Historieløs?

Historietime i samsvar med læreplanen?

Jeg har akkurat lest ut Anil's Ghost, og nok en gang fått en påminnelse om hvor lite jeg vet. Selv om jeg kjenner til Kosovo-krigen og Srebrenica-massakren, Pol Pot og Røde Khmer og Che Guevara og Castro, kan jeg ikke si at jeg har oversikt over hva som ledet til hver enkelt tragedie. Jeg kjenner ingen detaljer, har ingen egentlig kompetanse. Dette er historie, VÅR historie. Historie som preger verden idag, menneskene rundt oss. Forklaringen til så mange problemer og konflikter. Men det vet ikke vi unge - vante som vi er til å få alt som er verdt å lære på vei mot noe som skal ligne allmenndannelse servert av lærere fra læreplanenes innskrenkede Dagens meny (tre retter, 98kr!). Jeg tror at jeg har hatt gode lærere i historie, og jeg likte faget. Jeg begynte å studere det etter videregående, så det burde være bevis nok på et visst engasjement? Likevel husker jeg en navlebeskuende og Norgessentrert historieundervisning som kun rommet internasjonale hendelser dersom de hadde direkte innvirkning på Norge og nordmenn. Og misforstå meg rett: det er viktig å lære om eget hjemland, og det er viktig å kjenne sin egen historie, men idag mer enn noen gang tidligere har vi en plass i verden, ikke på sidelinjen, og vi må kunne forstå hva som foregår rundt oss. Likevel lærte vi i nyere historie mest om norsk sjøfart, verdenskrigene og Holocaust. Litt om den kalde krigen og jernteppet, murens fall. Alt dette er jo viktig, men hvor er VERDEN? Skolen skal forberede oss på virkeligheten, gjøre barn til samfunnsnyttige mennesker, men hvordan skal vi bli brukbare voksne når vi ikke har en grunnleggende forståelse av de begivenhetene som har formet den verdenen vi er dømt til å leve i? Hvordan skal dagens unge forstå flyktningers krigstraumer når de knapt har hørt om konflikten disse menneskene har flyktet fra?

Man kan selvfølgelig si at dette er foreldrenes, eller elevens, ansvar å sørge for slik grunnleggende kunnskap, men dette argumentet er da ingenlunde gyldig i forhold til grammatikk (selv om vi ikke lærer det på skolen heller...), multiplikasjon eller de tektoniske platenes bevegelser, så hvordan kan det være gyldig her?
Når vi på ett tidspunkt er store nok til å se Dagsrevyen med sterke scener og det som er, har vi gått glipp av, gjennom sunn skånsel, kanskje opptil 14 år med katastrofer og referanser til katastrofer som ligger bak dem igjen. Vår morsomme oppgave er følgelig å følge så godt med som mulig, men hvordan skal det la seg gjøre? Se for deg at du har kjøpt en utrolig spennende film, bare for å oppdage at de første 45 minuttene av handlingen ikke lar seg spille av. Det viser seg at denne feilen gjelder alle utgavene av filmen, og valget ditt står mellom å se filmen og følge med så godt det kan, vel vitende om at du ikke kommer til å forstå noe særlig, og sannsynligvis ende opp med en mangelfull eller fullstendig gal tolkning av slutten, eller å slå opp filmen på imdb.com og lese tredve detaljerte referater fra noen særinger som så filmen da den gikk på kino, inkludert de første tre kvarterene. Alternativt kan du ta rennafart og drite i hele filmen, og gjøre noe annet - klippe tåneglene dine, f.eks., eller slå kobberspiker inn i naboens stolthet, en gigantisk furu. Om du ikke er hellig overbevist om at filmopplevelsen vil være verdt timesvis med referatlesing, kommer du sannsynligvis til å ende opp med ett av de to siste alternativene, og det er vel egentlig slik det er for enhver ungdom som skal begynne å se nyheter og engasjere seg - de kastes inn i en kaotisk handling hvor enhver ny hendelse inneholder tusen referanser til noe de ikke kjenner til fordi de er for unge. Noen er kanskje så engasjerte, eller har så flinke foreldre at de sakte men sikkert opparbeider seg en god innsikt i den enkelte konflikts eller katastrofes indre vesen, mens resten, som ikke er så fryktelig engasjerte, faller helt ut, eller får en svært mangelfull forståelse.
Og det er ikke bra!

Det er nettopp der lærere, og kanskje også media, har en viktig oppgave: å samle opp og porsjonere ut et referat av hva som har skjedd i verden etter krigen - for det har faktisk ikke stått bom stille! (Etterkrigstiden fra et norsk perspektiv ser vel omtrent sånn ut: vi var redde for russerne, vi fant olje og ble verdens navle, Gro kom, Osloavtalen fungerte nesten, og her er vi, verdens beste land! Hurra for oss!) Slik barn og ungdom blir guidet gjennom det grunnleggende innenfor en rekke felter med mye avansert tenkning og historie (hva er vel "KRL", "religion" eller "religion og etikk", eller hva nå dette faget heter idag, sammenlignet med de utallige teologer og filosofers tankevirksomhet og litterære produksjon gjennom de siste årtusener? Kun en komprimert introduksjon, men en nødvendig en (selv om det er begrenset hvor mange ganger vi trenger å lære om Jesu ditt og Jesu datt). En slik introduksjon som undervisningen om verdenskrigene, merkantilismen og apartheid var utarbeidet som.
Moren min har alltid mast om at jeg må følge med i nyhetsbildet, noe jeg, noe motstridende, har gjort. Samtidig har jeg en genuin interesse for historie (nok en gang: jeg begynte å studere det), men det er mange andre som hverken har masende mødre eller historiedilla, uten at det burde frata dem retten til å tvangsfores med viktig lærdom.

Vi lærer om krigen, om Holocaust. Vi blir ikke spart for detaljer når det gjelder nazistenes grusomheter, så hvorfor skal vi ikke bli flasket opp med Kambodsja og Rwanda?
Jeg bare spør...

Om å ta vare på analoge minner

Jeg sitter nå i andre etasje på en av Lavprisekspressens busser på vei mot Arendal, og priser meg lykkelig for at verden har kommet så langt at det er Internettilgang på bussen :) Mens jeg sitter her og koper tenkte jeg at jeg kunne dele litt praktisk kunnskap med dere - det er jo ofte slik at man kan ha behov for (eller nytte av) ting og tang uten å vite det, fordi man ikke har tenkt en tanke helt ut. Er man riktig heldig, mister man sjansen før man har innsett hva man har gått glipp av, og slikt resulterer gjerne i landesorg, og det liker vi jo ikke!

Dere som kjenner meg, eller har lest en del i bloggen, vet at jeg er veldig glad i barndomsminnene mine, og at de i svært stor grad er sentrert rundt visuelle, auditive og materielle ting (de to førstnevnte sorterer i praksis under sistnevnte). Barne-TV, reklamer, filmer, kassetter, leker og bøker har bidratt til at jeg har utviklet en ganske vill fantasi, og det er moro å i etterkant kunne lese en barnebok og finne opphavet til en idé jeg har hatt, eller å se et bilde av en bestemt leke og plutselig i detalj huske hvordan jeg lekte med den. Selv om lekene er pakket bort og barnebøkene ikke akkurat nileses lenger, er de tilgjengelige. Om jeg får barn selv, kan jeg la dem ta del i min gamle glede gjennom å lese bøkene som før trollbandt meg, og håpe at de får en lignende effekt på avkommet.

Når det gjelder filmer, musikk og lydbøker, derimot, er fremtiden langt mørkere, og nåtiden likeså - jeg vokste opp med kassetter og VHS-film, og følgelig er alle mine gode opplevelser i disse mediene fanget i nå antikvariske, analoge formater. Mens det bare er å vente på at klassikere som "Løvenes konge" skal utgis på Blu-ray, er det mange andre skatter det ikke er blitt regnet for lønnsomt å utgi i norsk språkdrakt på DVD, eller kassetter av barnetestjerner som ikke lenger er barnestjerner, lydbøker som kanskje ikke gjorde det så godt, og annet som de norske utgiverne ikke har noe ønske om å bruke tid og energi på å digitalisere. Slikt er urkjipt for oss barndomselskere, og det er ikke så mye å gjøre med saken dersom man ikke har tatt vare på sine utdaterte skatter. Undertegnede hadde f.eks., delvis under tvang, kvittet seg med "Snehvit og de syv dvergfrøknene" og "Tommelise" på VHS. To produksjoner av diskutabel kvalitet som gikk rett til hjertet på en ukritisk unge. Jeg har fått tak i begge i engelsk språkdrakt, men det blir ikke det samme som de norske dubbingene jeg ble glad i for ti-tolv år siden.

Om man fremdeles sitter på de utdaterte skattene, derimot, er det fremdeles håp, og overbevist som jeg er om at det er flere enn meg som har gamle audio- og videokassetter liggende, vil jeg her presentere en liten guide til hvordan skattene kan reddes!

Audiokassetter
Her trenger du ikke store greiene:

• en kassettspiller med hodetelefonuttak(om du ikke har en, og ingen familiemedlemmer har, kan du sikkert finne en rimelig en på finn.no eller lignende!)
• en datamaskin med mikrofoninngang (vanligvis har denne en rosa ring rundt hullet, i motsetning til hodetelefonuttaket som har en grønn ring). Stasjonære maskiner er å foretrekke, fordi det er mindre fare for at intern støy forplanter seg til opptaket - sier mine datakilder
• en tilkoblingskabel med 3,5mm minijack i begge ender (f.eks. denne). Det kan være greit å ha et par-tre meter med kabel, slik at du slipper å ha kassettspilleren i fanget!
• gratisprogrammet Audiacity (for opptaket) og utvidelsen LAME (for å konvertere til mp3)

Har du alt?  Flott! Koble kabelen til kassettspillerens hodetelefonutgang og datamaskinens mikrofoninngang (hvilket selvfølgelig gjør at lyden fra kassettspilleren sendes inn i datamaskinen), og start Audiacity. Øverst til venstre er det et panel med (forhåpentligvis) kjente knapper, og alt du trenger å gjøre, er å trykke på opptak/rec. (den røde rundingen), for så å starte kassettspilleren. På skjermen får du da se tonehøyden på all lyden som tas opp, og det er bare å la program og kassettspiller gå til side A har sagt sitt. Da er det bare å trykke på stopp (kvadratisk symbol), og dele opp opptaket i kapitler/sanger, navngi dem og "eksportere flere" til mp3 (se brukermanualen for Audiacity for detaljer). Ta-da!
Husk at dette er gamle, analoge saker, og at kvaliteten blir deretter - kall det autentisk og bare nyt!

Videokassetter
Her trenger du litt flere, og mer kostbare ting, men resultatet kan bli svært bra!

• VHS-spiller
• rensekassett(som denne fra Clas)
• kompositt-til-USB-konverteringsverktøy
• programvare for konvertering (følger med dingsen ovenfor)
• DVD-plater eller konverteringsprogram for å lagre resultatet som en enkeltfil

Dette var en krøkkete beskrivelse, så jeg tar en litt mer spesifikk forklaring av hver del her:
En VHS-spiller sender lyd- og bildesignalet ut via scart eller tre RCA-plugger i komposittformat. Det er noe ordentlig møkk i forhold til HDMI - den gule pluggen gir bilde, den hvite og røde gir lyd. Hadde datamaskiner hatt en inngang for bilde slik de har for lyd (den nevnte mikrofoninngangen), hadde dette vært latterlig enkelt, men vi må istedenfor sende signalet via en USB-port, og da trenger vi altså denne konverteringsdingsen.
Jeg har, ikke overraskende, kjøpt min hos Clas Ohlson, en merksnodig sak fra Pinnacle kalt Dazzle*. Med den følger det med programvare for konvertering til DVD. På maskinen min fungerer ikke konvertering med DVD-menyer, men uten menyer og med lagring direkte på disk fungerer det helt fint.

Prøv å prøvekjøre kassetten før du starter opptaket - selv måtte jeg rense den gamle spilleren, og det er greit å finne ut av det, og få renset opp før opptaket er igang!
Når så opptaket er gjort, vil filene være fordelt over mappene VIDEO_TS og AUDIO_TS, og disse kan du åpne i f.eks. makeMKV og konvertere til MKV-format (kan bl.a. spilles av på WD TV Live-bokser og i VLC, et småsnasent og enkelt program for alle plattformer). Evt. kan du bruke Handbrake og konvertere til mp4. Her er mulighetene mange!

Og sånn helt til slutt: dette er helt lovlig, så lenge du har kjøpt og betalt originalmediene - Åndsverksloven sier at det er greit å kopiere/konvertere åndsverk dersom det kun gjøres for å kunne spille det av på utstyr man har:-)

Første soveromskrig

I natt fikk jeg det endelige beviset: rommet mitt hater meg.
På en måte er det veldig trist og ganske vanskelig å forstå: jeg er glad i rommet, tilbringer mye tid med det, kjøper ting til det og prøver å få det til å ta seg godt ut. Jeg fyller det med musikk (inkludert plystring) og latter. Hva har jeg gjort for å fortjene dette hatet?

Klassisk ertekråke!

Kanskje har det å gjøre med volden - dette rommet har vært mitt primære oppholdsrom i 16 år, og det har i disse årene vært offer for en lang rekke overgrep: maling av vegger, avriving av border. Hardhendt gjennomboring av vegger og opphenging av hyller. Ommøblering. Kanskje er det ikke så rart at det endelig, etter 16 år, fikk nok av meg?
Hevnen kom altså i natt. Jeg sov, slik jeg vanligvis gjør om nettene, og ante fred og ingen fare. Så våknet jeg, satte meg opp i senga og smalt panna hardt inn i den skarpe kanten på den nederste av de nylig opphengte hyllene over senga. Den hylla som fikk sin oppmålte lengde  ut fra beregninger som tilsa at den ville være utenfor min rekkevidde når jeg oppholdt meg i senga.

Da jeg i dag så på hylla jeg hadde blitt angrepet av, syntes det hele umulig: jeg hadde lagt meg øverst ved hodegjerdet (når man er vertikalt hemmet kan man nemlig velge om man vil berøre fotenden med tærne, hodegjerdet med issen eller ligge midt i sengen og ikke nå noen verdens ting. Jeg pleier å ligge helt øverst, og gjerne feilberegne litt, slik at jeg slenger hodet inn i smijernet som utgjør hodegjerdet), og våknet på samme sted neste morgen. Etter den smertefulle kollisjonen i løpet av natten hadde jeg bare sunket tilbake på hodeputen og sovnet igjen, uten å vurdere mulighetene for å endre stilling for å kunne unngå en tilsvarende kollisjon neste gang jeg satte meg opp i senga. Den eneste sannsynlige forklaringen er selvfølgelig at rommet mitt fikk meg til å levitere 20 cm nærmere døra før det vekket meg, påførte meg livsvarige skader og la meg på plass igjen.

Nå har jeg hevnet meg tilbake og pusset ned kantene på hylla. Den er neppe særlig god å skalle i nå heller, men her dreier det seg først og fremst om å bestemme hvor skapet skal stå!

Levende trådsneller og tissetrengte apemenn

Det er flere fordeler ved å vokse opp uten en mann i huset. F.eks. er toalettsetet (og -lokket) alltid nede når man kommer inn på do, og det er ingen okkuperer TV-en hver gang det sendes en fotballkamp. Om ikke dette er nok, slipper man å bivåne at en artsfrende klør seg på upassende steder i ens eget hjem. Det er nemlig dét menn (unntatt bestefar, som er sivilisert) gjør hele tiden - det har jeg lært av sitcom-er på TV3. Når de ikke gjør irriterende ting som dette, er de joviale, morsomme og sjarmerende infantile. Selvfølgelig. (Idiotkassa lyver som kjent aldri)

Hvis du har en over middels hendig mann i huset, og det har de fleste, ettersom de fleste menn anser seg selv som over middels hendige (er det noe vi mennesker er gode på, så er det å overvurdere våre egne evner. Og å slippe ut klimagasser, selvfølgelig. Så vi er faktisk flinke til flere ting. Applaus!), har du sannsynligvis sluppet unna en hel del praktiske problemer. Kanskje er du av det kompetente slaget som går Tim 'the tool man' Taylor (google det) i næringa, eller den som holder verktøy, kabler og annet ræl, men sjansen er stor for at gubben oppdager problemet (eller skaper det selv) og retter opp og forbedrer ganske av seg selv. Unntaket er selvfølgelig åpenbare problemer som ikke plager ham selv, som at taket på minstemanns soverom er lekk, og at det ramler slimete iberiaskogsnegler ned i krybben hans (som mor har kjøpt i en fancy interiørbutikk for å gi alle venninnene sine inntrykk av at hun har god smak) ettersom det nevnte hullet ligger midt i pilegrimsruten deres på vei til det lovede land, også kalt naboens petuniaer. Og iberiaskogsnegler frykter intet, de går rett på, selv om de må krysse en tomannsbolig og både Rødehav og ørken. De ville vært utrolig kule om de ikke hadde vært slimete skadedyr med en hang til alkoholisme, akkurat som en del av dagens ungdom.

Tilbake til fars fiksing: Hullet i taket plager ikke far - iberiaskogsnegler spiser ikke småbarn (såvidt vi vet), insekter (som omfatter alt som er mindre enn katter, leveres uten vinger og kan få enkelte damer til å hvine "iiiiiik") er et kvinneproblem på linje med fødsler, menstruasjon, sjokolade og følelser, og det er uansett ikke far selv som skal ligge i krybben og titte opp på stjernehimmelen i påvente av neste landing fundamentalistiske ekstremistsnegler. Derfor er det mor, som er et følelsesmenneske, som legger merke til hullet (det kan også skyldes at det er hun som må vaske slimete sengetøy og skrubbe snegleslim ut av vegg-til-veggteppet på minstemanns rom), og hun begynner selvfølgelig å mase. Og hvem har noen sinne gjort noe frivillig etter å ha blitt mast på? Så derfor gjør ikke far noe. Men ELLERS, når far får lov til å oppdage ting i sitt eget tempo, vil han nok i det minste forsøke å rette opp feilen eller fylle behovet, forhåpentligvis til stor applaus fra familien. Og når man bor uten menn eller spesielt hendige kvinner i husstanden (nå begynner vi å nærme oss innleggets poeng!) blir man nødt til å bli litt hendig på egenhånd.

De sier at nød lærer naken kvinne å spinne, men ordtaket sier intet om hvorvidt naken kvinne lærer å veve og sy, og om hun blir spesielt god til noen av delene. Muligens var naken kvinne historiens første trådsnelle, og det er hevet over enhver tvil at hun, etter å ha surret seg inn i tråden sin satte seg ned med litt sjokolade og var glad og fornøyd. Naken mann hadde nok funnet seg et passelig stort blad og litt dobbeltsidig tape før han fortsatte å løpe rundt og tisse på alt han så, sitrende av forventning til den kommende vinter og utsiktene til å kunne urinere navnet sitt i nysnøen.
Uansett hva vi kan lære om nakne menneskers tiltaksevne og -lyst av ordtaket, kan vi i det minste lære at mennesker både med og uten klær tilegner seg kunnskap og evner etter behov. Og nettopp derfor er det ganske praktisk å vokse opp uten en mann i huset - man må ganske enkelt finne ut av ting på egenhånd, enten ved å spørre om råd, eller ved å prøve og feile. Dette kan man selvfølgelig gjøre selv om man har en kyndig mann eller kvinne i familien, men er det ikke gjerne sånn at den som er best til en ting er den som vanligvis utfører den?
 Så derfor kan jeg takke min mor for å ha oppdratt meg i et testosteronfritt hjem - det har tvunget meg til å finne teknologiske og praktiske løsninger for alt fra lyd- og bildesystemer til vertikal lagring av bøker og film, samt gitt grobunn for en genuin interesse for enkelte lite feminine nerdefelter (som datamaskinbygging). Jeg er definitivt ingen verdensmester, de nye hyllene mine er ikke helt i vater og jeg kuttet meg til blods da jeg på lørdag byttet ut min tantes prosessorvife (kjip sak fra Intel) med en snasen Big Shuriken fra Scythe, men jeg prøver, jeg får det sånn nogenlunde til, og det gir en enorm glede å få til ting på egenhånd!

Mitt nyeste prosjekt, de nevnte hyllene, er slik sett helt i tråd med både DIY-bevegelsen (do-it-yourself) og den nyeste Clas Ohlson-katalogen (som kan lastes ned her) og Clas Ohlson-andan: det meste kan fikses selv, bare man er ydmyk i forhold til oppgaven, lytter til profesjonelle og bruker hodet. Å unngå å gape over for mye er også greit:-P Så med hyllene på plass, dypt forankret i veggen, vil jeg gjerne takke stenderdetektoren fra Clas som sier biiiip når den finner treverk eller andre snasne ting i gipsveggen min, videoen jeg fant på nettet som demonstrerte hvordan man kan bruke drillen (med skrutrekkerfunksjon) til å skru festeskrua i metallexpanderen (også kjent som mollyskruer) inn helt til baksiden har ekspandert mot baksiden av gipsen (veldig nyttig når man har rotet bort den for anledningen innkjøpte spesialtangen), mammaen min som overbærende setter spørsmålstegn ved min beslutning om å markere stendere med kulepenn på en hvit vegg og selvfølgelig de snille og flinke kollegaene mine som i det sistre er blitt pepret med spørsmål om hvor mye vekt diverse festematerialer tåler, hvordan plater skal pusses ned og hva slags drill som duger til jobben. Det føles veldig trygt og godt å kunne videreformidle et krevende spørsmål til en kollega og berolige den kunnskapssøkende kunden med at "vi får høre med NN - h*n kan ting". Og det stemmer som regel:-)


(og nei, jeg skriver ikke lange innlegg. De er bare korte på en litt langdryg måte)

Ukens CO-dings #7: Skjermrens

Først en liten advarsel: Dette er ikke en morsom ting. Det er en så godt som utelukkende nyttig ting, og den smaker sannsynligvis ikke spesielt godt. Men anbefale den, det vil jeg gjerne uansett!
Den aktuelle dingsen er noe så spennende som et rensesystem for dataskjermer! Hurra!
Men virkelig, er hjulet spennende? Nei! Er det nyttig?
...

Selv om skjermrensesystemet fra Clas ikke er like revolusjonerende som hjulet, er det både rimelig, effektivt og smart utformet, og vel verdt et innlegg i mine øyne!

Behovet for noe å vaske skjermen med meldte seg hos meg for sikkert et halvt års tid siden, hvilket er grunnen til at jeg ikke gjorde noe med det før langt ute i august. Mens den nyeste av skjermene bare hadde behov for å tørkes over med en fuktig klut for å få vekk støv, var den gamle og flekkete ikke mottagelig for akkurat den fremgangsmåten - flekkene satt for godt. Så etter flere måneder fikk jeg surret meg til å kjøpe skjermrensen hos Clas - en liten boks med avrundede hjørner og vertikal tredeling. Første del er rensemiddelet. Det flyter harmonisk rundt i en liten sprayflaske som altså er innkapslet i boksen, og man trykker følgelig ytterst på boksen for å spraye. Snasent! De to andre delene er egentlig bare en del - den ytterste er et lokk som dekker halvparten av en mikrofiberklutdekket (det ordet skal jeg ta patent på og bli styrtrik av!) svamp som brukes til å tørke vekk rensemiddel og smuss (som er et ekkelt ord) fra skjermen. En kompakt løsning, altså!
Da jeg hadde sprayet på rensevæsken og tørket den av, så skjermen like ille ut, og jeg gikk betuttet min vei. Ingen effekt! Da jeg kom tilbake noen minutter etterpå ble jeg imidlertid positivt overrasket: alle flekkene var faktisk borte! Skjermen var like ren og pen som da jeg pakket den ut (den er forøvrig også fra Clas)!
Joy to the world, lizzm!

Så hva kan vi konkludere med? For det første har vi altså et produkt som holder det det lover. Det liker vi! For det andre har vi et produkt som er smart og diskret utformet - det liker vi enda bedre. For det tredje er det drøyt i bruk og rimelig priset:-)

Skjermrensen har varenummer 38-3409, og koster for øyeblikket 99,-