søndag 5. september 2010

Første soveromskrig

I natt fikk jeg det endelige beviset: rommet mitt hater meg.
På en måte er det veldig trist og ganske vanskelig å forstå: jeg er glad i rommet, tilbringer mye tid med det, kjøper ting til det og prøver å få det til å ta seg godt ut. Jeg fyller det med musikk (inkludert plystring) og latter. Hva har jeg gjort for å fortjene dette hatet?
Klassisk ertekråke!
Kanskje har det å gjøre med volden - dette rommet har vært mitt primære oppholdsrom i 16 år, og det har i disse årene vært offer for en lang rekke overgrep: maling av vegger, avriving av border. Hardhendt gjennomboring av vegger og opphenging av hyller. Ommøblering. Kanskje er det ikke så rart at det endelig, etter 16 år, fikk nok av meg?
Hevnen kom altså i natt. Jeg sov, slik jeg vanligvis gjør om nettene, og ante fred og ingen fare. Så våknet jeg, satte meg opp i senga og smalt panna hardt inn i den skarpe kanten på den nederste av de nylig opphengte hyllene over senga. Den hylla som fikk sin oppmålte lengde  ut fra beregninger som tilsa at den ville være utenfor min rekkevidde når jeg oppholdt meg i senga.

Da jeg i dag så på hylla jeg hadde blitt angrepet av, syntes det hele umulig: jeg hadde lagt meg øverst ved hodegjerdet (når man er vertikalt hemmet kan man nemlig velge om man vil berøre fotenden med tærne, hodegjerdet med issen eller ligge midt i sengen og ikke nå noen verdens ting. Jeg pleier å ligge helt øverst, og gjerne feilberegne litt, slik at jeg slenger hodet inn i smijernet som utgjør hodegjerdet), og våknet på samme sted neste morgen. Etter den smertefulle kollisjonen i løpet av natten hadde jeg bare sunket tilbake på hodeputen og sovnet igjen, uten å vurdere mulighetene for å endre stilling for å kunne unngå en tilsvarende kollisjon neste gang jeg satte meg opp i senga. Den eneste sannsynlige forklaringen er selvfølgelig at rommet mitt fikk meg til å levitere 20 cm nærmere døra før det vekket meg, påførte meg livsvarige skader og la meg på plass igjen.

Nå har jeg hevnet meg tilbake og pusset ned kantene på hylla. Den er neppe særlig god å skalle i nå heller, men her dreier det seg først og fremst om å bestemme hvor skapet skal stå!

1 kommentar: