tirsdag 5. august 2008

En innledning

Første blogginnlegg. red.: dette er første innlegg i den nye bloggen, de eldre innleggene er for irriterende slektninger man ikke blir kvitt, og egentlig ikke ønsker å bli kvitt å regne;-) Viktig eller betydningsløst? Vil det sette standarden for fremtidige innlegg, eller vil det skille seg ut som det mest meningsløse?
Hvem vet, hvem bryr seg egentlig?
Jeg skriver ikke blogg for å få sponsorer eller for å bli kjent - ikke har jeg anlegg for det, og ikke har jeg interesse. For meg handler blogging om å få ut tanker av hodet, om å dele store og små gleder, frustrasjoner og sorger med dem som eventuelt måtte ha interesse for det. Finner jeg noe morsomt eller spennende, deler jeg det her. Får jeg lyst til å legge inn en full rapport over hva jeg har gjort de siste tre døgn, gjør jeg det. Dette er en digresjonsblogg, den handler ikke om store hendelser, viktige avgjørelser eller løsningen på store problemer. Om jeg i det hele tatt nevner slike store og skremmende saker, er det fordi de opptrer som digresjoner i innlegg som egentlig skal handle om språk, bøker, filmer eller svensker.
"Digresjonsbloggen" glir så lett på tungen. Et virkelig elegant navn, ikke sant?
Men det er altså en tanke bak - jeg er et ordentlig digresjonsmonster, både når jeg snakker og når jeg tenker. Jeg ser paralleller som helt klart ikke finnes, og forvirrer nok samtalepartnere en del når jeg midt i en samtale om hunder begynner å snakke om min forrige skitur (hunder-kina-spisepinner-strikkepinner-garn-kofte-Langedrag-ski), som forøvrig fant sted i 5. klasse. Dagen før vi skulle dra, fikk jeg en ny klokke, det første "voksne" armbåndsuret mitt. Mamma kjøpte til oss begge, og de var i titan, fordi mamma har nikkel- og kontaktallergi, og jeg holdt på med noe lignende (som heldigvis har gitt seg med årene). Jeg var veldig stolt av den klokka, og brukte den hver dag i flere år. Den måtte imidlertid gi tapt etter å ha fungert som airbag ved to tilfeller (jeg ramler en hel del).
Som sagt, digresjoner. Det kommer til å bli mange av dem! Så spenn deg fast!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar