søndag 21. mai 2017

Opplagt

Da jeg våknet uthvilt og opplagt i morges, var det opplagt at jeg måtte legge opp de nye buksene mine, og de er nå opplagt.

Og ja, jeg bestemte meg for å skrive et blogginnlegg på bakgrunn av dette.
Men bukser er forvirrende, for hvorfor heter det "et par bukser"? Hvis jeg kjøper meg ny bukse, kjøper jeg meg et klesplagg som dekker underkroppen og har to ben, så om det er én bukse, bør "et par bukser" være to bukser, men det er det jo ikke. Men hvis et par bukser er ett plagg, bør en bukse være et halvt par bukser, men det er naturligvis også feil. På samme måte setter jeg brillene på min nese, ikke brillen, selv om optikerkjeder gjerne averterer med rabatt ved kjøp av ny brille, ikke nye briller. Så om noen kappet meg i to mens jeg bowlet ikledd et par sko, et par sokker, et par bukser, et par briller og en t-skjorte, ville jeg da vært to halve personer i sko, sokk, bukse, brille og en halv t-skjorte? Dette er veldig frustrerende!

Når det er sagt, er jeg veldig glad for at ingen forsøkte å kappe meg i to mens jeg bowlet. Jeg har allerede elendig balanse, og noe sier meg at den ikke akkurat ville blitt bedre om jeg mistet halve meg. Men buksa, den ble bra - når man har vært vertikalt hemmet helt siden alle de andre plutselig var høyere, må man som regel legge opp buksene sine, med mindre man vil gå rundt som en slags usivilisert grobian med istykkertrådte buksebein, slitne oppbretter eller strikker som holder buksebeina oppe (det må gjerne være trendy, men det er ikke noe mindre flaut av den grunn), legger man opp for lange bukser, og jeg har gjort det siden jeg fikk egen symaskin da jeg var 13 (eller i alle fall nesten siden den gang). Jeg har naturligvis lært viktigheten av å gjøre jobben ordentlig av moren min - man får hjelp av en annen person til å brette opp buksebeina til riktig lengde, måler og kontrollerer at bretten er like stor på begge beina, trekker fra antallet millimeter som skal brettes opp, måler og tegner opp med kritt, klipper møysommelig av, syr sikksakk rundt, bretter, kontrollmåler, fester med knappenåler og syr. Min variant, nå som jeg bor for meg selv? La oss oppsummere det slik: ingen knappenåler, ingen kontroll. Øyemål ftw. Totalt anarki!

Og det går veldig greit.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar