veldig detaljert bokliste! Mwohahaha!

torsdag 17. januar 2008

Rutiner man setter seg fast i...

Jeg er et rutinemenneske. Jeg liker ikke forandringer - de er skumle og nye og ukjente!
Det hender at jeg utvikler nye rutiner helt ubevisst, og på litt rare områder - for eksempel får jeg litt hetta når glasset mitt er i oppvaskmaskinen. Glasset mitt, ja. Ikke egentlig mitt glass, bare et av de mange glassene i kjøkkenskapet. Det er ikke spesielt stort eller spesielt pent, men jeg vil ikke bruke andre glass med mindre det er tvingende nødvendig. Ikke kan jeg forklare hvorfor heller - det er bare et glass!
Ikke drikker jeg te av andre kopper enn koppen "min" (som forøvrig er identisk med mammas tekopp), så når den står i oppvaskmaskinen, står jeg heller over hele teen. Ytterst barnslig, det vil jeg ikke benekte, men helt naturlig (for meg).
Av samme grunn har jeg alvorlige problemer med å gi folk komplimenter etter at de har klippet håret eller gjort andre synlige forandringer; det kan godt være at forandringen er til det bedre, men jeg gjør, helt ubevisst, mitt beste for å ignorere denne forandringen, og late som om alt er som før. Derfor går det gjerne et par uker før jeg gir opp og oppdager nyheten.

Så til dere som har latt dere irritere av at jeg ikke oppdager deres siste erhvervelse på kles- eller hårfronten: fortvil ikke - jeg prøver bare å ignorere det:-P

tirsdag 15. januar 2008

Torturial

Av og til hører man feil, eller stokker om på bokstaver. Av og til innser man ikke at ordet man nettopp har blitt kjent med, egentlig er en englender i fåreklær, eller man er usikker på hvor den første delen av ordet slutter, og det andre begynner. Da får man mye rart!

Har du for eksempel lagt merke til hvor mange mennesker som snakker om legimitasjon, kontra legitimasjon? Akkurat den feilen tror jeg at jeg har unngått hittil, men her er et knippe av mine lite intelligente, men ofte godt gjennomtenkte, misforståelser:

Torturial: egentlig tutorial (tutor, veileder). Jeg syntes disse opplæringsgreiene var usigelig kjedelige (jeg er jo som kjent en tilhenger av prøv-og-feil-metoden, og en motstander av nå-skal-du-høre-her), og antok at tortur-delen av ordet henviste til veiledningenes kjedelige utførelse. Nå vet jeg heldigvis bedre!

TeleHIV: som den gode halv-huringen jeg er, kaller jeg en spade for en spae og tele (frossen bakke, hvis du lurte) for la (fet L indikerer tykk L). Fenomenet telehiv har jeg derfor alltid kjent som lahiv, og da jeg gjennom mediene fikk høre om telehiv, antok jeg at det var snakk om et telefonvirus, eller noe i den retningen - som vanlig HIV og katte-HIV. Pinlig!

Jetlag: min gode gamle tolkning, som Patricia slo i fillebiter i høst, gikk ut på at vi her snakket om et horisontalt lag oppe i luften. Når man var lenge oppe før man brøt gjennom det på vei ned igjen, fikk man jetlag... Ikke logisk, lite intelligent, og nå også historie...