Jeg er et rutinemenneske. Jeg liker ikke forandringer - de er skumle og nye og ukjente!
Det hender at jeg utvikler nye rutiner helt ubevisst, og på litt rare områder - for eksempel får jeg litt hetta når glasset mitt er i oppvaskmaskinen. Glasset mitt, ja. Ikke egentlig mitt glass, bare et av de mange glassene i kjøkkenskapet. Det er ikke spesielt stort eller spesielt pent, men jeg vil ikke bruke andre glass med mindre det er tvingende nødvendig. Ikke kan jeg forklare hvorfor heller - det er bare et glass!
Ikke drikker jeg te av andre kopper enn koppen "min" (som forøvrig er identisk med mammas tekopp), så når den står i oppvaskmaskinen, står jeg heller over hele teen. Ytterst barnslig, det vil jeg ikke benekte, men helt naturlig (for meg).
Av samme grunn har jeg alvorlige problemer med å gi folk komplimenter etter at de har klippet håret eller gjort andre synlige forandringer; det kan godt være at forandringen er til det bedre, men jeg gjør, helt ubevisst, mitt beste for å ignorere denne forandringen, og late som om alt er som før. Derfor går det gjerne et par uker før jeg gir opp og oppdager nyheten.
Så til dere som har latt dere irritere av at jeg ikke oppdager deres siste erhvervelse på kles- eller hårfronten: fortvil ikke - jeg prøver bare å ignorere det:-P
torsdag 17. januar 2008
tirsdag 15. januar 2008
Torturial
Av og til hører man feil, eller stokker om på bokstaver. Av og til innser man ikke at ordet man nettopp har blitt kjent med, egentlig er en englender i fåreklær, eller man er usikker på hvor den første delen av ordet slutter, og det andre begynner. Da får man mye rart!
Har du for eksempel lagt merke til hvor mange mennesker som snakker om legimitasjon, kontra legitimasjon? Akkurat den feilen tror jeg at jeg har unngått hittil, men her er et knippe av mine lite intelligente, men ofte godt gjennomtenkte, misforståelser:
Torturial: egentlig tutorial (tutor, veileder). Jeg syntes disse opplæringsgreiene var usigelig kjedelige (jeg er jo som kjent en tilhenger av prøv-og-feil-metoden, og en motstander av nå-skal-du-høre-her), og antok at tortur-delen av ordet henviste til veiledningenes kjedelige utførelse. Nå vet jeg heldigvis bedre!
TeleHIV: som den gode halv-huringen jeg er, kaller jeg en spade for en spae og tele (frossen bakke, hvis du lurte) for tæla (fet L indikerer tykk L). Fenomenet telehiv har jeg derfor alltid kjent som tælahiv, og da jeg gjennom mediene fikk høre om telehiv, antok jeg at det var snakk om et telefonvirus, eller noe i den retningen - som vanlig HIV og katte-HIV. Pinlig!
Jetlag: min gode gamle tolkning, som Patricia slo i fillebiter i høst, gikk ut på at vi her snakket om et horisontalt lag oppe i luften. Når man var lenge oppe før man brøt gjennom det på vei ned igjen, fikk man jetlag... Ikke logisk, lite intelligent, og nå også historie...
Har du for eksempel lagt merke til hvor mange mennesker som snakker om legimitasjon, kontra legitimasjon? Akkurat den feilen tror jeg at jeg har unngått hittil, men her er et knippe av mine lite intelligente, men ofte godt gjennomtenkte, misforståelser:
Torturial: egentlig tutorial (tutor, veileder). Jeg syntes disse opplæringsgreiene var usigelig kjedelige (jeg er jo som kjent en tilhenger av prøv-og-feil-metoden, og en motstander av nå-skal-du-høre-her), og antok at tortur-delen av ordet henviste til veiledningenes kjedelige utførelse. Nå vet jeg heldigvis bedre!
TeleHIV: som den gode halv-huringen jeg er, kaller jeg en spade for en spae og tele (frossen bakke, hvis du lurte) for tæla (fet L indikerer tykk L). Fenomenet telehiv har jeg derfor alltid kjent som tælahiv, og da jeg gjennom mediene fikk høre om telehiv, antok jeg at det var snakk om et telefonvirus, eller noe i den retningen - som vanlig HIV og katte-HIV. Pinlig!
Jetlag: min gode gamle tolkning, som Patricia slo i fillebiter i høst, gikk ut på at vi her snakket om et horisontalt lag oppe i luften. Når man var lenge oppe før man brøt gjennom det på vei ned igjen, fikk man jetlag... Ikke logisk, lite intelligent, og nå også historie...
torsdag 20. desember 2007
Lese nå!
Det er lenge siden jeg har tatt meg tid til å lese, og nå, når jeg endelig har prioritert min gamle besettelse, har jeg innsett hvor mye jeg virkelig savnet det!
Det å gå rundt hele dagen, ør i hodet fordi en bok holdt en våken til langt på natt, og kun ha tanke for neste sjanse til å sluke noen flere sider, DET er saker, det!
Boka jeg er så inni granskauen opptatt av, er "Twilight". Fremdeles er jeg ikke helt sikker på hvorfor; selvfølgelig, tilstedeværelsen av vampyrer kan jo gjøre det meste interessant, men jeg er samtidig redd for at den skal utarte seg til en romantisk boble istedenfor det skarpe og småmorbide blodbadet jeg håper på.
Derfor tenker jeg konstant på Bella og Edward, uten egentlig å ha et indre bilde av de to (egentlig litt rart; når jeg leser, lever jeg meg inn i historien, men ser ikke karakterene eller hendelsene), samtidig som jeg håper at han snart skal ta til fornuft og suge blodet ut av henne i en stooor slurk. Snille vampyrer er rett og slett litt juks - mørkets krefter skal ikke ha glorie!
Hittil i boka har Bella fått Edward til å avkrefte kistesoving og lyssensitivitet, og jeg forstår jo at det er viktig å avlive slike myter før man innleder et forhold, men hvorfor i helsike var ikke det første spørsmålet dette: "Kan jeg få se huggtennene dine?"...?
Med håp om at høytiden vil bringe flere høydepunkt i den mørke trilogi som Heidi tipset meg om, og at blodet vil fosse ettersom sidene blir slukt, avslutter jeg dette innlegget, og begynner forberedelsene for å gå til ro.
Det å gå rundt hele dagen, ør i hodet fordi en bok holdt en våken til langt på natt, og kun ha tanke for neste sjanse til å sluke noen flere sider, DET er saker, det!
Boka jeg er så inni granskauen opptatt av, er "Twilight". Fremdeles er jeg ikke helt sikker på hvorfor; selvfølgelig, tilstedeværelsen av vampyrer kan jo gjøre det meste interessant, men jeg er samtidig redd for at den skal utarte seg til en romantisk boble istedenfor det skarpe og småmorbide blodbadet jeg håper på.
Derfor tenker jeg konstant på Bella og Edward, uten egentlig å ha et indre bilde av de to (egentlig litt rart; når jeg leser, lever jeg meg inn i historien, men ser ikke karakterene eller hendelsene), samtidig som jeg håper at han snart skal ta til fornuft og suge blodet ut av henne i en stooor slurk. Snille vampyrer er rett og slett litt juks - mørkets krefter skal ikke ha glorie!
Hittil i boka har Bella fått Edward til å avkrefte kistesoving og lyssensitivitet, og jeg forstår jo at det er viktig å avlive slike myter før man innleder et forhold, men hvorfor i helsike var ikke det første spørsmålet dette: "Kan jeg få se huggtennene dine?"...?
Med håp om at høytiden vil bringe flere høydepunkt i den mørke trilogi som Heidi tipset meg om, og at blodet vil fosse ettersom sidene blir slukt, avslutter jeg dette innlegget, og begynner forberedelsene for å gå til ro.
mandag 3. desember 2007
I morgen, i morgen...
Kvalifiserende flervalgsprøve i morgen, 15 av 20 riktige... Klarer jeg dét, blir særemnet mitt vurdert...
Med desember kommer også litt mer fritid; uansett hvor mye jeg får mulighet til å jobbe, vil jeg jo uansett ha formiddager, ettermiddager eller kvelder (avhengig av arbeidstiden) som fritt kan disponeres, hvilket betyr at jeg endelig kan spille TS2, lage nisser, drive slektsgranskning, ordne nettstedet mitt som aldri blir en realitet og, fremfor alt, slappe av!
Mærri krissmæss, evribåddi!
Med desember kommer også litt mer fritid; uansett hvor mye jeg får mulighet til å jobbe, vil jeg jo uansett ha formiddager, ettermiddager eller kvelder (avhengig av arbeidstiden) som fritt kan disponeres, hvilket betyr at jeg endelig kan spille TS2, lage nisser, drive slektsgranskning, ordne nettstedet mitt som aldri blir en realitet og, fremfor alt, slappe av!
Mærri krissmæss, evribåddi!
torsdag 8. november 2007
oh, Happy Day!
Nå er begge kvalifiseringsoppgavene mine i boks, og på søndag reiser Patricia og jeg til Edinburgh!
Når man jobber på Clas Ohlson, finner man ut at man trenger en rekke ting man ikke visste om før man ble ansatt.
Beviset: jeg har kjøpt trykkluft på boks i dag!
Ettersom jeg ikke har hatt tid til å rydde siden september, er rommet mitt helt grusomt rotete om dagen (ja, det er så ille at til og med JEG merker det!), så nå som jeg ikke har noen fæle frister rundt hjørnet, må jeg se til å få ryddet litt! Hurra!
Mamma er ikke helt begeistret for forslaget mitt om å slå ut veggen mellom rommene våre, slik at jeg får større plass (hun kan dele på gang/bad med Oscar), og jeg lider av akutt plassmangel. En ekstra Billy-hylle (0,8x2m) hadde gjort susen, men det er jo ikke plass til enda en slik hylle her inne...
Om man skal tro "innredningsspesialister" og andre selvutnevnte bedrevitere med en unaturlig dragning mot alt som er dyrt, fancy og bruksfiendtlig, er det ingen sak å innrede funksjonelle og åpne rom som kan fungere som både oppholdsrom, soverom og kontor. Blæ!
Det er sikkert ikke så vanskelig å få plass til en seng/sovesofa, et lite bord, en TV, en pult, et klesskap og ei bokhylle med plass til CD-spiller, bøker, nips og tidsskriftsamlere på et middels stort rom, men prøv å få det samme rommet til å takle et veggfast skap, to dører, en bred seng og tre bokhyller i tillegg til tv, data og stereo, pluss flerfoldige stableesker! Gjett hva! Det lar seg ikke gjøre!
I tillegg er det et eller annet med veggene som gjør at jeg visstnok ikke kan henge opp hyller på enkelte av dem, og om jeg fyller opp med flere nå, vil rommet uansett synes 2-3kvm mindre!
Konklusjon: jeg trenger mer plass! Jeg trenger et helt hus med soverom, bibliotek, kontor, hobbyrom og arkiv (drit i stue og kjøkken)! Noen som har et de vil gi meg?
Når man jobber på Clas Ohlson, finner man ut at man trenger en rekke ting man ikke visste om før man ble ansatt.
Beviset: jeg har kjøpt trykkluft på boks i dag!
Ettersom jeg ikke har hatt tid til å rydde siden september, er rommet mitt helt grusomt rotete om dagen (ja, det er så ille at til og med JEG merker det!), så nå som jeg ikke har noen fæle frister rundt hjørnet, må jeg se til å få ryddet litt! Hurra!
Mamma er ikke helt begeistret for forslaget mitt om å slå ut veggen mellom rommene våre, slik at jeg får større plass (hun kan dele på gang/bad med Oscar), og jeg lider av akutt plassmangel. En ekstra Billy-hylle (0,8x2m) hadde gjort susen, men det er jo ikke plass til enda en slik hylle her inne...
Om man skal tro "innredningsspesialister" og andre selvutnevnte bedrevitere med en unaturlig dragning mot alt som er dyrt, fancy og bruksfiendtlig, er det ingen sak å innrede funksjonelle og åpne rom som kan fungere som både oppholdsrom, soverom og kontor. Blæ!
Det er sikkert ikke så vanskelig å få plass til en seng/sovesofa, et lite bord, en TV, en pult, et klesskap og ei bokhylle med plass til CD-spiller, bøker, nips og tidsskriftsamlere på et middels stort rom, men prøv å få det samme rommet til å takle et veggfast skap, to dører, en bred seng og tre bokhyller i tillegg til tv, data og stereo, pluss flerfoldige stableesker! Gjett hva! Det lar seg ikke gjøre!
I tillegg er det et eller annet med veggene som gjør at jeg visstnok ikke kan henge opp hyller på enkelte av dem, og om jeg fyller opp med flere nå, vil rommet uansett synes 2-3kvm mindre!
Konklusjon: jeg trenger mer plass! Jeg trenger et helt hus med soverom, bibliotek, kontor, hobbyrom og arkiv (drit i stue og kjøkken)! Noen som har et de vil gi meg?
Abonner på:
Innlegg (Atom)