onsdag 20. august 2008

Nedtelling

Om ganske nøyaktig 5t er min tid som tenåring offisielt over. Jeg har ikke tenkt så mye over det før nå - jeg er voksen, ikke bare myndig. Jeg er ikke ungdom lenger. På en måte er det utrolig deilig å kunne legge den delen av livet bak seg, i alle fall teoretisk sett, men samtidig vet jeg at den tiden er forbi for alltid. Jeg har kommet meg gjennom tenårene uten å bli gravid, narkoman, alkoholiker eller noe annet lugubert. Jeg er student, i jobb og innehaver av tillitsverv. Og jeg er veldig fornøyd med det - tro meg! Samtidig er det litt bittert at jeg aldri tok del i den moroa som majoriteten av mine jevnaldrende har tatt som en selvfølgelig del av ungdomstiden. Jeg har sluppet unna arrene, men mangler like selvfølgelig kunnskapen om hva som forårsaker dem.
Da jeg var 15, altså for ca 5 år siden (ja, jeg behersker både addisjon og subtraksjon), fikk klassen min følgende spørsmål: "Når er livets høydepunkt?" De fleste svarte "nå," jeg svarte "i 30-årene". Og jeg står ved det. Om jeg ikke har kludret det til innen den tid, har jeg lyktes. Da har jeg forhåpentligvis både arbeids- og livserfaring nok til å klare meg selv på alle vis - kanskje rekker jeg å lære hvordan man bruker en oppvaskmaskin innen den tid? Fåglarna vet.
Det jeg imidlertid vet helt sikkert, er at jeg fyller 20 i morgen, og at dette er det siste blogginnlegget jeg skriver som tenåring. Som om det skulle ha noen praktiske konsekvenser!

tirsdag 5. august 2008

En innledning

Første blogginnlegg. red.: dette er første innlegg i den nye bloggen, de eldre innleggene er for irriterende slektninger man ikke blir kvitt, og egentlig ikke ønsker å bli kvitt å regne;-) Viktig eller betydningsløst? Vil det sette standarden for fremtidige innlegg, eller vil det skille seg ut som det mest meningsløse?
Hvem vet, hvem bryr seg egentlig?
Jeg skriver ikke blogg for å få sponsorer eller for å bli kjent - ikke har jeg anlegg for det, og ikke har jeg interesse. For meg handler blogging om å få ut tanker av hodet, om å dele store og små gleder, frustrasjoner og sorger med dem som eventuelt måtte ha interesse for det. Finner jeg noe morsomt eller spennende, deler jeg det her. Får jeg lyst til å legge inn en full rapport over hva jeg har gjort de siste tre døgn, gjør jeg det. Dette er en digresjonsblogg, den handler ikke om store hendelser, viktige avgjørelser eller løsningen på store problemer. Om jeg i det hele tatt nevner slike store og skremmende saker, er det fordi de opptrer som digresjoner i innlegg som egentlig skal handle om språk, bøker, filmer eller svensker.
"Digresjonsbloggen" glir så lett på tungen. Et virkelig elegant navn, ikke sant?
Men det er altså en tanke bak - jeg er et ordentlig digresjonsmonster, både når jeg snakker og når jeg tenker. Jeg ser paralleller som helt klart ikke finnes, og forvirrer nok samtalepartnere en del når jeg midt i en samtale om hunder begynner å snakke om min forrige skitur (hunder-kina-spisepinner-strikkepinner-garn-kofte-Langedrag-ski), som forøvrig fant sted i 5. klasse. Dagen før vi skulle dra, fikk jeg en ny klokke, det første "voksne" armbåndsuret mitt. Mamma kjøpte til oss begge, og de var i titan, fordi mamma har nikkel- og kontaktallergi, og jeg holdt på med noe lignende (som heldigvis har gitt seg med årene). Jeg var veldig stolt av den klokka, og brukte den hver dag i flere år. Den måtte imidlertid gi tapt etter å ha fungert som airbag ved to tilfeller (jeg ramler en hel del).
Som sagt, digresjoner. Det kommer til å bli mange av dem! Så spenn deg fast!