onsdag 23. januar 2008

Sikringen har gått!

Hjernen min er som en sikring - hvis den blir overbelastet, går den. Hukommelsen slår seg av, og jeg blir gjort om til en lallende, likeglad og pseudoharmonisk klump som tar alt med ro. (U)heldigvis slår den seg automatisk på igjen når spenningen reduseres et par hakk, slik at jeg kommer tilbake i normalt modus, men dens lille time-out har antageligvis reddet harddisken min fra overopphetning:-)
Jeg er glad i hjernen min, og jeg setter veldig stor pris på å få være en lallende klump av og til. Selv om den lallende klumpen ikke klarer å tenke helt klart, legge planer eller bekymre seg. Det er veldig, veldig deilig!

tirsdag 22. januar 2008

Systemansvarlig;)

Jeg liker å se på meg selv som systemansvarlig. Det er fordi jeg har ansvaret for systematisering og orden på rommet mitt. Jeg vil nok alltid stå fast på at det ikke er jeg som er rotete, men rommet mitt som er for lite for alle bøkene. Noe sier meg at jeg snart må bite i meg de ordene, ettersom rommet mitt begynner å bli ganske ryddig... Ikke for det, jeg kommer snart til å rote det skikkelig til igjen, men faktum er at jeg, trass i en bokbeholdning som nærmer seg 700, faktisk har klart å redusere antallet uoversiktlige stabler til 1 ½. I tillegg kan jeg SE overflatene gjennom rotet som dekker databordet, kommodetoppen, nattbordet og TV-bordet. Det er faktisk ganske imponerende til å være meg!

Etter jul begynte jeg det hele med å si farvel til det gamle stereoanlegget mitt, og investerte istedenfor i et som kunne veggmonteres, slik at jeg fikk frigjort litt hylleplass. Deretter flyttet jeg om på sokker og nattøy i kommoden, og frigjorde en skuff til hobbysaker og en til elektronikk, før jeg hang opp to vårgrønne hyllesaker til DVD-er og dataspill (en tredje for CD-er er på vei opp!).

Det er rett og slett deilig å ha litt bedre plass!
Dette er selvfølgelig ikke særlig interessant for andre enn meg, men ettersom det ikke er noen som leser dette, driter jeg ganske langt i bloggens relevans for utenforstående:-P

Tidligere vedlikeholdt jeg en bokliste, ordnet alfabetisk etter forfatter, og førte på nye bøker fortløpende. Men på et eller annet tidspunkt datt jeg av, og visste ikke helt hva som var registrert, og hva som ikke var det.
Det var da jeg kom over BookCollector, et program fra Collectorz.com, som kostet meg sånn ca 150 kr. Med det bruker jeg bøkenes ISBN til å slå opp hver enkelt tittel i en rekke databaser, bl.a. Nasjonalbiblioteket og Amazon.com, og programmet laster ned tilgjengelig data og forsidebilde automatisk. I tillegg kan jeg legge til og redigere informasjon! Dette er et fantastisk verktøy!
Det eneste som er litt dumt, er at capris.no synes bedre på bøker og informasjon enn nasjonalbiblioteket, slik at jeg må gjøre parallelle søk for f.eks. å få frem riktig cover for en del bøker, men hvem bryr seg?

Bare synd at jeg begynte så sent med denne katalogiseringen; å taste inn ISBN-nummeret for en bok før jeg setter den i bokhylla, er ikke noe pes, men å klatre opp og ned en stige for å hente ned de øverste? Jeg gleder meg ikke, for å si det sånn:-P
Enn så lenge har jeg lagt inn ca 120 bøker, så jeg har en del igjen. En stor del! Men når jeg er ferdig, vil jeg ha en veldig detaljert bokliste! Mwohahaha!

torsdag 17. januar 2008

Rutiner man setter seg fast i...

Jeg er et rutinemenneske. Jeg liker ikke forandringer - de er skumle og nye og ukjente!
Det hender at jeg utvikler nye rutiner helt ubevisst, og på litt rare områder - for eksempel får jeg litt hetta når glasset mitt er i oppvaskmaskinen. Glasset mitt, ja. Ikke egentlig mitt glass, bare et av de mange glassene i kjøkkenskapet. Det er ikke spesielt stort eller spesielt pent, men jeg vil ikke bruke andre glass med mindre det er tvingende nødvendig. Ikke kan jeg forklare hvorfor heller - det er bare et glass!
Ikke drikker jeg te av andre kopper enn koppen "min" (som forøvrig er identisk med mammas tekopp), så når den står i oppvaskmaskinen, står jeg heller over hele teen. Ytterst barnslig, det vil jeg ikke benekte, men helt naturlig (for meg).
Av samme grunn har jeg alvorlige problemer med å gi folk komplimenter etter at de har klippet håret eller gjort andre synlige forandringer; det kan godt være at forandringen er til det bedre, men jeg gjør, helt ubevisst, mitt beste for å ignorere denne forandringen, og late som om alt er som før. Derfor går det gjerne et par uker før jeg gir opp og oppdager nyheten.

Så til dere som har latt dere irritere av at jeg ikke oppdager deres siste erhvervelse på kles- eller hårfronten: fortvil ikke - jeg prøver bare å ignorere det:-P

tirsdag 15. januar 2008

Torturial

Av og til hører man feil, eller stokker om på bokstaver. Av og til innser man ikke at ordet man nettopp har blitt kjent med, egentlig er en englender i fåreklær, eller man er usikker på hvor den første delen av ordet slutter, og det andre begynner. Da får man mye rart!

Har du for eksempel lagt merke til hvor mange mennesker som snakker om legimitasjon, kontra legitimasjon? Akkurat den feilen tror jeg at jeg har unngått hittil, men her er et knippe av mine lite intelligente, men ofte godt gjennomtenkte, misforståelser:

Torturial: egentlig tutorial (tutor, veileder). Jeg syntes disse opplæringsgreiene var usigelig kjedelige (jeg er jo som kjent en tilhenger av prøv-og-feil-metoden, og en motstander av nå-skal-du-høre-her), og antok at tortur-delen av ordet henviste til veiledningenes kjedelige utførelse. Nå vet jeg heldigvis bedre!

TeleHIV: som den gode halv-huringen jeg er, kaller jeg en spade for en spae og tele (frossen bakke, hvis du lurte) for la (fet L indikerer tykk L). Fenomenet telehiv har jeg derfor alltid kjent som lahiv, og da jeg gjennom mediene fikk høre om telehiv, antok jeg at det var snakk om et telefonvirus, eller noe i den retningen - som vanlig HIV og katte-HIV. Pinlig!

Jetlag: min gode gamle tolkning, som Patricia slo i fillebiter i høst, gikk ut på at vi her snakket om et horisontalt lag oppe i luften. Når man var lenge oppe før man brøt gjennom det på vei ned igjen, fikk man jetlag... Ikke logisk, lite intelligent, og nå også historie...