Vestlandssvensken sa her en dag: "det dummeste jeg vet, er folk som sier kuer som flertall av ku!" nå skulle jeg gjerne sagt at det fikk meg til å tenke, men det ville vært en forenkling. For jeg har flere ganger lurt på hva kyr er, om ikke flertall av ku. Litt som at høns naturligvis betyr "mer enn én høne", selv om det var nettopp flere enn én høne Pål slapp ut da han ut sine høner, ikke høns, på haugen utslepte. Har jeg forresten lagt ut i det vide og brede om hvordan jeg misforsto den sangteksten da jeg var liten, og tok første verselinje i barnesangen som et tilfelle av garpegenitiv, med det resultatet at det var Påls høner som utslepte på haugen, noe jeg ikke forsto bæret av, ettersom setningen åpenbart manglet et direkte objekt? Men så var jeg vant med å synge "å du som møtte liten fugl, velsign vår mat og Gud" som bordvers hver gang klassens mest kristne jente fikk velge i førsteklasse, så jeg taklet det jeg følte var irrasjonelle sanger med uklart budskap relativt bra.
Nuvel, det var dette med kyr, da. Vestlandssvensken mente, så langt jeg kunne forstå, at
kuerrett og slett var dårlig norsk, og enten et resultat av at man ikke hadde vokst opp i nærheten av kyr, eller et resultat av dansk innblanding. Her måtte det åpenbart undersøkelser til!
|
En høne å plukke med noen? Vi har selvplukk på høner! |
Mitt resonnement var som følger: både ku og høne er kjønnsbestemte betegnelser på hunndyret av en art som brukes til matproduksjon, og som holdes i flokk med ingen, ett eller få hanndyr. Litt som et kvinnedominert yrke, altså. Om man har ett eksemplar foran seg, kan man se om det er en hann eller hunn, og man har følgelig ei ku eller en okse i synsfeltet, alternativt ei høne eller en hane (har du ei høne, kan du plukke den med noen, men det visste du sikkert). Om man istedenfor har tre eller seks eller ni eksemplarer foran seg, kan det være litt verre å avgjøre om det faktisk er snakk om bare damer eller et blandet selskap, og mitt resonnement er da at det er snakk om kyr og høns, med mindre man vet at herrene er et annet sted (eller har blitt avlivet), og dermed har avklart at det er snakk om kuer og høner. Om man ikke ønsker å drive kjønnsdiskriminering, kan man likevel velge å bruke den kjønnsnøytrale (dog kjønnsindikerende) flertallsformen kyr og høns.
Ved nærmere ettertanke kom jeg frem til at de to ikke er helt like, for høns er jo et selvstendig ord som kan brukes i sammensetninger som f.eks. hønsefugl.
|
I've got the best books |
Dette var altså utgangspunktet mitt. Så utbrøt jeg: "ad fontes!" og løp entusiastisk ut i stua for å raide bokhyllene mine. Og la meg nå skyte inn (det er en uting å avbryte andre, jeg er mer usikker på om det er greit å avbryte seg selv. Med tanke på at dette er en digresjonsblogg, og avbrytelser vel strengt tatt er digresjoner, føler jeg at det er innafor): jeg har
mange bøker tilknyttet norsk språk og språkhistorie. Og de er tunge.
Først ut var
Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, som beskriver høns som en kollektivform. Om ku (ko) skrives det at kyr og ku er folkelige, norske varianter.
Så til mursteinen
Våre arveord. Også den betegner
kyr som et dialektord.
Norsk riksmålsordbok sidestiller
kuer og
kyr.
Nynorskordboka gir kun én flertallsform, nemlig
kyr (ikke veldig overrasket) og Norrøn ordbok oppgir at
kú er akkursativ av
kýr (d.v.s. maðr mjolkar kú").
|
Det finnes ikke kuer i nynorsk |
Altså kan jeg med ordboka i hånden si
kuer så mye jeg vil, helt til jeg bytter målform (den dag kjem aldri), da må jeg konvertere til kyr. Men det forklarer jo ikke hvorfor bokmål har to ord, og det betyr heller ikke at
kuer er spesielt godt språk. Det mest nærliggende er vel da å gi Vestlandssvensken delvis rett - historisk sett har ikke
kuer eksistert, og det at det ikke finnes
kuer i nynorsk, og ettersom kyr finnes i bokmål, men ikke i dansk (der har de køer, hvilket leder meg til følgende konklusjon: en danske vil ikke kunne skille mellom kukøer og kukyr. Heldigvis er det neppe veldig ofte de har behov for det, men det var svært tilfredsstillende å spørre google translate hva "several queues of cows" var på dansk, og få opp at det er "flere køer af køer"), er det naturlig å tenke at kyr på et tidspunkt var enerådende, men så gradvis har blitt fortrengt i alle fall på det sentrale østland, kanskje delvis på grunn av dansketiden, og delvis på grunn av at uregelrett bøying ikke alltid er så motstandsdyktig som man skulle ønske. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at språket har blitt fattigere. Det kan bety at vi anerkjenner at det kan være behov for nyansering, og bruker ulike bøyningsformer for å formidle nyanser vi ikke hadde tidligere, slik to preposisjoner i av og til kan skape klare skiller i betydning, selv om de i teorien er jevnstilte. For at det skal gjelde her, må naturligvis flere enn meg bruke kyr og kuer om to forskjellige ting. Så hva tenker man der ute?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar