Gutten i røyken og andre pariaer

Idag har jeg vært flink og engasjert og alt det der, og lest litt i Aftenposten. Om røyking, røykere og folks holdninger til røykere.
Og jeg er fascinert - mektig fascinert!
Som barn lærer man gjerne toleranse og respekt (mer teori enn praksis), og man lærer om individets rett til å bestemme over seg selv. Man lærer kardemommeloven. Man lærer at man ikke skal stigmatisere eller fordømme.
Ironisk nok er det sannsynligvis det folk bruker mesteparten av fritiden sin på; inngrodde idioter, FRP-ere og en hel haug andre mennesker bruker masse energi på å stigmatisere muslimer. Dersom du er muslim, er du nemlig bare det - du er ikke et tenkende individ, men et instrument for en ond gud, eller noe i den retningen. Derfor er de redde muslimer, og hater dem. Resten av oss står hoderystende på sidelinjen, fordømmer fordømmelsen og understreker hvor mye bedre vi selv er - vi er nemlig sååå tolerante! Men vi stigmatiserer og fordømmer til den store gullmedaljen, alle som en - det er jeg helt sikker på! Homofile, overvektige, grilldresskledde, BI-innrullerte, vi blir alle dømt ut fra hvordan vi fremstår for omverdenen, og tillagt egenskaper og lyter deretter. Undertegnede, f.eks., som tilhører kategorien "overvektig", har ingen impulskontroll og lever ekstremt usunt. Folk har rynket på nesen når de har sett meg, de har pekt og ledd, de har snakket ganske så høyt og tydelig, for å være sikre på at jeg fikk med meg hva de mente om meg og min fremtoning. Det er definitivt ikke gøy å bli stigmatisert!

Men idag var det altså røykerne som var i fokus! Røykere er rusmisbrukere - la oss bare ha det klart. Nikotin er et rusmiddel, i likhet med alkohol, marihuana, heroin (etc, etc), og svært mange mennesker er avhengige av det. Det synes ganske enkelt å være slik med oss mennesker at noen kan tylle i seg hva som helst uten å føle behov for å gjenta det, mens andre blir hekta i det øyeblikket de får den nye substansen på tunga. Noen blir festrøykere, andre blir storrøykere, for å si det på en annen måte.
Rusen gir deg en opptur, avholdenheten er en eneste lang bølgedal. Du vil ha mer! Hvem ønsker egentlig å leve i en bølgedal når de vet at de bare trenger en sigarett, en pris med snus, et skudd, en tur innom et nettkasino eller en sjokoladebit for å komme på topp? Avhengighet er vondt og vanskelig uansett hvilken substans eller ting den er knyttet til.

Også stigmatiserer vi, selvfølgelig, for den som er avhengig mangler selvkontroll. Vedkommende er svak, ubrukelig, ustrukturert, amoralsk, også videre. Vi er alle så utrolig mye bedre selv, ikke sant?
Det kan synes som om avhengighet primært er knyttet til personen selv, og ikke til en bestemt substans - blir man kvitt en, går man ofte over til en annen (f.eks. matavhengige som får snurpet inn magesekken slik at de ikke får tilfredsstilt behovet sitt, og begynner å drikke tett istedenfor, eller eksnarkomane som har møtt Jesus), og dersom man er disponert for noe slikt, er det bare å krysse fingrene for at man finner noe som ikke er så veldig skadelig! Alkoholikere og narkomane som ikke klarer å skjule misbruket, blir begge dømt som samfunnets stooore tapere, og ødelegger gjerne både familieliv, helse, økonomi og utseende gjennom misbruket. Den spill- eller shoppingavhengige ødelegger egen økonomi, og kanskje også familien sin. Den nikotinavhengige ødelegger sin egen helse. Man kan kanskje si at nikotinrus er en snill last; man blir ikke ordentlig høy, man trenger ikke å stjele, lyve eller bedra for å oppnå den, og man skifter ikke personlighet av å ta seg en røyk.
Derfor føler tydeligvis røykerne at de burde være fritatt stigmatisering og offentlig hets, og det er kanhende noe i det - de har en last, som alle andre, og de får klar beskjed på alle bauger og kanter om hvor håpløse de er - de føler seg, slik det står i dagens Aftenposten, som pariaer. Og det er veldig synd, for ingen skal behøve å føle det sånn. Men merk dere det, kjære røykere: det er ikke deres personlighet, utseende eller tilbøyelighet til å nyte en sigarett som får oss til å gå så langt unna dere som mulig når vi venter på bussen eller t-banen sammen. Det er ikke det som får oss til å skule eller vifte misbilligende med hånden foran ansiktet, eller som får oss til å hoste demonstrativt. Det er ikke derfor vi vil ha dere ut av restauranter og vekk fra inngangspartier. Det er ikke det faktum at dere er like svake som resten av oss! Det er røyken, stanken og det faktum at dere gjør resten av oss til passive røykere, og det faktum at så mange av dere synes å gi blaffen i at det plager oss!

Hvilken avhengighet er hardest og mest stigmatisert av røykeren og heroinisten? Det er uten tvil sistnevnte. Likevel ville jeg langt heller stått ved siden av narkomane Nils enn røykende Roger når jeg venter på bussen tidlig en onsdagsmorgen.
Så kjære røykere, dette er kanskje en liten trøst: vi hater dere ikke. Forakten vi evt. viser, er en blanding av bedrevitenhet og et forsøk på å fortrenge egne laster. Når vi som kjenner dere godt ber dere kutte røyken (ja, vi forstår at det er vanskelig), er det ikke fordi vi tror vi er bedre enn dere, eller fordi vi tror vi kan bestemme over livene deres, men fordi vi bryr oss, fordi vi er glade i dere og vil beholde dere i mange år fremover.
Og når vi prøver å forhindre dere fra å dampe oss opp i ansiktet hvorenn vi går i li og fjell, er det fordi dere selv unnlater å vise hensyn, og er like selvrettferdige som en kvisete fjortis med dårlig kroppsholdning, hodetelefoner som lekker mer lyd enn de sender inn i øret og din mest forhatte artist (uansett om det er Bach eller Rihanna) på full guffe fra ipoden.

Så foreta et lite eksperiment neste gang du vil ta deg en blås mens du venter på trikken: finn ut hvilken vei vinden blåser, og still deg opp slik at du ikke blåser røyk mot de andre ventende. Plasser deg et lite stykke unna, slik at lukten ikke sjenerer. Kast fra deg sigaretten et halvt minutt før trikken når holdeplassen, slik at du ikke forgifter medpassasjerene dine ved påstigning. Gnums litt tyggegummi eller ta en pastill, slik at du ikke sjenerer sidekameraten. Det skal neppe mer til!