Mens jeg var i kjelleren og lette etter noe jeg ikke fant, fant jeg noe jeg hadde lett etter ifjor sommer, nemlig alle mobilene jeg har hatt siden jeg var 14 (d.v.s. alle unntatt den første, selvfølgelig en 3310), og av ukjente grunner bestemte jeg meg for å ta dem med opp, sortere dem etter alder og legge dem på det allerede rotete skrivebordet. Deretter fortsatte jeg å lete etter det jeg ikke fant, og fant en pose med steiner som jeg trodde hadde forsvunnet da jeg flyttet, og la dem på skrivebordet også. Jeg fant også 20 kr, og fikk en påminnelse om at jeg ikke håndterer noe særlig kontanter lenger i form av litt forvirring rundt hvorvidt dette var en drakme eller escudo fra barndommen, eller gangbar norsk mynt. Pengeglad som jeg er, ble jeg veldig fornøyd da jeg gjenkjente kong Harald. Og jeg har for ordens skyld fremdeles ikke funnet det jeg lette etter (mirakelsvamper jeg vet jeg har, men som hverken er på det åpenbare stedet (sammen med rengjøringsmidlene) eller de mindre åpenbare stedene (i boksen med bruksanvisninger, sammen med gavepapiret, etc.).
Og etterhvert som det led mot kveld på mandag, innså jeg at jeg ikke hadde klart å fullføre noen av punktene på handlingsplanen. Og det var litt rart, for jeg hadde da faktisk gjort en hel del til slutt, hadde jeg ikke? Jeg begynte å telle. Jeg hadde vasket fire kaketiner og fem kakebokser og flyttet en haug med skoesker fra gulvet til toppen av garderobeskapet. Jeg hadde bestilt nytt sengetøy og lagt igjen en del penger hos Royal Design. Jeg hadde ryddet unna 80 % av det som lå strødd utover spisestuebordet, og samlet alt stoffet jeg hadde kjøpt, vasket og latt ligge fremme til kommende syprosjekter i den ene enden av sofaen. Men likevel var det ingen punkter jeg kunne stryke fra lista. Det var litt demotiverende!
Tirsdag og onsdag gjorde jeg dessuten vondt verre ved å dra i hus en hel haug med pakker, og istedenfor å fortsette å rydde vekk det som allerede utgjorde rot, skapte jeg mer rot ved å tømme hylla med sengetøy og håndklær. Det var nemlig mye mer spennende å undersøke om mistanken om at jeg helt fint kunne lempe ut 2/3 av det jeg hadde (takk til Ellos som har sponset meg med gratis tekstiler av særdeles lav kvalitet gjennom flere år), og donere det til klesinnsamlingscontaineren, enn å rydde ferdig noe annet... Og jeg fikk en slags premie for innsatsen også, etter å ha fylt tre bæreposer med tekstiler jeg aldri kommer til å bruke, oppdaget jeg en pute der oppe i skapet. Og jeg har ingen anelse om hvor den kom fra. Det var en ordentlig pute også, en høy syntetpute fra Høie, og den skulle visst både føles som dun og inneholde aloe vera. Sistnevnte opplysning fikk meg til midlertidig å se ut som et stort spørsmålstegn (nei, det finnes absolutt ingen bevis som underbygger den påstanden), så jeg spurte Internett, nærmere bestemt produsentens nettsider, som presenterte påstanden:
"Dette produktet er levert med AloeVera-behandlet trekk - noe som gir en positiv effekt på både kropp og sjel og sinn" (kilde)- I call bullshit. Enhver person som mener at sjel og sinn er to forskjellige ting er etter mitt syn ute og sykler. Sjel er et tullete, religiøst begrep som kun gir mening i en tid der man ikke forsto bæret av hvordan hjernen fungerte, og den eneste funksjonen det har i dagens samfunn, er som et synonym for nettopp sinn. Og uavhengig av det: hvordan skal aloe vera gjøre noe som helst for sjel/sinn? Jeg vet at aloe vera-mafiaen mener at planten hjelper mot absolutt alt, men faktiske studier gir liten eller ingen støtte til disse påstandene, og takket være min bortimot grenseløse nysgjerrighet, vet jeg nå at det i 1988, året som ga verden en fantastisk gave i form av undertegnede, ble publisert en studie med den beskrivende tittelen: "Cervical versus intrauterine insemination of ewes using fresh or frozen semen diluted with aloe vera gel". Så da vet vi det.
 |
| 34-6395 |
Idag har Clas Ohlson feiret 100-årsdagen sin med 25 % rabatt på bortimot alt, så jeg krøp til korset og kjøpte meg en ny pakke flekkfjerningssvamper - altså den tingen jeg har brukt tre dager på å lete etter. Nå har jeg ikke publisert "Ukens CO-dings" på årrekker, men denne er så awesome at jeg har litt lyst til å begynne igjen. Melaminsvamper er som en blanding mellom slipepapir og svamp - den fremstår som en ekstremt tett svamp, og har en svakt slipende effekt. Det betyr at du kan ødelegge overflaten du vasker med den, slik du kan ødelegge det meste med slipende vaskemidler eller en mikrofiberklut. Fordelen med disse svampene, er at du ikke bruker annet enn vann, og at du får vekk det aller meste uten å måtte slite deg ut. Jeg har et litt anstrengt forhold til rengjøring av dusjdørene mine, fordi jeg må holde dem med den ene hånden og skrubbe med den andre, så en ordentlig rengjøringsjobb på den fronten er slitsom og jeg er lat, noe som er en litt dårlig kombinasjon. Det viste seg heldigvis at svampen fikset biffen på noen få minutter, og selv om resultatet ikke var 100 % (jeg lurer av og til på om enkelte av de bittesmå flekkene er en del av glasset, for de var der da jeg flyttet inn, og ingenting biter på dem), har jeg for første gang blanke dusjvegger uten å føle at armene mine har blitt mishandlet på det groveste. Hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar