Aspik

... har ankommet!
Vi var på Tam Alna og kjøpte ham i formiddag, og nå løper han i verdens mest skrikende plasthjul!
Ofte rådes man fra å kjøpe butikkdyr, både fordi det kan fremme oppdrett på syke dyr i "farmer" som leverer til svenske Imazo, og fordi dyrene man kjøper ikke alltid har det så bra. Man kan dermed ende opp med et sykt, innavlet eller nervøst dyr som dør tidlig. Og det er det jo ingen som vil ha? Da jeg var liten, kjøpte vi undulat. Den var syk da vi fikk den, så vi "reklamerte" og fikk en ny. Som var syk. Tilbake til dyrebutikken. Tredjemann, derimot, var et fantastisk lite vesen som ble svært tam. Blandede erfaringer med dyrebutikkdyr? Yes sir!

Tråkker med alle de fire små bena i maten sin, du store min...

Nå er det jo flere som driver oppdrett på hamstere, men jeg ville egentlig bare ha en korthåret, viltfarget han, virket den lokale dyrebutikken som et bedre alternativ. Jeg har vært innom Tam mange ganger de siste ukene, og Aspiks kull ble holdt i et terrarium høyt oppe på veggen hvor de sannsynligvis slapp unna småbarn som liker å pirke på glass. Når man først må leve med så mye trafikk rundt seg, er det nok en fordel å være såpass høyt oppe at man blir spart for det verste bråket.

Kullet ble holdt sammen med en gjeng hvite hamstergutter med sorte prikker, men til tross for dette fungerte de overraskende godt sammen  - de klumpet seg sammen, og alle virket sunne og friske. Jeg valgte den som var mest nysgjerrig og tøff i trynet, og belager meg på å leve lykkelig med ham i minst to år! :-)

Agurk er innmari godt!

Ved hjemkomst skulle jo helst reiseburet settes mot burdøren slik at han kunne få gå inn selv, men lille Aspik ville ut med en gang, og det var ikke akkurat lett å posisjonere reiseburet, så jeg endte opp med å løfte ham istedenfor. Jeg vet altså at man ikke egentlig skal håndtere dem sånn med en gang, men samtidig må man kunne se situasjonen an: han var ikke redd for hånden min, og protesterte ikke da jeg løftet ham opp. Riktignok tisset han på meg etter å ha tatt seg en tur opp armen min, men han tok det hele med stoisk ro. Vel inne i buret hadde han litt problemer med å finne veien til etasjen over og under (til tross for at jeg hadde satt inn både tunell og stiger), men etter litt om og men og litt stigeflytting, gikk alt som smurt - nå har han forstått at en og samme tunell fører til alle etasjene, og han har klart å snu hele seg inni tunellen. Mat er blitt hamstret og løpehjulet er blitt brukt svært flittig, til min store fortvilelse - hjulet som fulgte med buret bråker nemlig noe helt forferdelig! På mandag skal jeg ut på en ekspedisjon for å finne et lydløst trehjul til ham, slik at jeg slipper å bli ravn ruskende gal...
Han har gnagd en del på buret sitt også, men det er kanskje ikke så rart, med tanke på at han antageligvis har vært bak glass hele livet?

Jeg må jo dessuten fortelle dere om navnevalget! Mens jeg fremdeles var usikker på hvilket kjønn jeg ville at hamsteren min skulle ha, sto jeg mellom Olga, Doris og Aspik. Det førstnevnte ville også omfatte et etternavn, nemlig Vackerstein. Jeg er tydeligvis den eneste som husker dette, men for en del år siden gikk det en tegnefilmserie på Fox Kids om en mus og et monster, en ond doktor (Vackerstein) og dennes kone, den grønne, Marge Simpson-aktige Olga. Olga var veldig merkelig, og verdt en oppkalling. Doris er bare et morsomt navn som jeg synes passer utmerket på en hamster.
Og Aspik, det er jo gelé laget av gelatin og kjøttkraft, i tillegg til å være en av torpedoene fra Vazelinas Hjulkalender (den andre het som kjent Ruslebiffen). Dessuten har Aspik fått Robert til mellomnavn, ettersom min kollega med samme navn mente det ville være en ære å få en hamster oppkalt etter seg. Så da fikk han den æren! :-)


Det er dessuten veldig koselig å føle at jeg kan skrive fritt om et dyr - mens vi hadde Oscar, følte jeg at jeg måtte være litt forsiktig med hva jeg skrev om ham - små rasehunder blir tross alt stjålet innimellom, og tanken på at noe, rent hypotetisk, kunne komme til å tilstøte noe av det kjæreste jeg hadde fordi jeg hadde vært for åpen på bloggen min, var nok til å holde meg fra å dele for mye om ham. Sånn sett er det veldig greit med hamstere - de lever i rundt to år, og det er neppe noen som gidder å stjele dem. Derfor kan dere vente dere en del mas om Aspik i den nærmeste fremtid!



Resten av kvelden skal Aspik få være alene med mamma, ettersom jeg skal til Therese for å ha en koselig filmkveld! Han skal jo uansett få være i fred denne første dagen, så da er det neppe så farlig :-)



Farvel!