mandag 23. januar 2017

Bundt i bøtta

Vellykkede kaker
Det er noe litt magisk med randformer, i alle fall de veldig dekorative fra Nordic Ware. Du får liksom en fancy kake uten å gjøre annet enn å helle røre i en form, og den ser bedre ut uten pynt enn med. Men vi vet jo alle at ting gjerne ikke er så enkle som de først virker, og jeg har brent meg på dette opptil flere ganger i møte med disse formene, og ettersom det er morsomt å se folk gå skikkelig på trynet (eller er det bare meg som har litt underutviklede empatiske evner?), tenkte jeg å dele mine mindre heldige opplevelser med dere.

Denne typen former kalles Bundt pan på engelsk, og formen er en amerikansk oppfinnelse fra firmaet Nordic Ware, basert på sentraleuropeisk gjærbakst med lignende fasong. I utgangspunktet kan alle typer kakedeiger stekes i denne typen form, men det er en fordel at den er relativt kompakt og ikke svampete eller smuldrete (typiske formkaker er bra!). Det er også en fordel (men ingen nødvendighet) at det er mye deig i forhold til f.eks. frukt, bær eller sjokolade, ettersom du ellers kan risikere at deigen ikke binder godt nok, og at den ferdige kaka deler seg når du tar den ut av formen.
Det finnes flere ulike former for randformer - noen er vanlige springformer med en bunn med trakt i, mens andre er helstøpte i metall eller silikon. Jeg tror poenget med disse formene (og kakene man baker i dem) er å kunne oppnå høye, stabile kaker ved å redusere risikoen for at de blir rå i midten, ettersom det ikke er noen midte. Ulempen man får om man sammenligner en slik form med en vanlig springform, er at det er mye vanskeligere å redde en kake som sitter fast i sidene). Nordic Ware anbefaler at man pensler formene med smeltet smør eller en form for formfett som inneholder mel (ikke noe jeg har sett i Norge) og at man ev. strør mel eller kakao over smøret for at kaken skal slippe. Kakao er best egnet for sjokoladekaker og annen mørk bakst, men ulempen er at det gir en litt emmen smak på skorpen. Min erfaring er at smeltet smør holder, men at man bør sette formen kaldt slik at smøret stivner, og man dermed får en fysisk barriere som holder til kaken er i ovnen - med flytende smør og deig ender man jo fort med at smøret blir med deigen og ikke opprettholder noen barriere.

Men jeg skriver ikke dette innlegget for å synse om hvorfor man skal eller ikke skal bruke denne typen former, jeg vil heller skrive om de gangene ting har gått åt skogen, fordi det er mer morsomt.
Den første gangen jeg prøvde formen, var ikke spesielt underholdende - det gikk helt fint, kaka ble vellykket og alle barna (d.v.s. kollegene mine) ble glade. Den andre gangen, derimot, gikk ting litt i dass. Jeg brukte en av favorittoppskriftene mine, og ganget den opp for å få riktig mengde. Ulempen var at jeg ikke klarte å bruke hodet helt riktig, antageligvis fordi jeg tenkte på noe helt annet. Så dermed ble oppskrift beregnet for 1 L brødform som skulle ganges opp til 2,3 L randform, tredoblet, med det resultat at formen, som kun skal fylles 3/4 full, omtrent fikk topp, og at det så ut som om det hadde vært et vulkanutbrudd inni stekeovnen min, i tillegg til at steketiden ble forlenget med en halvtime.  For all del, kaka ble fin, den, men det hadde gjort det litt enklere om jeg hadde tenkt meg om to ganger først - og jeg ville sluppet å føle meg dum...

Litt understekt kake kan være godt. Dette her, derimot...
Gangen etter var jeg langt mer bevisst på at jeg måtte ha med meg hodet, og bestemte meg for å satse på en oppskrift fra produsenten. Jeg skulle bruke formen jeg hadde fått i julegave, og etter å ha konvertert målene og fjernet alle de unødvendige detaljene fra oppskriften (jeg blir oppriktig sur når jeg får beskjed om at jeg skal blande noe sammen i en middels stor bolle - jeg klarer da å tenke selv! Eller, jeg gjør jo åpenbart ikke alltid det, men jeg vil ikke at noen skal ta utgangspunkt i at jeg ikke kan tenke selv, jeg vil egentlig heller dumme meg ut på eget ansvar), satte jeg igang. Disse formene skal som sagt fylles 3/4 fulle for å unngå at de renner over, og oppskriften var laget spesifikt for formen, som rommet 10 cups. Altså burde oppskriften være på 7,5 cups, ikke sant? Ja, det var det, da... Men når jeg nå i etterkant legger sammen volumet av ingrediensene, havner de på... trommevirvel, takk ... 10,5 cups! Hvilket kan forklare hvorfor min 10 cup store form ble breddfull, og resultatet var en understekt kake (til tross for at kakepinnen var helt ren og den hadde stekt 10 min mer enn oppgitt) som gikk rett i søpla.
Det er noe eget ved det å kjøpe inn ingredienser du aldri bruker (jeg hadde aldri smakt seterrømme, som jeg plutselig trengte nesten 2 begre av), måle og forberede deg, smøre innsiden av formen med den angitte mengden deig og deretter marmorere med en blanding av kanel, sukker og nøtter, bygge opp lag på lag og tenke at dette går veien, for så å innse at den veien det gikk, var åt skogen.
Og det beste? Det ble ordentlig grisete på kjøkkenbenken!

Med riktig oppskrift gikk det imidlertid langt bedre, og dermed ble det sitronkake på både butikk og kundesenter idag - og jeg har fått meg en ny favorittoppskrift! Ooog jeg må muligens kjøpe meg flere former, for jeg synes kakene blir så fine!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar