søndag 8. februar 2009

Snø!

Det er veldig mye snø ute nå. Veldig, veldig mye. Det var sånn igår også, så de to turene jeg gikk med Oscar igår, var relativt korte. Likevel vil jeg nok si at de var blant de beste turene vi har gått, fordi vi hadde det veldig moro begge to!
Jeg elsker vinteren, og snøen som tydeligvis driver halve Norge fra sans og samling, gjør meg uendelig glad, rett og slett fordi den får frem barnet i meg!

Jeg elsker å gå tur i skogen, løpe rundt mellom trærne på sommeren, plukke blomster og bær. Imidlertid liker jeg å gjøre det alene - jeg vil ikke plutselig løpe på et vilt fremmed menneske, eller møte en barnehage på tur. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor slike møter er så problematiske - det kan være min grunnleggende skepsis overfor fremmede eller en form for skamfølelse knyttet til det å vise følelser, i disse tilfellene pur glede. Det kan være mye annet også. Poenget er i alle fall at jeg ytterst sjelden har anledning til å få utløp for denne livsgleden, eller hva man nå skal kalle det, fordi de engene jeg i flere år har elsket å løpe rundt på, er blitt gjerdet inn av noen bønder/byråkrater som tydeligvis mener at det er fint å få husdyr i skogen, på det som før var beitemark. Det er vel og bra, men som turgåer blir jeg eitrende forbannet hver gang jeg går på et strømførende gjerde som forteller meg at halve turen min av nødvendighet vil være lagt til en (og jeg overdriver ikke) 30cm bred sti langs et gjerde som kan gi bikkja støt dersom de to kommer i kontakt. Følgelig må Oscar gå i stramt bånd, og vi er så heldige å bli sendt opp stupbratte skråninger (hvor ingen intelligente mennesker ville finne på å gå, men hvor man nå er nødt til å vakle seg fremover fordi den egentlige stien går på innsiden av gjerdet) og gjennom svære gjørmehull. På toppen av dette er altså de store flatene, som en gang var beitemark, men som i årevis har vært en stooor eng full av markjordbær og blomster, okkupert av noen stupide okser (kalt "kuer", ettersom det virker koseligere). Sommerturene mine er med andre ord ikke så morsomme som de var, og det blir så som så med livsgleden.

Vinterturene, derimot, når det er masse snø, er fremdeles morsomme! Hvis jeg har tid når den første snøen kommer, bygger jeg meterhøye snøskulpturer mens Oscar spiser snø, og på dager som igår, baser vi i meterdyp snø! Det kan umulig finnes noe koseligere enn å se en så dau hund som Oscar kvikne til og bli leken i snøen, se hvordan han prøver å fange snøfnugg i lufta, brøyter snuta ned i snøen og snøfter, tror at våtten min som stikker frem gjennom skaren er en snømus og angriper den ... Oscar er nydelig!
Vi har en liten slette som ligger fem minutter fra blokka, hvor Oscar løper rundt og tisser og spiser gress ellers på året, og hvor vi leker på vinteren. Da jeg kom hjem fra den andre turen med ham igår, var han helt hvit, og jeg likeså:-) Det er så deilig å gå på trynet i dyp snø, miste balansen og nærmest stupe kråke over små hauger, og rulle helt ned på veien...!

Kort fortalt, jeg hadde det veldig gøy igår, og Oscar var utslitt etter å ha brøytet seg gjennom all snøen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar