Working Class Heroine

Timer jobbet hittil i oktober: 49
---
Nå er jeg no' inni granskauen trøtt! Jobbet fra 9 (ok, 9.15, fordi jeg hadde misforstått og trodde at arbeidsdagen startet 10.00) til 18, og var hjemme i forkant av 19.
Dagen startet med at mamma vekket meg, skjønt helt våken var jeg jo ikke da jeg tvang meg opp av senga, og ut på badet, hvor jeg prøvde å åpne øyene i det sterke lyset. Jeg var ikke helt sikker på om jeg var våken, og mente bestemt at jeg befant meg på London Brigde, som lå på Akershus festning i Praha, som befant seg på svenskegrensa... På London Brigde, som var et hybelkompleks for kaninstudenter, skulle jeg møte Patricia, men hun var dessverre død. Det fortalte en tilfeldig forbipasserende meg, som hadde lest dødsannonsen hennes i avisa. Det var, som den gode leser sikkert forstår utmerket godt, ikke en veldig hyggelig drøm, og en dårlig start på dagen...
Etter omlag 10 minutter ga jeg opp å få blikkkontakt med speilbildet mitt, og gikk inn i stua og prøvde å føre en samtale med mamma. Heldigvis er jeg ganske vant med at hun ikke forstår noe av det jeg sier i halvsøvne, så etter et par håpløse forsøk på å snøvle frem noen usammenhengende argumenter, resignerte jeg, og la meg på gulvet ved siden av Oscar. Så lå jeg med hodet på ham i rundt et kvarter, før mamma vekket meg, og påpekte at jeg begynte å få dårlig tid.

Det var en usedvanlig traurig morgen, og jeg har fremdeles ikke våknet ordentlig.
I morgen må jeg skrive hele kvalifiseringsoppgaven min, for jeg skal jobbe hele mandag ettermiddag. Derfor må jeg legge meg, og håpe at jeg er litt mer opplagt i morgen!

Natta!