lørdag 17. november 2018

La livmoren leve

Jeg deltok ikke på noen demonstrasjon idag, og jeg skammer meg litt. Det burde vel i grunnen alle vi som ikke har gyldig fravær gjøre.
Men dette burde ikke være nødvendig. Denne kampen har vært kjempet og vunnet for lengst, og nå har det lille møkkapartiet KrF av en eller annen merkelig grunn fått sette det på dagsorden igjen, bare fordi Høyre er villig til å hore seg ut og ofre kvinners og familiers frihet på maktens alter.

Jeg husker at jeg på et tidspunkt mente at KrF hadde noe å fare med, fordi Jesuspartiet og ateist-Renate ironisk nok hadde noen felles verdier. Men så ble jeg voksen, og kom frem til at mine noe konservative holdninger faktisk ikke skal diktere hva andre gjør med livene sine. Så klart, man kan legge føringer som forhindrer at røykere forgifter andre på spisesteder, eller begrense tilgangen til alkohol ved å operere med skjenkebevilgninger, vinmonopol og tidsbegrenset ølsalg. Det nekter ikke folk å drikke seg drita eller å ta et glass vin akkurat når de vil, det bare legger visse føringer.
Men dessverre er jo KrF en gjeng med gufne mørkemenn og -kvinner som ikke synes at folk skal få lov til å velge, i alle fall ikke så lenge de velger noe de selv ikke støtter. "Her er det ingen tvang - vil du ikke, så skal du," som det så fint heter.

Nå er det jo i første omgang tvillingaborter og abort av fostre med påviste skader/feil som skal til pers (og kjære Erna som definitivt ikke leser dette: om du horer deg ut til KrF, tror jeg nesten vi får tilbakekalle din rett til å kalle deg kvinne, for fy faen, så usolidarisk er det ikke lov å være. Ikke for et opplyst, utdannet menneske i et relativt sivilisert land som Norge. Jeg er litt usikker på hva du blir om vi tar fra deg kvinnestatusen, men jeg tror det blir noe sånt som slimklyse eller snerkfille), men KrF vil jo helst hele abortkonseptet til livs. Hva som egentlig er motivasjonen - om det er snakk om moralisme og et behov for å kontrollere kvinner, eller om det er snakk om en overbevisning om at livet starter ved befruktningen og deretter er ukrenkelig, vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om det er en blanding av de to.

Og sannelig, sannelig sier jeg dere: om Ola og Kari Nordmann har lyst til å erstatte det å gå julebukk med å gå horebukk, og bytte sengekamerater hver natt, så er det kanhende et usunt tegn, men det er likevel ikke noe som angår regjeringen eller resten av oss. Driv holdningskampanjer om alle sykdommene man ikke vil ha, om prevensjon og om samtykke, og slutt å legge dere opp i hva andre gjør, så lenge de ikke skader seg selv eller andre. Herlighet, dette er da ikke noe nytt? Og om Kari blir gravid og ikke vil ha ungen, så la henne da for Guds skyld bli kvitt fostret, heller enn å bære frem et uønsket barn. For det er allerede masse uønskede barn her i verden å ta av, og utrolig mange foreldre som aldri burde fått lov til å formere seg fordi de er totalt ubrukelige. Og så kan vi legge til de som ikke er ubrukelige, men som grunnet sin livssituasjon ga barna sine et dårlig utgangspunkt i livet. Vil vi ha flere av dem? (om du har litt tungt for det, er altså svaret på disse spørsmålene: "NEI !!")

Jeg må jo innrømme at jeg synes konseptet tvillingabort er litt merkelig, men så tenker jeg som så:

  1. Det utgjør en økt risiko for det andre barnet. Mor tar ikke valget om å fjerne foster nr. 2 og risikere foster nr. 1 dersom hun ikke mener at hun er ute av stand til å ta vare på flere barn
  2. Jeg sliter med å takle flerlinger når jeg spiller The Sims. Jeg har full forståelse for at ekte foreldre synes det er nok med 1 stk skrikerunge.
Det er dog diskusjonen rundt abort av fostre med kromosomfeil og lignende defekter som virkelig provoserer meg. Dette har vært glimrende belyst av mødre med barn som sliter med det ene eller det andre, og motsvaret fra de nedrige politikerne som forsvarer et forbud, ser i all hovedsak ut til å være en kombinasjon av "vi trenger et samfunn med alle slags mennesker", "alle er like mye verdt" og "hvordan ville du likt å bli abortert?"

Og det er dette jeg vil skrike ut om i sinne i dette innlegget.
For ja, vi trenger et samfunn med alle slags mennesker, men det skal da for pokker ikke gå på bekostning av disse menneskene. Dersom du føder et barn som er vrengt, er det definitivt et anderledes menneske, men det er også et menneske som antageligvis vil få det rimelig kjipt her i livet, ha det vondt og dø tidlig. Skal det barnet ofres på toleransens alter? 
Jeg synes ikke det. Alle vordende foreldre ønsker et barn som har det beste utgangspunktet. Om de finner ut at fosteret, uansett hvor etterlengtet det er, har en kromosomfeil eller en annen defekt som gjør at det etter all sannsynlighet vil få et dårligere liv enn et normalt barn, og derfor velger å stoppe utviklingen før det har blitt et ferdig barn, mener jeg det rt både edelt og uselvisk. Og det er selvfølgelig ikke noe galt i at foreldre velger å bære frem barn selv om de tror eller vet at noe er feil, men det gjør dem da virkelig ikke til bedre mennesker enn de som velger abort. 

For det er noe feil med deg om du har et annet antall kromosomer enn det store flertall. Eller om du mangler en sans de fleste av oss har. Eller har et bein for lite. Det gjør deg ikke mindre verdt, det reduserer ikke din rett til å ha et godt liv, men om man skal påstå at det ikke er en feil, bruker man ordene sine - ja, nettopp: feil. Noen av oss har feil alle ser med en gang, noen har feil man ikke ser. Noen har feil som kan skjules, andre ikke. Og det er fordømt vanskelig å gi en objektiv vurdering av hvorvidt man er glad for at man har feilen eller ikke, for ingen har jo levd livet sitt uten noe som er medfødt, og da vet man jo heller ikke hvordan man ville vært eller hvordan man ville hatt det dersom man ikke hadde denne feilen. Derfor mener jeg også spørsmålet er meningsløst.

Og selv om alle er like mye verdt (iboende menneskeverd og alt det der), bør vi kunne holde oss for gode til å bruke mennesker med utviklingsforstyrrelser, hjerneskader og andre problemer til Polyanna-lignende gallionsfigurer som vi kan se til når vi trenger litt ekstra motivasjon eller innsikt. Man er ikke mindre verdt eller har dårligere rettigheter til et verdig liv om man ble født med litt mindre håndbagasje, men det er vanskelig nok å være menneske som det er, man trenger ikke masse ekstra utfordinger som sliter ut den det gjelder og hele familien også, om man kan slippe. 

Det er dessuten viktig å huske at det ikke er snakk om å abortere folk som allerede er født. Vi snakker om et foster. Et potensial for liv. Med mindre du er mormon eller har en annen merkelig religiøs overbevisning som strider imot sunn fornuft, vet du at det ikke sitter ferdigproduserte mennesker på en sky og venter på å bli født, og at det å tenke at "hvis ikke oldefaren min hadde satt barn på oldemoren min, så ville ikke jeg vært her jeg er idag" er et sykelig egosentrisk perspektiv, som om hele verdenshistorien handlet om å få alle brikkene i riktig posisjon slik at du kunne bli deg. For om du ikke hadde vært deg, hadde jo noen andre vært eller ikke vært der i ditt sted, og ingen ville noen gang tenkt over at du kunne vært, ettersom du aldri var. Foreldre er programforpliktede til å være glade i barna sine, men om du spør moren til et thalidomidbarn om hun er glad for at hun tok tablettene som gjorde at hun fødte et barn uten armer, fordi barnet hennes har klart seg bra til tross for det dårlige utgangspunktet, er det heller tvilsomt at hun ville sagt ja. Og hadde hun sagt ja, og lirt av seg noe om at hun mente utfordringene lille Ole hadde vokst opp med, hadde gitt henne større innsikt og nye perspektiver, ville jeg nok begynt å lure på hvor lite innsikt hun hadde før lille Ole ble født, og om hun faktisk mener at utbyttet hun sitter igjen med er verdt alt barnet hadde gått igjennom.

Sånn, nå er jeg ferdig med å være sint. Men jeg lover å bli sint igjen dersom Høyre bestemmer seg for å ta et usolidarisk skritt bakover i tid for å tekkes de vemmelige moralistene i KrF. Og la meg få avslutte med dette: Det finnes meg bekjent to eksplisitt kristne partier i Norge - KrF og De kristne. I tillegg har vi FrP, som konstant frir til de samme velgerne. Hva sier det egentlig om kristendommen at tre av de mest intolerante, fordomsfulle og usmakelige politiske partiene i Norge har så sterke bånd til miljøer med en sterk tro på den hellige treenighet? Det tegner ikke akkurat et flatterende bilde av såkalte kristne verdier.

7 kommentarer:

  1. Jeg anser abort som en måte å fjerne uønskede barn på. Som du sier, så ønsker foreldrene at barnet skal få det beste utgangspunktet, og det innebærer at man får barn med en partner av høy kvalitet (jeg mener ålreit/høy intelligens, "godt" utseende, gunstig livsstil, trener, spiser sunt, ikke har uheldige uavhengighetsvaner som røyking osv.) , og at man får babyen i noenlunde ung alder (helst før 35 på det meste, selv om kvinner er i fødedyktig alder til 49). Uansett hvor usolidarisk/uegalitært det høres ut, så ville verden vært et bedre sted om ikke så mange kvinner med lav IQ hadde fått barn. Husk at det ofte er de "dummeste" kvinnene/kvinner med lav IQ som tar mest abort etter å f.eks. ha hatt sex med noen tvilsomme typer på en fest mens hun var full. Med andre ord, så er de lite egnet til å få barn, spesielt på det tidspunktet. Sammenlign aborttallene i Latin-Amerika med de i Nord-Amerika og (Vest-)Europa (førstenevnte er langt høyere). Dersom mange slike kvinner fikk barn med lav IQ, så ville det redusert kvaliteten til menneskeheten som en helhet. Det handler imidlertid ikke bare om det: mange kvinner kan ha følelsesmessige, psykologiske, mentale, økonomiske og eller andre problemer gjør at de ikke har lyst til å føre et barn ut i verden som kan få et dårlig utgangspunkt, siden man er i en for dårlig tilstand til å kunne ta vare på dem. Sørg for at kvinnene har et ålreit, balansert liv uten avhengighetsvaner før de føder barn til verden, som kan influere barna ned begredelige fallgruver/uvaner. Kanskje de ikke har råd til å ta vare på barnet, og har nok med å fø seg selv og sine, kan man si, og velger derfor å ikke få barn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det er veldig skummelt at du setter likhetstegn mellom IQ og "kvalitet" som menneske / egnethet som forelder - mennesker er avsindig flinke til å ta dumme valg, og du finner folk som tar dumme valg på alle intelligensnivåer. Jeg tror absolutt at en helt gjennomsnittlig kvinne som, i egenskap av å være "ung og dum" blir gravid uten å ønske det, kan bli en fantastisk mor til et fantastisk barn, men jeg synes hverken at hun eller tobarnsmoren med både utdannelse, karriere, ektemann og golden retriever skal tvinges til å bære frem et barn de ikke ønsker, uansett om det er en defekt ved fosteret, timing eller noe annet som er årsaken.

      Jeg er usikker på hva du mener med at man skal sørge for at kvinner har et ålreit og balansert liv uten avhengighetsvaner før de får barn - hvem skal sørge for det? Ideelt sett bør jo samfunnet hjelpe alle med å ha et så ålreit og balansert liv som mulig, men det er vanskelig å gi alle det. Mener du da at man skal nekte kvinner som ikke møter satte mål retten til å formere seg? Jeg håper ikke det, for da nærmer du deg sosialdarwinisme og eugenikk. En ting er å si at kanskje ikke alle bør få barn, det blir noe annet å gjøre seg selv til dommer over hvem som er verdige. Ja, kanskje man bør gripe inn overfor rusmisbrukere som ikke kan ta vare på seg selv under svangerskapet, og som påfører fosteret skader, men det blir absurd å påstå at alle som har "avhengighetsvaner" er uegnede som foreldre.

      Essensen er retten til å velge om man skal bære frem et barn. Ingen skal føle seg forpliktet til abort fordi det blir for dyrt for staten å ta vare på barnet, men de skal heller ikke nektes det fordi staten vil skape martyrer.

      Slett
    2. Heisann.

      Jeg synes absolutt ikke at sosialdarwinisme eller eugenikk skal bli inkorportert som en lovfestet del av hverdagen/abortpolitikk/noe lignende, selv om jeg kanskje fikk det til å høres sånn ut. Kvinner, uansett om de har lav eller høy IQ, avhengighetsvaner eller ei, burde få lov til å få barn om de vil. For å klarifisere hva jeg mener med avhengighetssvaner, så sikter jeg til uheldige vaner som røyking, alkohol-og narkotikamisbruk. Barn kan i enkelte tilfeller arve disse fra foreldrene ved uheldig påvirkning i oppveksten.

      Mitt hovedsynspunkt går ut på at kvinner som ønsker å få barn burde fikse de mest alvorlige problemene sine før noe annet, å få livet på "rett kjør". Hvis ikke, så kan dette ha en negativ innvirkning på barnas oppvekst. F.eks. så kan enkelte foreldrene med alkoholmisbruk kanskje føre til at barna blir neglisjert, glemt, i verste fall slått eller bli påvirket til å tro at det er vanlig og lov til å drikke masse alkohol. De trenger ikke å fjerne alle problemene sine, men livet deres burde være på en bedre vei. Staten eller andre aktører burde ikke blande seg, kanskje med unntak av det eksempelet ditt om narkotikamisbruk. Vi burde ikke nekte kvinner retten til å få barn av den grunn, men det ville vært den foretrukne situasjonen om de ikke hadde alvorlige avhengighetsvaner som i ovennevnte eksempel.

      Når det kommer til anliggendet om folk med lav IQ er av "lavere kvalitet" og derfor burde ikke burde få barn, så er det etisk sett feil å behandle dem dårligere av den grunn. Som du sa, så begår mennesker på alle intelligensnivåer feil. Dessuten så har vi alle ulike utgangspunkt, styrker og svakheter. Folk med høy IQ har f.eks. bedre evne til å løse logiske problemer, leseferdighet og matte enn folk med lav IQ, men til gjengjeld så kan sistenevnte være bedre i f.eks. fotball. Helt tilfeldig eksempel, jeg lover. Den ene er ikke nødvendigvis bedre/av høyere kvalitet enn den andre, synes jeg. Vi burde ikke nekte noen å få barn, men istedenfor sørge for at samfunnsutviklingen går fortere i fattige land, som generelt har mange folk med lav IQ, slik at utdanningssystemene, sanitasjonen, helsevesenet osv. blir bedre der. Da vil de etterhvert få flere muligheter, bedre levestandard og høyere IQ, delvis. Det kommer også an på genetikk også, selvfølgelig. Folk med høyere IQ har høyere levestandard og mer suksess i livet generelt. De kan selvfølgelig også ha egne problemer, og da særlig mentale problemer, men jeg tror at om IQ-nivået ble økt globalt, så ville alle få bedre muligheter. Verden ville blitt et bedre sted for alle.

      Alle kvinner kan bli fantastiske mødre og få nydelige barn; svangerskapet er noe av det vakreste som finnes i en kvinnes liv. Det er faktisk forutsetningen for alt liv. Jeg ville aldri innskrenket retten deres til det. Det er bedre å øke livskvaliteten deres i fattige land først, og sørge for at de får det beste mulige utgangspunktet for et godt liv. Alle avhengighetssvaner behøves ikke å bli utslettet for godt, men å overkomme en del av dem gjør at man ikke nødvendigvis trenger å føre dem videre til deres barn. Nei, alle folk med avhengighetsvaner er ikke uegnede som foreldre, men det ville være å foretrekke om de hadde så få og minst alvorlige uheldige avhengighetsvaner som mulig etter at de har fått barn. Oppvekstmiljøet for barnet teller, synes jeg. Men man kan ikke være en dommer over andres valg til å få barn eller ikke.

      Takk for at du svarte meg!:) Dette ga meg en ny vinkling på saken; jeg ville bare ytre noen av tankene mine for å se om jeg kunne få meningene mine utfordret. Du har gitt meg et mer nyansert syn på saken. Du er en uhyre dyktig skribent og interessant blogger.

