Renate og huskenissen

Gretten huskenisse

Jeg får ofte høre at jeg har en veldig god hukommelse, og dette blir gjerne sagt når det viser seg at jeg kan hele teksten til en eller annen sang (for eksempel "Nattkjole med urin"), eller at jeg sitter inne med informasjon om et eller annet obskurt tema. Da har de tilstedeværende gått i fella jeg uforvarende har satt opp, som den lite selvbevisste edderkoppen jeg er. For det er ikke det at jeg har verdens beste hukommelse, og jeg husker ikke alt jeg vil huske. Neida, jeg har en uhyre selektiv hukommelse (i likhet med de fleste andre), og den lille nissen som trykker på "husk"-knappen inni hodet mitt, er oppsatt med en noe bisarr form for humor, eller bare litt sære interesser. Jeg har fremdeles ikke fått ført noen sammenhengende samtale med vedkommende, så detaljene er noe uklare. Alternativt har jeg ført en slik samtale, men kan ikke huske det, fordi nissen ikke trykket på "husk"-knappen. Derfor kan jeg alle versene til "Liten ekorn satt". Derfor husker jeg hvor jeg befant meg sist jeg hørte "Blood" av Karpe Diem. Og derfor vet jeg at 1 dl sukker veier 90 gram og inneholder 360 kcal. Og av samme grunn aner jeg ikke hva omtrent noen av naboene mine heter, brukte 12 år på å lære meg mitt eget mobilnummer og glemmer stadig hvor gammel jeg er.

Det er klart, noen ting klarer jeg å lære meg ved hjelp av en form for deduktiv metode. Jeg kan resonnere meg frem til om det er en partalls- eller oddetallsuke, og ganske greit finne ut hvilken uke det er (som er en mager trøst når jeg ofte ikke er helt klar på hvilken ukedag det er). Jeg har mine metoder (sa hun med en mystisk mine), men sånn generelt ser det ut til at omtrent 10 % av det hjernen min lærer seg har en eller annen åpenbar relevans, mens de øvrige 90 % befinner seg innenfor området der de irrelevante tingene bor (Ytre Enfold?). Det betyr naturligvis ikke at jeg ikke verdsetter dem - herlighet, jeg har masse glede av å kunne massevis av sangtekster, og jeg har et stort nok repertoar til å holde det gående i timevis om jeg så skulle ønske, men tenk om jeg istedenfor kunne husket noe som hadde en praktisk funksjon! Jeg er så til de grader analfabet på så mange områder der et visst kunnskapsnivå bør kunne forventes, som f.eks. sport og geografi, at det egentlig er ganske flaut. Og det får meg til lure litt på hvordan huskenissen opererer. Det er åpenbart at den ikke vil at jeg skal huske ting jeg går inn for å huske, som bøyningsmønstre for franske verb, men samtidig synes den det er kjekt at jeg husker hva "en tidevannsdrevet fabrikk" heter på samme språk. Den ser ikke poenget i at jeg skal huske hvordan du ser ut, men du kan banne på at den engasjerer seg nok til at jeg lærer meg navnet ditt. Som jeg vil bruke ganske lang tid på å huske at tilhører deg, fordi jeg altså ikke husker ansiktet navnet tilhører. Om det er en sangtekst det er snakk om, kan den som nevnt overbevises om å la meg huske teksten, og er overraskende samarbeidsvillig - det er liksom det samme om teksten er på serbisk, maori eller norsk, her kan nissen og jeg faktisk samarbeide innimellom. Og den liker åpenbart Clas Ohlsons sortiment (alt for en enklere hverdag!), noe som naturligvis får meg til å se på den med litt mildere øyne enn jeg ellers ville gjort.

Og det er klart, nissen har en agenda, og det at jeg ikke forstår hvorfor den tar de valgene den tar, betyr ikke at valgene er mindre gyldige eller mindre velbegrunnede. Og vi er naturligvis alle produkter av våre egne omstendigheter. Kanskje min huskenisse ikke fikk nok kjærlighet da den vokste opp. Kanskje den hadde en alkoholisert nissefar. Eller en nisseonkel som likte å tukle med smånissene. Kanskje ble den mobbet fordi den var litt stutt, kanskje hadde den huske- og nissevansker og ble latterliggjort av en lærer?
Mye kan ha skjedd med huskenissen, ting som får den til å ønske å sabotere meg, eller ting som har gitt den et annet perspektiv. Kanskje har den en Plan, en sånn som skrives med stor P fordi den er spesielt viktig og har kvasireligiøse undertoner? Kanskje er den min Plan-fadder?

Fra spørreundersøkelse på nett. Jeg hadde tidligere mange skilte sokker,
men relativt få avviste sokker.

Uansett hva motivasjonen er, skulle jeg ønske den kunne vært litt greiere mot meg. Jeg har nedkjempet veskenissen som roter i håndvesker (ved å akseptere at jeg ikke trenger å ha 8 ulike leppestifter/lipglosser/leppepomader i vesken), flokenissen (ved å ha kort hår) og sokkenissen (som splitter sokkepar før, under eller etter vask slik at lykkelige sokkepar blir ulykkelige singelsokker - kuren her var tilsynelatende å flytte for meg selv).
Det er naturligvis ikke noe alternativ å nedkjempe huskenissen, vi lever i symbiose, og mister jeg den, vil det neppe gå meg vel. Men jeg hadde satt pris på om den var litt greiere mot meg...