En sporvogn til besvær

Jeg er en selverklært trikkeskeptiker. Faktisk ser jeg på trikken slik en FrP-velger ser på en ikke-vestlig innvandrer - med dyp og fullstendig uberettiget misbilligelse. For trikken har aldri gjort meg noe. Men den er fremmed, for når man kommer fra Groruddalen og ikke har nære bånd til noen i trikkeland, er det buss og bane som gjelder. Jeg har naturligvis tatt trikken en og annen gang. Kanskje fem-seks ganger totalt, og hver tur føles som den første, sikkert fordi det går så lang tid mellom hver gang.

Trikken beveger seg rart, den er fryktelig bratt, og jeg er usikker på om jeg egentlig burde gå på foran. Forferdelig kompliserte greier, egentlig! Men her om dagen var jeg pent nødt til å ta den - i alle fall om jeg skulle tro ruter-appen (noe jeg i grunnen ikke er tilbøyelig til, ettersom den ikke praktiserer sanntid på de to t-banelinjene som går der jeg bor, noe som er ganske håpløst, i tillegg til at de har fortrengt at den ene busslinjen i området finnes, både på nett og i app). Derfor trasket jeg da klokken var rundt 15.40 glad av sted fra jobb for å ta en trikk som skulle ta meg fra Stortorvet til Birkelunden. Jeg følte meg ganske forberedt - jeg hadde sjekket hvilke linjer som gikk den veien og hvor ofte de gikk. Dette skulle gå fint! Da jeg nærmet meg holdeplassen, så jeg en 11-trikk komme sigende, og vurderte et kort øyeblikk om jeg skulle legge på sprang for å rekke den, eller om jeg skulle fortsette å gå normalt, og heller ta neste. Valget falt på sistnevnte, delvis fordi det å løpe medfører en reell risiko for å gå på snørra, og delvis fordi jeg av prinsipp ikke løper til buss eller bane - jeg passer på å komme i tide, eller tar konsekvensene om jeg ikke gjør det, uten at jeg skal påstå at det er et spesielt høyverdig prinsipp, sånn egentlig.

Uanskvett, da jeg kom frem til holdeplassen, sto fremdeles trikken der, og jeg ble rådvill: skulle jeg gå mot vognen og gå på, eller ville den smelle igjen dørene rett i ansiktet på meg? Istedenfor å spekulere noe mer over dette, bestemte jeg meg for å vente. Det skulle jo tross alt komme en trikk om noen få minutter. Og noen få minutter gikk. Så gikk mange minutter. Til slutt hadde det gått et helt kvarter, og endelig kom det en trikk - også dette linje 11. Glad og fornøyd entret jeg vognen og hentet opp appen, slik at jeg kunne forsikre meg om at det var Birkelunden jeg skulle av på, og sjekke hvor mange stopp det var dit. Så kastet jeg et blikk på panelet som angir neste stopp. Der sto det "Tinghuset". I appen sto det "Jernbanetorget". Etter noen lange øyeblikk med komplett forvirring og et frenetisk forsøk på å forstå hvordan Oslo sentrum egentlig ser ut, innså jeg at jeg var på feil trikk. Eller, det var riktig trikk, men feil retning. Jeg fikk kastet meg av og krysset gaten, og ble stående i nok et kvarter fordi jeg ikke hadde vett til å sjekke hvor mange ruter som ville passere forbi. For ordens skyld er det bare én. Da jeg omsider kom meg på, hadde jeg mest lyst til å dra hjem, for mestringsfølelsen sto med negativt fortegn, og klokken var allerede mange, uten at jeg hadde beveget meg av flekken.

Til slutt kom jeg meg frem til Sannergata. Og etter å ha utført mitt ærend der, var veien hjem ganske begivenhetsløs - sånn bortsett fra at jeg tok en buss som Ruters app og nettside påstår at ikke finnes. Etter å ha kommet meg i hus, tømt revet ost utover kjøkkengulvet (uhell, ikke merkelig tradisjon) og spist middag, satte jeg meg ned for å prøve å finne ut hvorfor jeg hadde tenkt så feil. Jeg tror den fremste grunnen til at jeg dro i feil retning, var at jeg egentlig aldri har forstått hvor Grünerløkka er. Eller Torshov. Eller Sagene. Litt på samme måte som at jeg ikke skjønner hvor Hasle er i forhold til Carl Berner. Og det hjelper fint lite å se på et kart, til tross for at jeg egentlig er ganske flink til å orientere meg i forhold til et kart, uten at jeg kan forklare grunnen. Det er nok også derfor det ikke er så skrekkelig lenge siden jeg innså at jeg kunne se høyblokka i regjeringskvartalet fra krysset Storgata/Pløens gate (og ja, jeg synes regjeringskvartalet er avsindig stygt og er veldig for at hele moroa skal rives - med mindre de bytter det ut med noe enda styggere, som det naturligvis er overhengende risiko for. Alt var mye bedre før krigen). Det nærmeste jeg kommer en fornemmelse av hvor Grünerløkka er, er to opplysninger: det er er "nedenfor" Sannergata og "ovenfor" Schous plass. Dessverre viser en kort kikk på kartet at selv om det i og for seg er riktig, så stemmer absolutt ingen av mine forestillinger om hvor disse to stedene er i forhold til, i dette tilfellet, Stortorvet (som jeg, mens jeg stirret på de veldig pene gatelyktene som står rundt torget, innså at er et veldig lite torg). Og da hjelper det faktisk ikke i det hele tatt.

Så, hva har jeg lært? Jo, 1: sjekk hva mer enn rutenummeret som står på trikken. 2: sørg for at lynlåsposen med frossen ost faktisk er låst før du snur den på hodet. Eller bare avstå fra å snu poser opp-ned.