Jeg er et rutinemenneske. Jeg liker ikke forandringer - de er skumle og nye og ukjente!
Det hender at jeg utvikler nye rutiner helt ubevisst, og på litt rare områder - for eksempel får jeg litt hetta når glasset mitt er i oppvaskmaskinen. Glasset mitt, ja. Ikke egentlig mitt glass, bare et av de mange glassene i kjøkkenskapet. Det er ikke spesielt stort eller spesielt pent, men jeg vil ikke bruke andre glass med mindre det er tvingende nødvendig. Ikke kan jeg forklare hvorfor heller - det er bare et glass!
Ikke drikker jeg te av andre kopper enn koppen "min" (som forøvrig er identisk med mammas tekopp), så når den står i oppvaskmaskinen, står jeg heller over hele teen. Ytterst barnslig, det vil jeg ikke benekte, men helt naturlig (for meg).
Av samme grunn har jeg alvorlige problemer med å gi folk komplimenter etter at de har klippet håret eller gjort andre synlige forandringer; det kan godt være at forandringen er til det bedre, men jeg gjør, helt ubevisst, mitt beste for å ignorere denne forandringen, og late som om alt er som før. Derfor går det gjerne et par uker før jeg gir opp og oppdager nyheten.
Så til dere som har latt dere irritere av at jeg ikke oppdager deres siste erhvervelse på kles- eller hårfronten: fortvil ikke - jeg prøver bare å ignorere det:-P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar