Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg er blitt forelsket i vårt naboland i øst. Hysj, ikke si det videre - jeg er fremdeles ikke helt sikker på om jeg vil vedgå det...
Alt er UiOs skyld. Og Clas Ohlsons!
Det begynte så smått da jeg tok NOR1100 (norsk grammatikk, med litt svensk og dansk innimellom) for et par semestre siden, før det tok seg opp i år med (nordisk) morfologi og syntaks og en fordypning i en artikkel om de syntaktiske forskjellene mellom norsk og svensk. Så fulgte helgens studietur til Stockholm, hvor jeg ble helfrelst! Stockholm er faktisk en europeisk storby - den har sjel, historie og selvrespekt, slik London, Edinburgh, Sevilla og Praha (m.m.) har. Det svir litt når byen sammenlignet med Oslo ikke er så veldig gammel, og at den bare befinner seg 8 timers kjøring fra Tiggerstaden... Misforstå meg rett: jeg elsker Oslo betingelsesløst, men det hindrer meg ikke i å se at størsteparten av byen er sjelløs, kald og uendelig kjedelig!
Nå står forøvrig snart en semesteroppgave i grammatikk foran meg, og jeg skal der sammenligne genustilordning i svensk og norsk, og misbruke mine svenske kollegaers tid, dersom de lar meg få lov! Mellom oppgaven og meg står en kvalifiseringsoppgave i nordisk litteratur, og jeg sitter følgelig krumbøyd over Wergeland idag, og bestiller samtidig ordbøker til semesteroppgaveskrivingen (og blogger!) samtidig... Kanskje jeg kan bli norskprofessor ved et svensk universitet en gang i fremtiden? Det hadde vært saker, det!
for ikkje å snakke om at dei har tårn og roterande klokke som lyser i fine grelle fargar. sukk!
SvarSlettJa, de har alt vi mangler!
SvarSlettMen de har ikke sånn snasen freia-reklame som vi har, da - det må vel gjøre saken litt bedre?