      Slett
    3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    4. Når det gjelder avhengighet, eller det å være disponert på det, er det jo åpenbart at både arv og miljø spiller inn, og mennesker med et usunt forhold til rus uten at de er avhengige kan være betydelig dårligere foreldre og oppdra betydelig mindre veltilpassede barn enn voksne som har anlegg for avhengighet og viderefører dette til avkommet, men som aldri blir alkoholikere eller narkomane fordi de i liten grad har blitt eksponert for rusmidlene, eller har vokst opp i et miljø der rus ikke har noen stor plass, og uten behov for å selvmedisinere. Så det er komplisert. Og igjen: IQ er ikke en god målestokk for kvalitet - IQ-tester måler en snever del av intelligensen og belønner de som er gode i matematikk, mønstergjenkjennelse og romtenking. Oppdra to eneggede tvillinger hver for seg og gi den ene lego puslespill og den andre dukker eller togsett, så vil du sannsynligvis oppleve at den første gjør det bedre i IQ-tester, selv om de har samme genetiske utgangspunkt og vil kunne være like intelligente, veltilpassede og harmoniske. Sammenhengen mellom høy levestandard og IQ henger jo også, som du er inne på, i stor grad sammen med ressurser.

      Jeg tror heller ikke kvinner som lever et "usunt" liv normalt ønsker seg barn - de kan komme som en følge av usunne forhold eller manglende hjelp og støtte fra omgivelsene når en graviditet oppstår, men om du enten helst vil være ute og feste, eller sliter med å få det til å gå rundt økonomisk når du er alene, er det tvilsomt at du vil gå inn for å få ansvar for et spedbarn. Det vil alltid være enkelte som får barn som aldri burde fått det, enten det er folk som er for opptatte av seg selv og sitt til å se barnet, folk som er emosjonelt fraværende, sosiopater og andre med personlighetsforstyrrelser som hindrer dem i å være gode omsorgspersoner, folk som ikke kan kontrollere sinnet sitt, og mange, mange flere. Folk som kan være ressurssterke, med full kontroll på hvordan de fremstår for omverdenen, men som er elendige foreldre, og som oppdrar barn som ikke mangler materielle goder, men som har blitt dårlig behandlet gjennom hele oppveksten, og bærer arr etter det hele livet. Er det flere eller færre av dem enn de klassiske løvetannbarna? Ikke vet jeg, men jeg tror ikke det er konstruktivt å henge seg opp i IQ og avhengighet.

      Og jeg må bare av prinsipp si meg uenig i at alle kvinner kan bli fantastiske mødre og få nydelige barn - noen kvinner (og menn) er totalt uegnede uansett omstendigheter, og en god del barn er forferdelig stygge, enten utenpå eller inni :-P
      Godt jeg kan gi deg et mer nyansert syn på dette - jeg følte ikke at dette innlegget var det mest velformulerte jeg har skrevet, men jeg ville heller publisere noe som var ok enn å la det ligge som enda en kladd :/

      Slett
  2. Ja, jeg tror egentlig ikke at alle kvinner kan bli fantastiske mødre og få nydelige barn; noen folk er bare "bånn i bøtta", for å bruke et litt folkelig uttrykk. Heg sa det primært for å finne et "punkt vi kunne enes om"; jeg henviser til det du sa om at en gjennomsnittlig kvinne absolutt kan bli en fantastisk mor til et fantastisk barn. Imidlertid kan man ikke sammenstille gjennomsnittlige kvinner med alle kvinner :PP Godt at hverken av oss er idealistiske.

    Uansett, når det gjelder IQ, så er jeg enig at det ikke kan være den eneste målestokken man kan dømme en persons verdi/kvalitet. Men handler ikke IQ-tester om litt mer enn om bare matematikk, romforståelse og mønstergjenkjennelse? Spiller ikke språk eller leseforståelse også inn? Ikke vet jeg, fordi jeg har aldri tatt en ordentlig IQ-test hos Mensa. En person kan ha gode kvaliteter og dårlige egenskaper/evner på mange områder.

    Jeg tror ikke avhengighet/et usunt forhold til rusmidler eller IQ er det eneste som betyr noe for barneoppdragelse jeg heller. Arv og miljø består av mange faktorer, men noen hovedfaktorer er det vel der ute.

    SvarSlett