Nå er det ikke noe mer jeg må rekke, hvilket betyr at jeg for en stakket stund kan kose meg med å gjøre ingenting. Eller, jeg må jo gjøre noe, men jeg trenger ikke gjøre noe fornuftig før mandag, og det er en ganske deilig følelse! Det gir meg også muligheten til å dele mine små frustrasjoner med dere, og disse frustrasjonene takker jeg KlemFM for, som spiller non-stop julemusikk i hele desember (sist jeg sjekket, betydde non-stop noe i retning av "uten stopp" eller "uavbrudt", men KlemFM har vitterlig både reklame og nyheter, så jeg husker sikkert feil. Evt. kan det hende det er snakk om varemerket non stop, også kjent som dragert og flatklemt kaninbæsjog julemusikk som går spesielt godt til dette godteriet? Jeg vet ikke.). Ettersom jeg aldri kan huske en radiofrekvens (jeg skylder på at jeg aldri har utviklet spesielt varme følelser for en bestemt stasjon, og at radioen på badet er av den gamle typen hvor du vrir på en knapp uten helt å vite hvor du befinner deg når markøren ligger og vaker midt imellom 87,6 og 103), foregår kanalvalgene hos oss omtrent slik: Renate skrur på radioen, som tilhørte bestemors tante. Susing. Mer susing fordi Renate skrudde opp volumet istedenfor å justere frekvensen. Høylydt prestepreken fordi Renate glemte å skru ned volumet før hun justerte frekvensen. Demping av prest. Mer vridning av frekvenshjul. Dunketidunk-musikk, nyheter fra Valdres, danseband, nyheter for Oslo og Akershus, mer dunketidunk. Til slutt finner Renate noe som kan høres på, vanligvis et debattprogram eller en såkalt hitstasjon. Innen den tid er Renate ferdig påkledd, sminket eller har skrudd på hårføneren, og får aldri vite hvilken stasjon hun hadde funnet.
I neste omgang går mamma inn, misliker stasjonen datteren har funnet, og finner uten problemer P1. Neste gang Renate er på plass, kommer hun akkurat i tide til gudstjenesten og reagerer omtrent som en vampyr som ser et hvitløksimpregnert trekors med spisse kanter, altså med hvesing og tenners gnidsel. Skifting av stasjon, og hele runddansen om igjen. Heldigvis har vi funnet en grei ordning, og denne ordningen kalles KlemFM. Takket være den unngår jeg å bli oppdatert på musikk fra min egen levetid (omtrent), og mamma slipper dermed ting som bråker. Det er dessuten lite Jesus og lokale nyhetssendinger fra andre fylker der, og jeg slipper å bli så engasjert at jeg må ta med meg radioen ut fra badet når jeg ikke har noe der inne å bestille lenger. Veldig greit.
Men altså, julemusikk. Hele desember. Mange julesanger.
Og jeg liker å lytte til julesanger. Jeg ELSKER julesanger. Og denne adventstiden har altså brakt med seg litt frustrasjon i den forbindelse:
For det første utvikler jeg et intenst hat mot folk som tar mine kjære julesanger og maltrakterer dem til det ugjenkjennelige fordi de på død og liv skal briefe med hele stemmeregisteret og alle de teite teknikkene de behersker. Vær så snill, kjære trubadurer, syngedamer og idolvinnere: skal dere ødelegge en sang, eller forbedre den, som dere kanskje tror dere gjør, vær så snill å velge en popsang. Ikke krøll med de gode, gamle sangene som hører julen til. Ikke spill dem i valsetakt, ikke vreng stemmen, ikke bytt dialekt på dem. De er hellige for mange av oss som holder jul i våre hjerter og minisker, og vi kommer i lynsjehumør når vi hører dere karikere det som er hellig for oss, og det bare for å selge flere album til godtroende julegaveshoppere.
For det andre har jeg innsett at jeg har misforstått teksten i "Winter Wonderland". Denne sangen har jeg vokst opp med I Wenche Myhres norske versjon, "Vintereventyrland" (eller noe sånt), og jeg har alltid syntes det har vært litt merkelig med ei jente som tar med seg snømannen sin inn i varmen for så å drømme seg vekk med ham til han smelter. Morbid, kalles det! Uansett, originalteksten inneholder bl.a.
In the meadow we can build a snowman
We'll pretend that he is Parson Brown
He'll say: Are you married?
We'll say: No man
But you can do the job
When you're in town
Renate trodde det var "partly brown" istedenfor "Parson Brown", og antok det hadde med forurensning av snø å gjøre... Kjekt å vite...
Videre har jeg en høne å plukke med forfatterne av "Do you hear what I hear" og "Marias guttebarn", for hva i all verden var det de tenkte på da de skrev henholdsvis
A child, a child, shivers in the cold,
let us bring him silver and gold
let us bring him silver and gold
og
De som tror at himmelen
tok jorden til sin brud
og skjenket henne sønnen
som ble menneske og gud
Vi begynner med begynnelsen, slik at vi kan slutte når vi er ferdige. Om du ser et barn, eller noen andre hjelpeløse krapyler, for den saks skyld, som ligger og fryser (det er gjerne derfor man skjelver) i kulden, har du to alternativer. Gi vedkommende noe som varmer, f.eks. et pledd eller en kopp kakao, eller gi blanke og gå videre. Du gir ikke vedkommende sølv og gull. Verdisaker er finfine greier, men de varmer veldig dårlig. Ergo er det helt meningsløst å drasse med seg sølvkandelabre og gulldinarer.
Vi hopper videre: himmelen skjenker jorden en sønn etter å ha tatt henne til sin brud. For å ta noe(n) til sin brud, må følgelig aktøren være mannlig mens bruden er kvinnelig, hvilket altså vil si at himmelen er en mann og jorden en kvinne. Mannen er åpenbart kvinnen overlegen, i tillegg til å være dynamisk og mektig, ettersom han bare går hen og tar henne. Videre skjenker han henne en sønn. Det er omtrent der jeg blir småforbanna, for i hvilket forkvaklet sinn kan dette lyde riktig? Tekstforfatteren snakker i bilder. Gud (himmelen) inngår en union (ekteskap) med menneskeheten/Maria (Jorden) og avler Jesus (sønnen som ble menneske og gud). Uansett hvordan man vrir på dette, er det jomfru Maria som måtte skvise (eller knö, som svenskene sier) ut en lausunge i en stall. Vi snakker elendige sanitærforhold, nattekulde og en nybakt stefar som neppe hadde studert sykepleie i tre år med to årig påbygging for å bli jordmor ved Høgskolen i Vestfold (jeg hater forresten ordet høgskole. Ingen som snakker standard østnorsk sier høg, og ingen som skriver bokmål skriver høg. Hvorfor ikke bare si som så at høyskoler i områder med nynorsk som dominerende målform kaller seg Høgskule, og la resten av høyskolene være nettopp Høyskoler?). Vi snakker om en førstegangsfødende som var jomfru. Og hun ble skjenket den lille skrikerungen? Mannssjåvinisten sa hva?
Om noen skjenket noe som helst, var det Maria, bare så det er sagt! Hun skjenket sin ære, hun skjenket sin forutsigbare fremtid. Hun fødte en sønn uten far som gjorde en rekke ting pliktoppfyllende sønner ikke bør gjøre, og hun så ham dø en tidlig død. Hun ble ikke skjenket noe som helst. Hun var lite annet enn en guddommelig rugemaskin. Da Hitler ville bruke ariske kvinner til det samme, kalte man det barbari. Å påtvinge noen en graviditet er voldtekt. Hvordan ville en moderne kvinne reagere på følgende oppringning? (NB, er du under 18 eller spesielt fintfølende, får du ikke lov til å lese den kursiverte teksten under. Den inneholder nemlig stygge ord.)
 |
| Semulepudding. Noe av det ekleste jeg vet om. |
Koselig, n'est-ce pas? Og slike holdninger skal vi ha i julesanger?
Jomfru Maria til side, vi tar én sang til før vi gir oss: "Jeg så mamma kysse nissen", eller "I saw mommy kissing Santa Claus" ble fremført for første gang av en trettenårig gutt (kilde: wikipedia). Sangens jeg er altså en guttunge som ser moren kysse julenissen under mistelteinen:
I saw Mommy kissing Santa Claus
Underneath the mistletoe last night.
(...)
Then, I saw Mommy tickle Santa Claus
Underneath his beard so snowy white;
Oh, what a laugh it would have been
If Daddy had only seen
Mommy kissing Santa Claus last night.
En guttunge er vitne til at moren i hemmelighet flørter med julenissen, og finner det festlig å tenke på hva som ville skjedd dersom far hadde tatt mor på fersken med det gutten tror er en annen mann.
Hvilke barn er det som ønsker en slik konfrontasjon? Og synes det høres morsomt ut? En manipulativ, ondskapsfull liten djevel, kanskje? Far hadde kanskje tatt det pent, men om han var av det sjalu slaget, kunne det lille barnet blitt skilsmissebarn til jul. Kanskje han egentlig bare ønsket seg flere gaver?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar