Hvem har vært best på dingser siden 1918?

Svaret er selvfølgelig Clas Ohlson!
Hvor har jeg fått jobb? Clas Ohlson!
Hvem er ekstatisk? Jeg!

Fikk en telefon fra min nye arbeidsgiver for en knapp time siden, og skal begynne i opplæring om kort tid - jeg kan nesten ikke vente!

Nå må jeg finlese rutetabeller og begynne på særemnet mitt i Ex.Phil, og vente på nærmere instrukser!

Ønsk meg lykke til;)

All the pretty books

Bøker er livets salt, og mitt sukker. Salt er nemlig overvurdert, og det tørrer ut kroppen, og sikkert livet også. Sukker gjør deg søt og hyper, og er MYE bedre:p
Så bøkene mine er mitt livs sukker, sier vi...

Ænivæj, som vi sier på norsk, jeg har kjøpt flere bøker i dag:-)
"Skattematrikkelen 1647" for Buskerud og Nordland... Rekk opp hånda, alle dere som er misunnelige!

Oschlo, Oschlo, du er liten til å være så stooor!:)

Jeg er glad i byen min!
Mens jeg satt på bussen hjemover i dag, etter å ha deltatt på et møte i regi av DiS Oslo/Akershus på Riksarkivet, tenkte jeg på byen jeg som passerte sakte forbi vinduet. Jeg er født og oppvokst her. Dette er min by. Men det kan ikke skyves under en stol at deler av byen er alt annet enn vedlikeholdt, stygg og sjarmløs. Det renner over av importerte tiggere som sitter med foldede hender og klynker "please, Jesus, thank you, please!", folk kaster avfallet sitt rett på gata, maling og murpuss er mange steder en mangelvare.
Kollektivtilbudet er langt fra godt, med forsinkelser og dårlig informasjon. Likevel, jeg ville ikke byttet bort byen min med noen annen!
Jeg elsker Oslo, ikke ufullkommenheten, ikke feilene. Heller ikke de positive sidene. Jeg tror at jeg elsker Oslo slik man elsker familie - det er ikke fordi det enkelte familiemedlem har bestemte egenskaper du verdsetter at du er glad i det, det er fordi vedkommende er mor, far, søster eller tippoldefar - tror jeg, da!
Slik sett er altså Oslo litt som et familiemedlem - jeg kan ikke finne noe positivt ved byen utover at den er av overkommelig størrelse(?) og at den rommer både Norli, Panduro Hobby og Clas Ohlson.

Ja, jeg elsker Oslo. Betingelsesløst.

Skal bare...!

Jeg er trøtt. Og litt oppspilt. Mest trøtt. Tror kanskje jeg burde lagt meg nå, men jeg "skal bare"...
Den nye laptopen min kom i går, og Oscar var med på Posten og hentet den;)
Laptopen, som er riktig snasen, har fått det midlertidige navnet "Bernt", men jeg planlegger å omdøpe ham så snart et bedre alternativ melder seg! (10.09.07: Nytt navn er "Kaffetrakteren". Når jeg skal slå den av, står det "slå av kaffetrakteren". Renate-humor, ikke spør)
Jeg søkte jobb hos Clas Ohlson denne uka, og avla deres butikk i Torggata en visitt i dag; trengte noe dill til Bernt, og tilbragte vel bortimot en halvtime der:D
Så er det bare å håpe at ledelsen på Alna forstår at de vanskelig kan finne mer entusiastisk hjelp enn meg! (Juliane har jo satt spørsmålstegn ved mitt kjønn grunnet denne hengivenheten ovenfor Clas Ohlson, mens jeg på min side ikke forstår at så mange av mine "medsøstre" ikke er helfrelste av sortimentet)

Nå er forresten grovutkastet av slektsdatabasen min oppe og går; den inneholder få presise data, men gir i det minste en grei oversikt over de fleste av navnene i basen min, og omtrent når de levde! Du finner den her!

Semesterstart

"Jeg har nettopp påbegynt min bachelor i historie ved Universitetet i Oslo"

Høres det ikke fint ut? Riktig snasent, om jeg får si det selv!
Dette har jeg gledet meg til å kunne si i mange år. Ikke akkurat "i historie", heller "i lingvistikk", men som en eller annen fyr har sagt; "Den vise kan ombestemme seg, idioten står på sitt"...
Poenget er at jeg har gledet meg til å bli student, til å bli ferdig med forutinntatte lærere, gymfaget og karakterer som gjerne settes etter personlighet og fremferd heller etter prestasjoner.

Nå savner jeg det nesten!
Misforstå meg rett; historiestudiet er midt i blinken for meg, men ett eller annet sted mellom "ansvar for egen læring" og "obligatorisk oppmøte" falt jeg av... Når jeg navigerer rundt på UiOs nettsider, som undertiden fremstår som uhyre forvirrende, blir jeg nervøs. Overalt står det at jeg er pliktig til å møte opp her og der, til å delta på ditt og datt. Se den og den siden. Les mer. Kurs ditt, seminar datt... Jeg forstår ingen verdens ting, og skulle ønske at det gikk litt mer av seg selv.
Nå påstår riktignok min kjære mor at jeg ikke trenger å stresse, og at alt sikkert vil bli forklart ved en senere anledning. Men takket være omkvedet "miste plassen ved programmet", føler jeg at det minste lille feiltrinn vil få meg til å ryke lukt ut i elendigheten!

I tillegg kommer jo "husk å lese så fort du har tid", "det er veldig viktig at du jobber med studiene når du ikke har forelesninger", "pass på å få jobbet sammen med andre", "vær sosial" og min evige Nemesis: "skaff deg en jobb", for anledningen flankert av "slik at du slipper å bruke studielånet ditt, og kan spare alt"... Jeg lurer egentlig bare på når jeg skal få anledning til å gjøre det jeg synes er moro?
Når skal jeg få satt opp den nye nettsiden min? Når skal jeg arbeide meg et par genereasjoner bakover på farmors anetavle?
Når skal jeg slappe helt av og gjøre det mest meningsløse og morsomme jeg vet? (spille "the Sims 2")