Negleroten til alt godt?

Jeg trodde virkelig ikke det var mulig, men joda, det er det visst: jeg har blitt forelsket i en flaske neglelakk.
Jeg trodde i mange år at pen neglelakk var en slags uoppnåelig drøm - enten ble det søl under påføring, eller så ble lakken slitt av, ødelagt før den tørket, eller det viste seg at fargen fikk hendene mine til å se merkelige ut. Problemer på nivå med krig og hungersnød, altså.

Men i motsetning til de store problemene her i verden, lot faktisk dette seg løse da jeg fant den rette. Dere som kjenner meg, vet at jeg er klønete og ukoordinert. Jeg snubler i mine egne bein mens jeg står stille og bommer på munnen når jeg drikker. Det faktum at jeg klarer å påføre maskara hver dag uten å stikke kosten inn i øyet og blinde meg selv, er et lite under. Så å forvente at jeg skulle kunne lakkere neglene mine uten samtidig å påføre et tykt lag på fingrene og underlaget, ville vært litt i overkant (bevis på dette: jeg presterte å miste en flaske med neglelakk i fanget på meg selv i helgen. Selvfølgelig). Likevel klarer jeg på mystisk vis å få til dette uten større vansker når jeg bruker neglelakk fra Nubar. Bruker jeg lakk fra OPI eller Nails Inc., er historien en ganske annen, uten at jeg forstår om det er lakken, penselen eller korken/skaftet som utgjør forskjellen. Fåglarna vet. Uansett, lakken er bra og holdbar, prisen er akseptabel og produktet er ikke testet på dyr. Det eneste problemet er at nettbutikken der jeg tidligere kjøpte den, har sluttet å føre den (jeg mistenker at de har en personlig vendetta mot meg, kun på bakgrunn av at jeg ser på meg selv som universets sentrum).

Bjarne visste ikke at sommerfugllarven han hadde
svelget ville forpuppe seg i hans ikke helt anatomisk
korrekte indre, og at han snart ville få sommerfugl
i magen.

Heldigvis kunne ebay hjelpe, og etter litt om og men fant jeg endatil en farge som så spennende ut, og med alle de sommerfugler som følger med når man bestiller noe på nett uten å være helt sikker på om fargen på skjermen er en tro gjengivelse av det faktiske produktet, ventet jeg på pakken fra la France. Og i forrige uke kunne jeg synge "le jour du glorie est arrivé," pakke ut en hel og fin flaske med Nubar neglelakk i fargen Terra-cotta. Og det var kjærlighet ved første påføring. Jeg har funnet neglelakken i mitt liv, min røde neglelakk! LYKKE!

Så får det bare være at dette virker overfladisk og litt teit. Jeg har masse overflate, så jeg kan ikke bare tenke på det indre. Særlig når det siste "indre" jeg tenkte på var en slags tarmdispenser. Fascinerende, men unektelig en smule morbid, og neppe noe noen har lyst til å lese om her på bloggen.

Eller...?