Renate og diskbänksrealismen

Idag har jeg hatt en bananfilosofisk dag på jobb, og det meste har kretset rundt spørsmålet om hvordan man måler lengden på en banan (vi har en banankasse som visstnok har inneholdt ekstra lange bananer i garderoben). Herunder ser dere en tegning av en banan:

Banan

Hvor lang er den? Vel, den kan måles etter hvor mange tilsvarende bananer man trenger for å dekke en bestemt avstand.

Bananer i lange bananer. Eller en gylden bananmeter

Hvis det krever fire bananer per meter, er bananen 25 cm.
Men man kan jo måle dem langs ryggen også, og da med eller uten stilk. Man kan måle dem på magen, med eller uten stilk, også. Alle fem vil gi svært forskjellige svar.

Warum ist die Banane krumm?

Dette er mektig frustrerende, og selv om OK er ganske sikker på at det er lengden langs ryggen medregnet stilk som gjelder, vet man aldri.
Kan vi leve med det?
Må nok ringe Bama en dag. Men ikke idag.

Jeg har dessuten hentet en bokpakke som bl.a. inneholdt en bok av det svenske språkgeniet Ola Wikander. Og ja, det er en slags inkongruens mellom språk og svensk, særlig for oss nordmenn som vet at svensker snakker norsk med talefeil og har problemer med rettskrivningen. Men jeg tror virkelig at Wikander er en smart fyr, og boken som kom idag, var Orden och Evigheten. En pretensiøs tittel, og det liker jeg! Den er altså på svensk, som jeg, trass i det jeg nettopp skrev, anerkjenner som et ekte språk. Det kan tidvis være pent, men det er veldig forvirrende å lese, ihverfall når hodet mitt ikke vil godta tødler. Det vil heller ikke godta at "disk" liksom skal bety oppvask, når alle vet at en disk er en høy benk, vanligvis i en butikk. Når jeg da leser "diskbänksrealisme", ser jeg for meg en bitteliten bankfilial oppå en stor disk, og lurer på hvor jeg skal putte realismen hen.
Men jeg tror altså at dette er en vettug bok.

Nå er det imidlertid på tide å vende nesen mot en oppgave som skal ferdigskrives og leveres inn.

Farvel så lenge!