(Kake)boksen går

Mammas kokebok er full av kaker med mystisk opphav. Noen er enkle - Annas ostekake er en ostekake fra mammas venninne, men når jeg spør hvem Berit, hvis fyrstekake pryder en annen side, er, er det ikke hennes fetters kone det er snakk om, neida, det er venninnen til venninnen til venninnen (eller noe sånt) som en gang lagde akkurat denne kaken. Mormors kringle er definitivt ikke min mormors, for hun heter Bestemor, og moren min har aldri hatt noen mormor, ettersom hun døde da bestemoren min ar liten. Så hvem er mormor? Hvor kommer kringlen hennes fra? Dette, samt min egen bakemani, har fått meg til å tenke litt på oppskrifter og opphavsrett. Hvor lenge eier man egentlig en oppskrift? Hvor lenge er man pliktig til å oppgi opphavet som kilde? Er muffinsene jeg baker med yoghurt, splenda og eple mine egne muffins, eller vil de for alltid være en variant av Det Søte Livs mokkamuffins? Alternativt, hvor lenge er opphavet pliktig til å vedkjenne seg resultatene av andres maltraktering av deres oppskrifter?

For meg er dette viktig. Det handler om å være ærlig og redelig, om god referanseteknikk og kildekritikk. Om sporbarhet.
Samtidig er det jo åpenbart at det på et eller annet sted går en grense. Kake er tross alt kake, og forholdet mellom mel, sukker, fett og ev. egg er omtrent det samme i alle muffinsoppskrifter. Det er grenser for hva man kan gjøre med et sukkerbrød, og det spørs hvor lenge opphavet i det hele tatt vil ha ansvar for resultatet av en annens kreativitet. Ta for eksempel skuffekaken (eller er det "skuffkake"? Har det med skuffelse eller en skuff å gjøre?) med krydder som jeg gikk til angrep på, fjernet mesteparten av krydderet, tilsatte kakao og kaffe og fylte med sjokolade og nøtter. Definitivt en god kake, og ikke noe jeg kunne bakt uten å ha skuffekaken som basis, men det er jo en helt annen kake. Er det dermed blitt min oppskrift?

Nei, vanskelig er det, og neimen er ikke oppskriftene litt vanskelige også. Som den tidligere nevnte Annas ostekake. Dette er en supergod kake kjeksbunn og ananas i ostekremen, og jeg har planer om å bake den til kollegene mine når jeg har toårsdag på kundesenteret om et par uker. Jeg fant ut at det var greit å se over oppskriften allerede nå, og det stoppet opp litt da jeg kom til ananasen. Opprinnelig hadde det stått "1 halv boks crushed ananas" ("krøsja ananas", som vi kaller det, eller ananasmos)
. Dette sto det nå:




Det første man kan spørre seg, er om det egentlig er 1/3 som har blitt korrigert til 2/3 eller omvendt.

Deretter er spørsmålet hva en boks er for noe. I mitt hode er en boks en boks, uavhengig av hvor stor boksen er. På bildet til høyre vil altså en av de tre boksene være én boks, og alle tre vil være tre bokser. Følgelig ville jeg lest oppskriften som så at det opprinnelig skulle vært halvparten av en liten boks med ananas, og at mengden enten var økt til 2/3 eller redusert til 1/3.
Det var naturligvis feil. En hermetikkboks er nemlig ikke en hermetikkboks. En stor boks med fiskeboller er en hermetikkboks, en halvparten så stor boks er da en halv boks og boksene med ananasmos er tydeligvis... enda mindre? Internett har ikke lyst til å fortelle meg hva volumet av en stor hermetikkboks er, men etter å ha klaget min nød til moren min, fikk jeg beskjed om at tre bokser ananasmos er én boks, hvilket vil si at en halv boks egentlig er halvannen, at en tredjedels boks er en boks og at to tredjedels boks er to bokser. Er du forvirret? Det er jeg!

Og det hører med til historien at da jeg spurte om det faktisk skulle være 1/3 eller 2/3 fikk jeg til svar at det måtte jeg se an.

Hvem har sagt det skal være enkelt?

>_<