mandag 14. februar 2011

Ring, ring?

I anledning dagen: lek med tomatsaus
Alt har alarmfunksjon nå om dagen. Veggklokker, stereoanlegg, spillmaskiner, mp3-spillere, værstasjoner, mobiltelefoner, fasttelefoner, mediastreamere og omtrent alt annet også. Har det en skjerm og en slags høyttaler, kan det sannsynligvis vekke deg.
Eller kan det egentlig det? Min første vekkerklokke var en tung kladeis i hvitt metall med dypblå urskive som jeg innbilder meg at ble min i forbindelse med at noen var på Aker Sykehus. Antageligvis er historien en ganske annen. Uansett, den vekkerklokken gjorde som den skulle, og vekket meg med et øredøvende leven. Så øredøvende var faktisk dette levenet at jeg så meg nødt til å sove med vekkerklokken under hodeputen for å dempe lyden, og samtidig ha mulighet til å skru den fort av.

Hvorfor? Jo, fordi de eneste dagene hvor jeg faktisk måtte vekke meg selv, var dager som morsdag og mammas bursdag, da jeg gjerne sto opp latterlig tidlig for å bake kake til mamma, eller i det minste lage en god frokost. Vekkerklokken møtte dessverre sin skjebne da jeg ble litt i overkant nysgjerrig på hva som beveget seg innenfor metallveggene, og siden har jeg ikke hatt noen analog vekkerklokke.
Nå tror dere kanskje at jeg skal fortelle om alle vekkerklokker jeg har hatt siden barneskolen?
Neida, ingen fare. Jeg er forlengst ferdig med vekkerklokker som kun var vekkerklokker - hva skal jeg vel med en vekkerklokke når omtrent alt på soverommet mitt har alarmfunksjon? Men det er ikke så enkelt. Både iPod og mobil velger nemlig innimellom å sette på alarmen for fullt til feil tid på døgnet, eller holder tyst når alarmen er satt opp til å gå. All logikk tilsier at dette ikke kan skje. Vi snakker tross alt om maskiner, ikke sant? Liksom-intelligente saker som har fredagskos med microchips og som aldri gjør noe "galt" uten at den stakkars eieren har dummet seg ut først?

omtrent så trøtt er jeg om morgenen
Vel, jeg skal ikke skryte på meg å være noe geni, men å skru av og på en vekkerklokke, det klarer jeg. I min lette vekkeparanoia dobbeltsjekker jeg alle innstillinger før jeg går til ro, noe jeg også praktiserte med radio-dockingstasjon-vekkerklokken jeg hadde inntil ifjor høst, og som virkelig fikk meg til å revurdere min egen sinnsfriskhet. Denne saken begynte nemlig å oppføre seg idiot (i betydningen "justere ned lyden av seg selv før alarmen satte igang, slå av alarmen vilkårlig", osv.) ganske plutselig, hvilket selvfølgelig fikk meg til å tro at det var meg, og ikke den, det var noe galt med. Litt testing på dagtid avslørte etterhvert hvem synderen var, og det var starten på en interessant reklamasjonsprosess med Logitech som endte med at jeg byttet vekkerklokken min mot en iPod-høyttaler som altså manglet funksjonen som var grunnen til at jeg i utgangspunktet kjøpte enheten. Så vet dere det!

Denne opplevelsen gjorde meg altså særdeles skeptisk til ting uten et analogt urverk som skulle vekke meg, og er grunnen til at jeg dobbeltsjekker vekkingstid, volum, vekkingsmelodi, osv. Og likevel går det ofte galt. Som når alarmen, som ikke fungerer uten at alarmapplikasjonen kjører, begynner å gjalle klokken 15:27 en tirsdag ettermiddag, et par dager siden applikasjonen sist kjørte. Eller som når alarmen skal gå kl. 08:30 og vekke meg med hanegal, bestemmer seg for å gå av kl. 07:43, og med irriterende gitarklimpring istedenfor irriterende fjærkre. Det er ganske enkelt svært frustrerende!

Så nå må jeg nok kjøpe meg en ordentlig hane med analogt urverk inni. Da blir det nok fint, da! :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar