onsdag 31. mars 2010

Gutten i røyken og andre pariaer

Idag har jeg vært flink og engasjert og alt det der, og lest litt i Aftenposten. Om røyking, røykere og folks holdninger til røykere.
Og jeg er fascinert - mektig fascinert!
Som barn lærer man gjerne toleranse og respekt (mer teori enn praksis), og man lærer om individets rett til å bestemme over seg selv. Man lærer kardemommeloven. Man lærer at man ikke skal stigmatisere eller fordømme.
Ironisk nok er det sannsynligvis det folk bruker mesteparten av fritiden sin på; inngrodde idioter, FRP-ere og en hel haug andre mennesker bruker masse energi på å stigmatisere muslimer. Dersom du er muslim, er du nemlig bare det - du er ikke et tenkende individ, men et instrument for en ond gud, eller noe i den retningen. Derfor er de redde muslimer, og hater dem. Resten av oss står hoderystende på sidelinjen, fordømmer fordømmelsen og understreker hvor mye bedre vi selv er - vi er nemlig sååå tolerante! Men vi stigmatiserer og fordømmer til den store gullmedaljen, alle som en - det er jeg helt sikker på! Homofile, overvektige, grilldresskledde, BI-innrullerte, vi blir alle dømt ut fra hvordan vi fremstår for omverdenen, og tillagt egenskaper og lyter deretter. Undertegnede, f.eks., som tilhører kategorien "overvektig", har ingen impulskontroll og lever ekstremt usunt. Folk har rynket på nesen når de har sett meg, de har pekt og ledd, de har snakket ganske så høyt og tydelig, for å være sikre på at jeg fikk med meg hva de mente om meg og min fremtoning. Det er definitivt ikke gøy å bli stigmatisert!

Men idag var det altså røykerne som var i fokus! Røykere er rusmisbrukere - la oss bare ha det klart. Nikotin er et rusmiddel, i likhet med alkohol, marihuana, heroin (etc, etc), og svært mange mennesker er avhengige av det. Det synes ganske enkelt å være slik med oss mennesker at noen kan tylle i seg hva som helst uten å føle behov for å gjenta det, mens andre blir hekta i det øyeblikket de får den nye substansen på tunga. Noen blir festrøykere, andre blir storrøykere, for å si det på en annen måte.
Rusen gir deg en opptur, avholdenheten er en eneste lang bølgedal. Du vil ha mer! Hvem ønsker egentlig å leve i en bølgedal når de vet at de bare trenger en sigarett, en pris med snus, et skudd, en tur innom et nettkasino eller en sjokoladebit for å komme på topp? Avhengighet er vondt og vanskelig uansett hvilken substans eller ting den er knyttet til.

Også stigmatiserer vi, selvfølgelig, for den som er avhengig mangler selvkontroll. Vedkommende er svak, ubrukelig, ustrukturert, amoralsk, også videre. Vi er alle så utrolig mye bedre selv, ikke sant?
Det kan synes som om avhengighet primært er knyttet til personen selv, og ikke til en bestemt substans - blir man kvitt en, går man ofte over til en annen (f.eks. matavhengige som får snurpet inn magesekken slik at de ikke får tilfredsstilt behovet sitt, og begynner å drikke tett istedenfor, eller eksnarkomane som har møtt Jesus), og dersom man er disponert for noe slikt, er det bare å krysse fingrene for at man finner noe som ikke er så veldig skadelig! Alkoholikere og narkomane som ikke klarer å skjule misbruket, blir begge dømt som samfunnets stooore tapere, og ødelegger gjerne både familieliv, helse, økonomi og utseende gjennom misbruket. Den spill- eller shoppingavhengige ødelegger egen økonomi, og kanskje også familien sin. Den nikotinavhengige ødelegger sin egen helse. Man kan kanskje si at nikotinrus er en snill last; man blir ikke ordentlig høy, man trenger ikke å stjele, lyve eller bedra for å oppnå den, og man skifter ikke personlighet av å ta seg en røyk.
Derfor føler tydeligvis røykerne at de burde være fritatt stigmatisering og offentlig hets, og det er kanhende noe i det - de har en last, som alle andre, og de får klar beskjed på alle bauger og kanter om hvor håpløse de er - de føler seg, slik det står i dagens Aftenposten, som pariaer. Og det er veldig synd, for ingen skal behøve å føle det sånn. Men merk dere det, kjære røykere: det er ikke deres personlighet, utseende eller tilbøyelighet til å nyte en sigarett som får oss til å gå så langt unna dere som mulig når vi venter på bussen eller t-banen sammen. Det er ikke det som får oss til å skule eller vifte misbilligende med hånden foran ansiktet, eller som får oss til å hoste demonstrativt. Det er ikke derfor vi vil ha dere ut av restauranter og vekk fra inngangspartier. Det er ikke det faktum at dere er like svake som resten av oss! Det er røyken, stanken og det faktum at dere gjør resten av oss til passive røykere, og det faktum at så mange av dere synes å gi blaffen i at det plager oss!

Hvilken avhengighet er hardest og mest stigmatisert av røykeren og heroinisten? Det er uten tvil sistnevnte. Likevel ville jeg langt heller stått ved siden av narkomane Nils enn røykende Roger når jeg venter på bussen tidlig en onsdagsmorgen.
Så kjære røykere, dette er kanskje en liten trøst: vi hater dere ikke. Forakten vi evt. viser, er en blanding av bedrevitenhet og et forsøk på å fortrenge egne laster. Når vi som kjenner dere godt ber dere kutte røyken (ja, vi forstår at det er vanskelig), er det ikke fordi vi tror vi er bedre enn dere, eller fordi vi tror vi kan bestemme over livene deres, men fordi vi bryr oss, fordi vi er glade i dere og vil beholde dere i mange år fremover.
Og når vi prøver å forhindre dere fra å dampe oss opp i ansiktet hvorenn vi går i li og fjell, er det fordi dere selv unnlater å vise hensyn, og er like selvrettferdige som en kvisete fjortis med dårlig kroppsholdning, hodetelefoner som lekker mer lyd enn de sender inn i øret og din mest forhatte artist (uansett om det er Bach eller Rihanna) på full guffe fra ipoden.

Så foreta et lite eksperiment neste gang du vil ta deg en blås mens du venter på trikken: finn ut hvilken vei vinden blåser, og still deg opp slik at du ikke blåser røyk mot de andre ventende. Plasser deg et lite stykke unna, slik at lukten ikke sjenerer. Kast fra deg sigaretten et halvt minutt før trikken når holdeplassen, slik at du ikke forgifter medpassasjerene dine ved påstigning. Gnums litt tyggegummi eller ta en pastill, slik at du ikke sjenerer sidekameraten. Det skal neppe mer til!

tirsdag 30. mars 2010

400 Slag

Nok en formiddag forsvant i praksis i det blå, og jeg må være litt effektiv før jeg stikker på jobb... Prøver å utnytte de siste minuttene foran skjermen til noe konstruktivt, men "Følg Kaldet" er som en teflonstekepanne og jeg er som biffen som forsøker å feste seg, uten hell... jeg bare glir bort, og hører på Kents "400 slag" på repeat og stirrer på den nydelige ipod-dockingstasjonen jeg kjøpte hos Clas, og som er elegant plassert på bassboksen til de små ekstrahøyttalerne som etter planen skal kunne kobles til dataen med et USB-lydkort (ettersom de vanlige høyttalerne er koblet til via usb, har jeg funnet ut at det kanskje fungerer å koble begge til dersom jeg kobler slik... fullt mulig at det ikke går, i såfall får jeg finne på noe annet lurt...). Bassboksen står ihvertfall mellom de to dataskjermene, så ipoden har virkelig fått hedersplassen!

Skal prøve å huske å bestille ny ekstern harddisk fra DustinHome ikveld, er blitt litt forelsket i en halvannen terrabyte stor sak fra seagate, og begynner å få akutt behov for et sted å gjøre av resten av mkv-kopiene av filmsamlingen, nå som 1tb-skjønnheten jeg kjøpte hos Clas er stappfull...

Tiden er ute - pling - og jeg må løpe ut med bikkja!

søndag 28. mars 2010

Dagens digresjon

Igår hadde jeg det gøygøygøy! (Det der høres sannsynligvis litt morsommere ut dersom man som jeg har vokst opp med Ole Brumm-filmen om overraskelsesselskapet for Kristoffer-Robin og "den beste gaven et barn kan få", Bruno. Så jeg synes det er gøy.) Var altså på bowling igår, etterfulgt av en nyyydelig middag på Big Horn Steakhouse (jf reklamen var det sikkert ut-med-jobben-biff vi fikk servert), og det hele kunne knapt vært bedre!
Jeg har forøvrig fått bekreftet at jeg er en elendig bowler... Men noen må jo være dårligst også?

Idag er alt meget mer moderat - våknet opp med vondt i hodet (ironisk at de som ikke drikker skal få vondt i hodet...), og prøver å være flink og skrive oppgave - nå har jeg snart sittet foran PC-skjermen i to og en halv time, og jeg har ennå ikke begynt, men det kommer snart... Har imidlertid fått opp selve dokumentet, klaget litt til Therese over diktet jeg skal tolke, bestilt Pirates of the Caribbean på Blu-Ray fra britiske Amazon (ettersom de trekker fra moms eller noe sånt på bestillinger til Norge, kom samleutgivelsen med alle tre filmene på omtrent 190kr, og jeg slipper dermed å betale norsk moms:-) Det liker vi selvfølgelig ekstremt godt! I tillegg bestilte jeg New Moon på Blu-Ray, og skammer meg litt (men altså ikke nok til ikke å blogge om det). Jeg har nemlig et veldig problematisk forhold til hele Twilight-serien, og bruker ganske mye energi på å snakke dritt om den; jeg ble anbefalt bøkene før jul i 2007 (skrev om første bok her), og leste de tre første i en jafs, og deretter den siste så fort den ble gitt ut. Og jeg skal ikke nekte for at jeg ble sjarmert! Bøkene er søte, de, trass den konstante maltrakteringen av vampyrmyten, det søtladne og klissete språket og den konstante overdramatiseringen... For ikke å snakke om all tyvlåningen fra Anne Rice, "Tuck Everlasting" og diverse andre fortellinger. Det eneste originale ved Twilight-bøkene, er de skinnende vampyrene uten næringsvett... Men som sagt, søt historie. Underholdende.
Så ble alle 14-åringene hysteriske, film nummer 1 ble laget, og alle de nevnte fjortisene ble plutselig overbevist om at Robert Pattinson var kjekk. Det er synd på sånne... Og jeg skal ikke nekte for at jeg kjøpte filmen på DVD - dette er serien jeg elsker å hate! For å fornærme (sic) den, har jeg plassert den mellom "Dark prince" (et ærlig, men mislykket forsøk på å lage en B-film om den virkelige Dracula) og "Noe helt annet" (KLMs komiske og rare vampyrfilm) i DVD-samlingen, men de egentlige fornærmede er nok saktens de nylig nevnte naboene...
Jeg rakk aldri å se "New Moon" på kino, og det er i og for seg greit, ettersom jeg som regel går glipp av alt av kinofilmer, men den må like fullt sees, og da er det vel best at det skjer i høydefinisjonsformat?

Som et ledd i forberedelsene til semesteroppgaven i morfologi og syntaks, investerer jeg nå i svenskbøker, og skal straks sende min bestilling av Svenska akademiens språklära og Norstedts norsk-svenska ordbok inn til Capris. Det er egentlig ganske imponerende å kunne få to slike bøker til 445kr, men det svir likevel i studentlommeboka... CDon har forresten begge bøkene billigere, bare synd at de, i motsetning til Capris, tar betalt for porto selv om man handler for større summer (ja, jeg sparte, hold dere fast, to kroner på å handle portofritt hos Capris. Trommehvirvel, takk!). Her skjer ting i sanntid, gitt - det blir bestilling hos CDon - da kan jeg nemlig bestille "The Mest of Øystein og Rune" på DVD, og late som om jeg slipper å betale porto! Veldig dårlig økonomi, dette her, men jeg har fremdeles ikke kommet over "Øystein og meg"-perlene "Taxikø" (etter melodien til "that's the way (I like it)": taxikø, ohå, aha, vi haiker, ohå, aha) og "Lim på hatten" (etter melodien til "You can leave your hat on"), og håper nå desperat å få et gjensyn med dem på denne DVD-en... Jada, jeg vet jeg er litt rar...

Nå har det snart gått enda en time, og jeg får prøve å vende oppmerksomheten mot Wergeland - eller, nei, jeg må visst vente til etter middag, for nå må jeg lufte bikkja! Typisk...:-P

fredag 26. mars 2010

Den første hestehov...

Fant jeg igår (fiiine bildet)! Jeg fant faktisk flere, og det gjorde meg veldig, veldig glad! Jeg simpelthen elsker markblomster, og skal på død og liv ned de bratteste skråninger for å plukke en bukett hestehov, eller balansere på en vaklevoren stokk på jakt etter bekkeblom. Uti juni begynner både mamma og jeg å bli litt sånn småallergiske av alle blomstene, så da erklærer jeg gjerne blomstersankingstiden for over, sånn omtrent.
Det beste som finnes, er forøvrig forglemmegei! Elsker dem!

Vet ikke om noen har lagt merke til det, men bloggen har fått seg en skikkelig overhaling, og er nå tilgjengelig via domenet digresjonsbloggen.com. Det er litt snasent, eller hva?
Imorgen skal jeg ut og leke med kollegaene mine (wheeee!), men nå er det Hærland og Lyngbø!

onsdag 24. mars 2010

60 m from popular opinion...

... sier wii-en min at jeg er! Det er i og for seg sikkert en fin distanse, men det hadde kanhende vært greit om man fikk vite om det var mye eller lite? Takk og lov er de fleste enige med meg om at ketchup er bedre på hamburger enn sennep - så da står nok verden til påske:-)

Nå har jeg importert de gamle blogginnleggene mine, slik at alt kommer på ett sted, og det liker jeg svært godt!

Applikasjonsmani - en historie fra virkeligheten:-P

Jeg har fått æren av å være hundevakt ut morgendagen, og det er muligens derfor jeg sitter foran PC-en med Roxette som bakgrunnsmusikk og laster ned flere applikasjoner til iPoden?
Føler meg litt umotivert til å lese mer om Wergeland akkurat nå, og da er det så uendelig mye mer fristende å finne flere metoder for å få de 35 min mellom hjemme og Blindern til å virke kortere. For det meste går det i Jeg har tydeligvis 71 applikasjoner på den lille bestevennen min, men de fleste tar bare opp plass... De fyller tomrommene i iPodens liv, om du vil! De applikasjonene jeg vanligvis koser meg med på vei til og fra jobb og auditorier er Sudoku (fantastisk gratisvariant), Mobile Snake (den gode gamle snake-varianten fra oldtidens Nokia-telefoner! Genialt!) og PianoMan (skal liksom lære meg å spille piano. Den gjør neppe det, men det er morsomt å prøve å holde tritt gjennom et utdrag av Bolero eller Für Elise!). Beleilige snarveisapplikasjoner (optimalisert grensesnitt for iPhone/iPod) er Wikipanion, Google Mobile App, Yr.no og imdb, og hvordan klarte jeg meg uten Dropbox, som gir tilgang til filene jeg deler mellom datamaskinene mine? Applikasjonen har til og med mulighet for å favorittstemple enkeltfiler, slik at de blir tilgjengelige når man ikke har nett-tilgang!:-D
Også MiniPiano er genialt (jeg er ikke helt tonedøv, har jeg funnet ut, og elsker å prøve å høre meg frem til hvordan sanger spilles), og SoundHound (tidl. Midomi) er en fryd når man nynner på en sang man ikke husker teksten til. Eucalyptus lar meg laste ned bøker fra Project Gutenberg, og omformaterer dem slik at de faktisk blir delikate og lesbare, Currency er en snasen valutakonvertør, RemotePad kan, sammenkoblet med en datamaskin, fungere som touchpad (snasent!), World 9 er verdens mest meningsløse applikasjon (lager super mario-lyder når du hopper), FamViewer og GedView leser gedcomfiler (slektsforskning!), Clz Books er synkronisert med bokdatabasen min og Alarm Tunes Lite gir meg muligheten til å vekkes av Viktor Klimenkos versjon av Stenka Razin.
Nå gleder jeg meg til å prøve spillene Bookworm og Bejeweled 2 (visste ikke at sistnevnte fantes som applikasjon - ble lukkeleg som berre det!)

svensk(e)frelst

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg er blitt forelsket i vårt naboland i øst. Hysj, ikke si det videre - jeg er fremdeles ikke helt sikker på om jeg vil vedgå det...
Alt er UiOs skyld. Og Clas Ohlsons!
Det begynte så smått da jeg tok NOR1100 (norsk grammatikk, med litt svensk og dansk innimellom) for et par semestre siden, før det tok seg opp i år med (nordisk) morfologi og syntaks og en fordypning i en artikkel om de syntaktiske forskjellene mellom norsk og svensk. Så fulgte helgens studietur til Stockholm, hvor jeg ble helfrelst! Stockholm er faktisk en europeisk storby - den har sjel, historie og selvrespekt, slik London, Edinburgh, Sevilla og Praha (m.m.) har. Det svir litt når byen sammenlignet med Oslo ikke er så veldig gammel, og at den bare befinner seg 8 timers kjøring fra Tiggerstaden... Misforstå meg rett: jeg elsker Oslo betingelsesløst, men det hindrer meg ikke i å se at størsteparten av byen er sjelløs, kald og uendelig kjedelig!
Nå står forøvrig snart en semesteroppgave i grammatikk foran meg, og jeg skal der sammenligne genustilordning i svensk og norsk, og misbruke mine svenske kollegaers tid, dersom de lar meg få lov! Mellom oppgaven og meg står en kvalifiseringsoppgave i nordisk litteratur, og jeg sitter følgelig krumbøyd over Wergeland idag, og bestiller samtidig ordbøker til semesteroppgaveskrivingen (og blogger!) samtidig... Kanskje jeg kan bli norskprofessor ved et svensk universitet en gang i fremtiden? Det hadde vært saker, det!