Momsmonsteret kommer?

La meg begynne med å si at jeg ikke avskyr den rødgrønne regjeringen eller er tilbøyelig til å falle for populistisk pjatt om skatte- og avgiftslette.
Her er min klage:

Per idag er reglene for netthandel som så at man kan bestille varer innenfor de fleste kategorier (utenom bl.a. mat og klær, hvor egne regler gjelder, samt bøker, som er fritatt for reglementet) for inntil 200kr pluss evt. frakt momsfritt. Dette er en grense som har stått stille siden 1976. Om du handler for mer enn 200kr, beregnes 25% moms på både beløpet du har handlet for og frakten, og du må i tillegg betale en fortollingsavgift til speditøren, som vanligvis er Posten. Denne er, for varer med en verdi inntil 1000kr, 110kr, og 217kr for varer verdt mer enn 1000kr.
Mange av oss skulle gjerne sett den momsfritatte summen hevet noen hundrelapper, ettersom 200kr idag er noe helt annet enn i 1976 - det er faktisk over 800kr, skal vi tro SSBs kalkulator, mens norske nettbutikker frykter at dette vil gå utover deres omsetning. Dette er så langt bare fakta, nå kommer synsingen!

Jeg handler nemlig det meste over nett. Jeg slipper å bruke tid og penger på å ta meg frem til butikkene, slipper å forholde meg til betjening og andre kunder, og finner det jeg leter etter med det samme. Jeg kan google produkter, sammenligne priser og finne anmeldelser som andre har skrevet. Alt dette til en brøkdel av butikkprisen. Jeg synes det er en fremragende deal, enten kjøpet gjøres via Platekompaniet.no eller Play.com.
Som de fleste andre som kjøper over nett, er jeg i tillegg opptatt av å betale så lite som mulig for varene mine (hvilket er grunnen til at jeg igår bestilte "The Nightmare Before Christmas" på blu-ray til 80kr (+ 20 kr i frakt) fra britiske Amazon istedenfor å gi 269 kr (+30kr i frakt) hos Platekompaniet.no. Den britiske utgaven har muligens ikke norsk tekst, men dansk og svensk). Netthandel tilbyr imidlertid ikke bare større fleksibilitet og lavere priser, men også større utvalg. Som f.eks. filmer som ikke er utgitt i Norge, eller CD-er av artister som ikke har blitt presentert for et norsk publikum. Ting som det ikke blir forventet at nordmenn vil kjøpe nok av til at det kan lønne seg for norske butikker å ta dem inn.

Man kan derfor dele kundens begrunnelser for å velge en internasjonal fremfor en norsk nettbutikk på to måter:

1.  pris
2. tilbud

La oss nå gå videre. For den drevne netthandler vet å bruke valutakalkulatoren flittig når h*n tar seg en rundtur i nettbutikkene. Verdien på en forsendelse bør helst ikke overstige 200 kr, og om den gjør det, bør man samtidig slenge med andre ting som man uansett trenger, dersom prisen for å få sendt dem utgjør mer enn 25 % av vareverdien (du skal kjøpe to teddybjørner som ikke finnes i Norge. Den ene koster 300 og den andre koster 200, og de har en fast fraktsats på 60kr per ordre. Samlet betaler du altså (300+200+60)*1,25+110=810kr, om du tar det i to omganger, blir det (300+200+60+60)*1,25+(110*2)=995kr), og den totale prisen, inkludert frakt, ikke overstiger 1000 kr. For da blir regnestykket vanskeligere. Samtidig må man være en habil spåmann, for valutakurser svinger, og tollvesenet har sine egne kurser. Om du handler for en verdi av  199 kr + frakt og tror alt er bra, kan du få deg en real trøkk når du mottar varen 14 dager senere og ser at tollvesenets kurs på mottaksdagen var litt over en krone høyere enn på bestillingsdatoen. Du tror kanhende at du er lur når Amazon.com tilbyr deg å betale i norske kroner? Tro om igjen - innholdsdeklarasjonen på varen står i dollar, og det er den som gjelder. Skal man være på den sikre siden, kan man derfor ikke forholde seg til en 200kr-grense, men snarere en 190kr-grense, for hvem vet vel hvilken vei kursen svinger, eller hvor lang tid leveransen tar?

Men la oss nå si at du med viten og vilje har bestilt varer til 250kr, +50 kr i frakt. La oss si at vi er helt komfortable med momsreglene (det er faktisk undertegnede!). Momsen skal liksom gjøre opp for at staten gikk glipp av inntektene den ville fått om du hadde handlet varen i en norsk butikk, og frata internasjonale butikker denne prisfordelen. Dette bør være helt greit for kunden - med eksempelet fra tidligere, Tim Burton-filmen min, blir det uansett billigere å betale moms på britisk forsendelse - 25 % av 80 kr er jo ikke mer enn 20 kr, og jeg synes det er helt greit å gi 100kr istedenfor 269kr. Helt sant! Men når du danser lett og glad ned til postkontoret for å betale momsen på dine varer, får du en merkelig overraskelse - kanskje ikke noen overraskelse, dersom du kjenner reglene, noe du bør gjøre før du handler, men et slags logisk sjokk: For det første regnes momsen ikke bare av varene, som nå faktisk er det du har snytt norske butikker for, men også av frakten. Javel, 12,50 ekstra i eksempelet mitt, og intet å miste besinnelsen for, men ofte er det dyrt å få sendt ting til Norge, og undertegnede har flere ganger gitt dobbelt så mye for frakt som for selve varen. Det kan bli en stygg overraskelse, med andre ord. Men nå står du ihvertfall der og skal betale 25 % moms på tilsammen 300 kr, som altså utgjør 75kr. Men det er selvfølgelig ikke nok, for posten skal ha betalt for jobben. De skal i ditt tilfelle ha 110 kr for hva-det-nå-enn-er-de-gjør (leser etiketten og skriver ut et skjema?), hvilket gjør at du får danse, kanskje ikke fullt så lystig, hjemover, 185kr fattigere.

Og ikke kom med miljøvernargumentet her - ja, det forurenser å sende varer med fly, og det er ikke bra, men ikke fortell meg at det er dét politikerne tenker på...!

Så mine spørsmål er som følger:

• Hvorfor skal norske forbrukere straffes fordi utenlandske nettbutikker har bedre utvalg enn norske?
• Hvorfor skal vi betale moms på porto?
• Hvorfor skal vi betale et såpass høyt gebyr når vareverdien fremdeles er så lav? Kunne ikke noe av pengene staten får i form av denne momsen gå til speditørene, for evt. å senke gebyret?

Og la meg gjenta: jeg betaler gjerne 100kr ekstra dersom jeg kjøper varer for 400 kr. Men jeg betaler ikke gjerne 210 kr, hvilket er hva jeg må ut med dersom jeg handler hos Play, som sender fraktfritt.